Europa Firenze Italia Reise

Italia, dag 5: Langtur og bistecca fiorentina

januar 2, 2017

De fleste har nok dratt seg til langt på dag første nyttårsdag. Men ikke vi, nei! Tidlig (nok) tok vi 7-bussen fra San Marco-plassen opp til Fiesole. På veien kjørte vi forbi et sperret område med tungt bevæpnet terrorpoliti. Senere så vi på tv at det hadde vært en slags aksjon.

Fiesole

Opp i høyden i Fiesole ser man utover hele Firenze. Litt disig, men vi ser konturen av Duomo’n. Det er skikkelig fint her oppe og vi går nedover til byen. Det tar litt over en time å gå denne ruten, som går mellom idylliske stenhus og kirker. Men det tar litt lenger tid å gå denne ruta for oss, for vi har jo slevsagt lagt inn en spritz-stopp som seg hør og bør på første nyttårsdag.

Bar Giardino i en forstad til Firenze blir redningen. Her får vi servert deilige spritz laget kun på campari og prosecco. Skikkelig friske og lett blandet. Dette er en lokal bar der kundene tydeligvis kjenner eieren godt. Når vi nærmer oss slutten av glasset, slukker eieren lyset og indikerer at det er tid for ham å gå hjem å spise lunsj.

Vi er også lunsjsultne etter kun å ha spist en knøttliten frokost. La Spada i sentrum har vært på vår liste over steder vi ønsket å spise pga den fantastiske store vedfyrte ovnen der de steker bistecca fiorentina til perfeksjon. Vi må vente i ca 20 minutter, men får et fabelaktig bord rett ved pitt masteren og kan både se og lukte grillet kjøtt.

Vi går for forretter: Crostini alla fiorientina (kyllinglever-toaster) og crostini med lardo og olivenolje. Hovedretter blir for meg tortellacci tartufati (fylt pasta med nøtter, ricotta og trøffel). Arild har saftig kalkun med urtepoteter, mens Erik går for bistecca fiorentina (som jeg også forsyner meg grovt av). Det er ikke alle steder man får bistecca fiorentina for en person, men hos La Spada kan man faktisk bestille det. Så sympatisk. Kjøttet er perfekt grillet uten antydning til sur grillsmak. Kjernen er rå. Det er kunst.

Gutta går for desserter: Pannacotta med jordbær og vin santo med cantucci. (småkaker som man dypper i vinen).

Lenger ned i gata ligger Caffé Giacosa, eller Cavalli caffé som jeg tidligere har nevnt på bloggen. Ikke bare er det Roberto Cavallis café (og der du kan risikere å møte ham slik vi har gjort to ganger), det er også det stedet der negronien ble oppfunnet. Vi må selvsagt innom en tur og ta en drink.

Denne gangen går vi for tre forskjellige: Erik har husets spesialitet laget med den eldste vermuten i verden, Carpano Antica formula. Jeg går for en Cardinal, som inneholder tørr, hvit vermut og Arild går for en white Negroni laget med gin, angustura bitters, tørr, hvit vermut og Biancosarti. Skikkelig gode, og det er som Erik sier ” Nå drikker vi historien”. Klart vi gjør!

Vi har gått langt, spist godt og drukket en barsk negroni. Da trenger man en halvtime på øyet. Men så er vi klare for å ta en tur i byen igjen. Vi er dog ganske mette og forsynte, så pizza er den foretrukne middagsplanen. Deilige, løvtynne pizza får man på I Ghibellini, og der får vi et hyggelig bord. Ostepizza på meg, parmaskinke og trøffelkrem til Arild, mens Erik tar en med Nduja – den svært spicy pølsen fra Calabria.

Vi er trøtte som fly og drar hjem tidlig. Vi har tross alt gått langtur i dag.

Kanskje liker du disse også

Ingen Kommentarer

Legg inn en kommentar