For 167. gang ble Rørosmartnan åpnet for et par uker siden. Jeg var tilstede og fikk både med meg talen fra Røros’ nye og unge ordfører Isak Veierud Busch, Rørossangen fremført av Aina Sandnes Røste og Dag Harald Bakken på vokal, Martin Løvø på fele, Erik Roll på gitar (meget overraskende gitarsolo mot slutten, må jeg si) og Jo Ryen på tangenter. Det var joik fremført av Jon Henrik Fjällgren og offisiell åpningstale av næringsminister Iselin Nybø.
Ordføreren taler 
Rørosmartnans aller største høydepunkt for mange er heste-ekvipasjerne anført av forbønder og lasskjørere. I år var det vel over åtti av dem og mange har reist på gamlemåten i mange dager for å komme frem til Bergstaden Røros. For et skue! Helt fantastisk!
Jeg har vært på Røros i anledning en pressetur som er arrangert for internasjonale journalister som er i Trondheim for å overvære offentliggjøringen av den nordiske michelinguiden. Vi startet med en utflukt til Hitra med besøk på Dalpro og så skalldyrbonanza på Hopsjøbrygga. Så deltok vi på vandring blant Trondheims små kulinariske skatter før det storslåtte Michelinshowet i Olavshallen og påfølgende fest på Britannia Hotel. Les alt om det her.
Rørosmartnan handler om handel og det er også derfor det kommer over 150 tilreisende til martnan for å selge varene sine, slik man har gjort i alle de år. Jeg elsker å gå rundt i de små gatene og se på alt som selges. Det er gamle kaffekverner og vaffeljern, ferdigsmurte lefser, fantastiske produkter fra Rørosrein, skinnfeller fra sau og rein og mye mer.
Før… 
…etter
Men så har vi også noen overraskelser som helstekt gris som lukter så fristende og får folk til å sperre øynene opp. Og for ikke å nevne sausehodet som sakte brennes over åpen ild. Dette er metoden man bruker for å lage smalahoved – spesialiteten fra Vestlandet.
Alle serveringsstedene tyter over av kaffetørste og tørste folk som har kommet til Røros for å kose seg. Det går i tradisjonsmat og lokal drikke. Jeg prøver den lokale spesialiteten pjalt for første gang. Tenk. Jeg har vært på Røros mange ganger i barndommen uten å ha smakt pjalt. For en skandale!
Hva er pjalt, sier du?
Jo, det skal jeg fortelle deg. Det er en mellomting mellom sveler og polarbrød. Det lages ofte av kulturmelk eller den lokale spesialiteten Tjukkmjølk. Så smøres de nystekte kakene med godt smør før man legger skiver av brunost på toppen. Perfekt mat til kaffe, kan jeg si deg.
Anbefaler deg en tur innom Kaffestuggu (som er Røros’ eldste kafé) hvis du svinger innom Røros, og det bør du gjøre enten det er Rørosmartan (en uke i februar) eller ellers på året.
Kunst… 
….og kultur
En tur innom Røros betyr også en tur innom Røros Tweed for å se på de vakre pleddene som lages der. Kommer man ut derfra uten å handle? Det skal godt gjøres og ingen av oss som var med på presseturen klarte å styre oss. Det ble pledd med til både Oslo og New York. Dette er kvalitetsprodukter som er laget av 100% norsk ull. Klart det vil slå an hjemme.
Ikke langt fra Røros tweed ligger Rørosmeieriet. Dette økologiske meieriet har jeg et samarbeid med på bloggen og da var det ekstra gøy å endelig få sett hvordan de jobber og ikke minst få hilse ordentlig på Lars-Eric Granqvist som jeg har mailet og snakket med på telefon så mange ganger.
Fyll opp melkeflasken din her. 
Smørform
Jeg kan ikke legge skjul på at jeg er avhengig av rørossmør og rørosrømme, og dette sier jeg ikke fordi jeg jobber med dem. Kall det reklame eller hva du vil, men ingen har betalt meg for å si dette. Jeg vet at det er andre som føler akkurat det samme etter å ha prøvd produktene.
Tannsmør 
Lars-Eric serverer små, tykke pannekaker med smør skåret med ostehøvl. Det er så genialt og syndig. Og selvsagt selger de osthøvler som er perfekte til dette bruket i butikken. Danskene kaller det «Tannsmør» for du vil etterlate tannmerker når du biter igjennom smøret. Jeg synes vi kan adoptere det uttrykket, for det er akkurat det som skjer. Tennene setter merker.
Rørosmeieriet har store planer med å lage et ekte opplevelsessenter, og dette får vi se mer til når det står ferdig en eller annen gang i år.
Siste stopp på programmet er Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk som har en ambisjon om å bli blant de ledende håndverksbryggeriene i Norge. Bryggeriet og mineralfabrikken har holdt på i evigheter, men det var i 2013 de startet en slags ny tidalder.
Med slagordet «Brygga rakrygga» har de kommet opp med kreative og morsomme navn og tekster på produktene sine: Pils out, The Bayer and the Beast og Santa’s Malty Helper er noen av titlene som man må humre over. Det er designbyrået Headspin som står for den moderne og lekre designet på produktene.
Brus med ekte ingredienser 
Men det er ikke bare øl som brygges i lokalene på Røros. Frank Norvik viser oss utvalget av perlende og alkoholfrie drikker laget på naturlige, håndplukkede ingredienser fra nærmiljøet som blåbær, rabarbra og tyttebær.
Frank Norvik 
Det brygger opp til snøstorm utenfor og vi kan vel trygt si at vi har vært innom i alle fall tre årstider i løpet av de timene vi har vært på Røros. Vi skulle gjerne blitt over og satt oss foran peisen på Røros Hotell, slik jeg har gjort mange ganger i barndommen, men pliktene kaller og vi må komme oss opp til Trondheim før mørket kommer.
Til info: Jeg var invitert til Trondheim av den nordiske Michelinguiden og Visit Trondheim. Takk til Britannia Hotel for overnatting.
