Europa nostalgi pressetur Reise Sverige Vest-Sverige

Jakten på fika-kulturen

mai 21, 2017

Svenskene har noe vi ikke har. De har fika. Men hva i huleste er det?
Jeg måtte til Sveriges egen fikahovedstad, Alingsås, for å finne ut av det.

Er fika noe man gjør? Er det en ting? Er det en tilstand? Er det kun kaffe eller er det kanelbolle?

Det er etter det jeg har skjønt, en handling. Å fika er å møtes. Legge bort arbeidet eller det man holder på med og så ta seg en pause med venner eller kolleger. Koble av. Det er en sosial handling. Det er ofte kaffe inn i bildet. Og noen ganger vanker det både kanelboller, kringle, småkake eller en sjokoladebit. Men det kan like gjerne være en matbit som et stykke smørbrød. Forvirret? Det var jeg også.

Det tok meg tre dager på rundreise i Vest-Sverige å forstå hva fika er. Jeg har spurt og spurt. Svenskene har vært unnvikende. Som om det er en hemmelighet de vil beholde selv. Ingen har klart å fortelle det med en klar setning hva fika er. Så hva er egentlig fika?
Man må selv oppleve det.

Jeg har vært med på fikavandring i Alingsås. Byen kaller seg for Sveriges fikahovedstad fordi dette er byen med flest kaféer i forhold til innbyggertall i hele Sverige. Og fika handler om kaféene. La oss gå tilbake i historien:

Et lite wienerbrød.

Alingsås er også kjent som en tekstilby. Hit kom mange mennesker med forskjellige nasjonaliteter for å jobbe på byens tekstilfabrikker. Flere av arbeiderne kom fra land der det er vanlig å møtes på kafé. Etterspørselen gjorde at det åpnet bakerier, konditorier og kaféer i byen. Folk bodde trangt og trengte steder å sosialisere seg. Her drakk man kaffe og snakket om viktige ting.

Å drikke kaffe blir man skjerpet av sa man før i tiden. Kaféer ble kalt Penny Universities i Storbritannia. Det kostet en penny for en kopp kaffe og med den fikk man gjerne både interessante samtaler og kunnskap. Disse var en klar kontrast til pubene der man drakk øl og sprit og ble sløvet.

Alingsås – The Capital of Fika.

Kaffe var en så viktig handelsvare og nødvendighet for folk over store deler av verden. Et eksempel på hvor viktig det var finner vi i denne historien fra Istanbul i 1475 der en kvinne fikk innvilget skillsmisse fordi mannen ikke klarte å fremskaffe den månedlige kaffekvoten. Han var ikke egnet som ektemann.
Kirken var først skeptisk til kaffen og dens effekt. Senere brukte munker kaffe for å holde seg våken under bønn.
I Sverige i 1658 ble det første halvkiloet med kaffe innført gjennom tollen i Gøteborg. Apotekene var stedet man kjøpte kaffe.

Vi drikker mengder med kaffe i Norden. På førsteplass på verdensbasis er det Finland som troner listen, med Sverige og Norge på andre og tredjeplass.

På 1800-tallet ble kaffen så populær og den var nær ved å utkonkurrerte spritbransjen. Potetbøndene (som produserte sprit) protesterte og ville ha kaffen forbudt fordi de mistet inntekt av det sviktende spritsalget. Litt bakvendt i forhold til den verden vi lever i nå.

Kaffen endte med å redde den svenske folkehelsen, selv om man fant en fin måte å kombinere kaffe og sprit på: Vi kjenner den som karsk. Man putter en mynt i koppen og heller på kaffe til man ikke ser mynten. Så heller man på sprit til man igjen ser mynten. Som trønder kjenner jeg jo godt til denne drikken.

Pikekyss

Da det sto på som verst mellom kaffedrankerne og spritbøndene ble det utviklet egne koder for kaffetilhengerne som de brukte da de gikk på kafé . Man kunne si: ”Te av den ekte brune sorten” eller ”Velkommen inn i det neste rommet og treff en kjær venn”. En kjær venn var da kaffe. 
Svenske kvinner på 1700-tallet hadde også behov for å sosialisere seg. De ville også drikke kaffe og slarve. Det oppsto det man kalte Kafferep. Dette ble en slags hjemmekafé der kvinner møttes og rev tekstiler i strimler som igjen skulle veves med. Der drakk man kaffe og spiste syv sorter småkaker. Senere, på 1940-tallet ble det mer kake og kaffe og mindre riving av stoffer.

Fika er både et verb og et substantiv. Å fika er selve handlingen, mens fika også er selve seansen, eller pausen, men også ingrediensene som inngår i en fikapause, altså kaffe og eller maten/kakene. Dette må ikke forveksles med frokost, lunsj eller middag. Fika kommer i tillegg….
På svenske arbeidsplasser fikar man formiddag og ettermiddag hele uken. Mange viktige beslutninger tas rundt fikabordet. På folkemunne sies det at en god fika kan være bedre enn en viktig email.
Utenriksminister Margot Wallström klarte faktisk å innføre fikapause i FN’s sikkerhetsråd. Hun mente at man trengte en time out der man kunne slappe av i hodet og forberede seg for en viktig avgjørelse.
Som oftest fikar man med kaffe og prat. På fredager er det vanlig med en kringle eller noe annet søtt. Vi kan overføre dette til fredagsvaffelen i kantina her hjemme. Sånn sett fikar vi også litt i Norge.

Nerdete Fika-facts:
Hver svenske fikar 268 timer per år på arbeidsplassen. En fikapause varer i gjennomsnitt 14 minutter. Menn tar oftere fikapause, mens kvinner sitter lenger.

Nå til fika i praksis. På denne turen, arrangert av Visit Sweden var vi med på utdrag fra disse tre Fika-turene som finnes bare i Vest-Sverige.
• Fikavandring i kafébyen Alingsås. Dette er stedene vi var innom:

Fika på Café Gøta.

Café Gøta er an av de eldste kaféene i Alingsås. Her fikk vi kanelbolle og en rugbrødskive med rødbetesalat og kjøttboller. Fika kan som nevnt også være saltmat, men man avslutter gjerne med noe søtt.

Neste  stopp: Café Viola er også en av de eldste kaféene i Alingsås.

Rekesmørbrød på Café Viola.

Nygrens café ligger i en deilig bakgård. Den kjente naturforskeren Carl von Linné bodde i denne gården i sin tid. Han uttrykte ” Det duftet godt av kanelboller her”, noe som egentlig ikke var helt sant da han bodde så og si over en stall, men årsaken til at han sa det var at han visstnok fikk servert kanelboller på rommet hver dag. En god kanelbolle kan jo kammuflere selv den slemmeste lukt.

Denne boken har solgt i 3,5 millioner eksemplarer.

Hos Ekstedts Bageri & Café får du de berømte syv sorter småkaker som originalt er med i den klassiske kafferep.

Kafékulturen døde nesten bort på 1960-tallet da Lennart Hyland dukket opp på tv og folk holdt seg hjemme på kveldene. Et av konditoriene som slet var Ljungsblads konditori. Dette er et ekte konditori slik vi kjenner det. Her fikk vi servert den berømte prinsessetorta’n med krem, vaniljekrem, bringebær og marsipan.

Fikavandringen i Alingsås er over og vi setter nesen mot neste fikatur:

• Gullkantet fikavandring:

Esti

Vi besøker en helt fantastisk kafé. Esti Bönor & Bröd ligger i den lille byen Vara. De serverer lokal mat og drikke fra Vest-Sverige. Ingrediensene spiller førstefiolin og presentasjonen er helt min stil. Deilig delemat av de fresheste ingredienser. Maten er seriøst god og innbydende. Melder du deg på Gullkantet fikavandring får du mat og kaffecupping hos Esti (som betyr å være på esperanto – verdensspråket som forsvant før det egentlig ble brukt).

Etter denne deilige lunsjen er det tid for fika på Sveriges beste konditori, Conditori Nordpolen.
Stedet ligger fem minutter unna Esti, så dette er en fin kombo. Her møter vi Per Larsson og han lærer oss å lage marsipanroser.

Det kjente konditoriet er et gammeldags og ærverdig sted med et høyst malplassert navn. Men det er en story til det meste i livet og navnet refererer rett og slett til en vitenskapsmann som bodde i området som planla å reise med luftballong til Nordpolen. Salomon August Andrée, som han het,  fikk utrolig nok støtte til ekspedisjonen og tok med seg to andre på turen. Den mislyktes og i 1903 ble de meldt savnet. På dette tidspunktet åpnet to søstre, Alma og Alvida en nykterhetskafé for å gi avholdsfolket et alternativ sted å gå ut enn pubene. Navnet ble Nordpolen som en hyllest til den savnede ekspedisjonen.

Per Larsson er av ekte konditorfamilie og hans bestemor, Svea, åpnet i sin tid et lite bakeri. Pers far jobber daglig i konditoriet.

Nok fika. Nå drar vi på slottsovernatting.

Bjertorp Slott.

Vi ankommer herlige Bjertorp Slott,  Sveriges yngste slott i jugendstil der vi overnatter og spiser middag og frokost. Her tar kjøkkensjef Stephen Rowe godt vare på deg. Jeg er heldig å ha besøkt slottet før, men dette er første gang jeg bor her. Stephen lager rafinert svensk husmannskost og bruker råvarer fra hele 38 lokale produsenter.

Etter en god frokost med hjemmebakt brød og alt det gode som hører med på en slottsfrokost er vi klare for mer fika. Vi skal til Lidköping og der får du også en egen fikatur.

• Fikatur i Lidköping med blant annet et besøk på fantastiske Rörstrand Museum. Hvem trenger ikke pent porselen når man skal spise fika? Vi fikk en omvisning i museet der vi lærte om porselenets historie. Veldig interessant.

Rörstrand Museum

Vi fikk også prøve oss som keramikere på Lera Med Mera. 

Keramikkseansen gikk vel egentlig ikke så fryktelig bra for min del. Etter tre forsøk fikk jeg laget noe som lignet en vase. NB: mitt “verk” er ikke avbildet her.

Etter alt dette blir vi igjen sultne og vi spiser ekte husmannskost på Mellbygatans ost & delikatesser.

Wallenbergare med erter, tyttebær og potetpuré. Fantastisk godt.

Rett nede i gaten ligger et fantastisk sjarmerende konditori: Garströms Conditori er en reise i tid. Få det med deg hvis du er på disse traktene.

Etter dette er det på tide med mer fika, eller hur?

Victoriahuset ved Läckö Slott er et lite hotell helt nede i Vänerns vannkant. Jeg har bodd her før og jeg setter stor pris på stillheten man opplever her. Dessuten har de en fabelaktig restaurant på huset. Hvita hjorten er en økologisk perle. Råvarene får de fra slottshaven på Läckö Slott og fra lokale leverandører. Fisken er fra Vänern og naturcideren fra nabogården.

Läckö-kringle. Syndig godt. Butterdeig, melis, marmelade…

Etter en liten fikapause blir vi med slottsgartner Simon Irvine og kjøkkensjef Stefan ut i kjøkkenhaven.

Simon er veganer, men har ennå ikke fått seg til å kaste skinnskoene og ullgenseren. – man kaster ikke klærne sine.

Kjøkkensjef Stefan speider etter spiselige vekster til kveldens middag.

Et brett med godsaker: Vildfanget laks, syltet løk, løyrom, eggekrem, fritert svartkål, majones, svartrot, purreløk og engsyre.

Kveldens måltid blir en fest for gane og øyne. Jeg elsker Stefans matstil og måten han bruker lokale råvarer. Vi får til og med smake på hans hjemmelagde snaps laget på merian fra kjøkkenhavnen. Fantastisk.

God morgen!

Frokosten på Hvita hjorten er verdt å stå opp tidlig for.

Nystekte vafler med blåbær og krem.

Min fikatur er over og kroppen min dirrer av sukkersjokk. Det har vært vel verdt det! Alt dette kan du også oppleve. Håper du ble inspirert til å reise over grensen og oppleve den flotte fika-kulturen. Det er kun få timer unna i bil fra Oslo.

Hvordan fikar man så i storbyen? Det kommer jeg tilbake til når du får min Fikaguide til Göteborg litt senere. 

Til info: Jeg har vært på fikatur med Visit Sweden.

Kanskje liker du disse også

Ingen Kommentarer

Legg igjen et svar

%d bloggere liker dette: