Hvordan har det gått med Spanias aller første charterdestinasjon?

På 50-tallet ble Benidorm forvandlet fra en liten fiskelandsby til Spanias aller første charterdestinasjon. På dette tidspunktet var Spania styrt av diktatoren Franco som sammen med den katolske kirken forbød damer å gå i bikiki på stranden.
Da de skandinaviske turistene oppdaget Benidorm som feriemål dukket det opp flere bikinikledde piker på stranden i byen. Borgermester Pedro Zaragoza tok grep og kjørte scooter til Madrid og ba om audiens hos Franco. Han ville ha særregler for Benidorm. Det fikk han, og slik ble Benidorm fritatt fra bikiniforbudet.

Dette er det nye tilskuddet av høyhus i Benidorm.

Det var sikkert lurt for siden den gang har Benidorm vært et fristed for folk som liker å sitte med hengemage på engelsk pub og drikke øl til de blir rosa i hodet.

Dette er det bildet man har av Benidorm. Ikke akkurat postkort-vakkert. Høye hus og fulle engelskmenn.
– Hvis du vil ha et bilde av en solbrent, sørpa full brite så kan du lett ta det, men hva med å se etter det vakre som vi har her i Benidorm, sier guiden vår Marc fra Marco Polo Expediciones. Han har et poeng. Man kan alltid finne noe vakkert uansett hvor turistifisert et område er.

Benidorm

Benidorm er en ærlig by på den måten. Ja, den er full av barer, middels gode restauranter og turistbutikker. Men strendene er fine. Klippene utenfor sentrum er vakre og høyhusene danner en skyline som er ganske så unik.
Faktisk har de som styrer i byen vært ganske så lure og vært tidlig ute å tenke bærekraft. Vertikal turisme er et eksempel på bærekraft i praksis. Å bygge i høyden er muligens ikke så pent, men det er en måte å huse mange på liten plass uten å måtte ta for seg av naturen rundt. Jeg synes til og med høyhusene i byen er ganske så flotte. Snakker vi Spanias Honolulu?

Benidorm i solnedgang er da ganske vakkert

Benidorm er ikke noe for meg som turist, og det kan jeg være helt ærlig på. Det er ikke en destinasjon som snakker til meg. Det er rett og slett fordi jeg ikke er spesielt glad i å ligge lenge på stranden. Ikke liker jeg å henge på britiske barer heller. Men det må være greit å si. Men jeg synes det var svært interessant å besøke stedet som har en så lang charterhistorie. Og jeg skjønner hvorfor folk liker å dra hit. Liker du godt vær, strand, barliv og avslapning, så er Benidorm en super destinasjon. Gamlebyen i Benidorm er koselig og jeg er sikker på at det finnes perler der hvis man leter. Det er en ærlig turistdestinasjon med det turister vil ha. Rett og slett.

Hadde jeg hatt et aktivt liv hadde jeg også kunne latt meg friste av de 90 km med sykkelsti som finnes her. Dessuten har du golfbaner som ligger flott til med utsikt utover Middelhavet.
Jeg var heldig å få bo på et hotell som jeg når som helst ville ha bodd på igjen. Melia Villaitana er et lekkert spa/golfhotell som ligger i åsen ovenfor Benidorm. Det er rett og slett dritlekkert dekorert i maurisk stil. Men når man er på pressetur får man aldri tid til å prøve alle fasilitetene på hotellet, men jeg kastet lange blikk i retning svømmebassengene, spaavdelingen og den fine terrassen min som jeg, hvis jeg hadde hatt tid, skulle sittet på og drukket vin.

Turister ved Fuentes del Algar

Den økende chartertrafikken til Benidorm på 50-tallet gjorde også at utflukter ble arrangert i nærområdet. Folk måtte jo grøre noe de dagene de var solbrente.

En av disse attraksjonene er fremdeles veldig populær, og en fin utflukt å ta. Fuentes del Algar er et sted med fossefall og kulper. Det er avkjølende å være her på en varm dag og ganske så vakkert. Men for meg er ikke dette den eneste attraksjonen å merke seg i området.
Spanias største produksjon av frukten mispel skjer akkurat her. Frukten, som er i rosefamilien er velsmakende og mye brukt i blant annet syltetøy og likør. Du må smake den i en eller annen form, altså.

For meg ligger det en perle ikke langt fra Benidorm og Fuentes del Algar. Den lille landsbyen Callosa d’en Sarrià kan se ut som et søvnig lite sted, men kommer man under huden på slike landsbyer finner man alltid noe flott. Slik er det her. Hver lørdag er det marked på torget. Det er alltid gøy å se på livet, råvarer og lokalbefolkningen, synes jeg.

Byen, som ligger en halvtimes kjøring fra Benidorm, har også en liten markedshall som ligger på torvet. Også her kan man se på flotte råvarer.

Samtaler hos ostedamen.
Norsk klippfisk
Fersk fisk

Den lille landsbyen har hele tre bakere .
Jordi er fjerde generasjon baker. Bakeriet, som heter Horno de l’Abuelet bruker vedfyrt ovn og en imponerende sveivemetode for å plassere brødene i ovnen.

Horno de l’Abuelet

Du kan tenke deg hvilken vidunderlig duft det er i dette lokalet! En konstant kø av mennesker fra landsbyen kommer innom for å kjøpe nystekte brød som de putter i de hjemmelagde brødposene sine.

Utenfor gamlebyen ligger meieriet Quesería San Antonio. Da jeg var dommer i World Cheese Awards i fjor vant dette meieriet hele tre medaljer for ostene sine. Nydelige oster og jeg anbefaler især geitosten med rosmarinskorpe.

Tenk, alt dette i en så liten landsby.

En annen turistattraksjon på Costa Blanca er Guadalest. Borgbyen som ligger høyt oppe i fjellene. Her har jeg vært før. Mine foreldre hadde hus sør for Torrevieja på 80- og 90-tallet. Guadalest ser akkurat ut som det gjorde den gangen. Flott utsikt, for all del. Og vil du gå på litt sære museer så har du muligheten til det. Du finner nemlig et eget museum for salt- og pepperbøsser, minatyrmuseum og museum for torturredskaper. Slå deg løs!

Langstekt lammeskulder

Det er et høydepunkt å spise på Xorta litt nedenfor borgbyen. Xorta har norske menyer, betjeningen kan noen norske ord og maten er nok den samme som på 60-tallet. Dette er en skikkelig gammel charterrestaurant. Så moro!

Man skal ikke kimse av det, for den langtidsstekte lammeskulderen som de serverer her er rett og slett nydelig. Det samme med deres hjemmelagde flan. Ekte og ærlig mat uten dikkedarer. Herfra har du også en nydelig utsikt til Guadalest og dalen nedenfor.

Alicante er en fin by. Jeg har alltid likt meg her, slev om jeg ikke kjenner byen så godt. Jeg kan ikke anbefale noen steder å spise her, for de stedene vi spiste på mens jeg besøkte byen denne gangen er ikke noe jeg kan stå inne for. Dessverre. Men jeg vet det ligger masse bra steder her og neste gang skal jeg definitivt prøve flere av dem.

Men det jeg vil anbefale er en knakende god vinbar som også har mat. Bar Wine Syrah. Her får du naturviner også, så da er jeg happy, vet du.

Hver søndag kan man se etter loppeskatter på markedene som finnes rundt omkring i byen. På Placa de la ayuntamiento finner du gamle smykker, bøker, porselen og plater.

En tur opp til  Castillo de Santa Bárbara, som ligger ovenfor byen er en fin utflukt. Utsikten derfra er vakker. Nedenfor finner du den gamle bydelen. Jeg elsker fargene på husene. Har du blå båt skal du også ha blå båt. Slik er den gamle regelen, og derfor er det et hav av farger på husene.

Santa Cruz

Santa Cruz er bydelen med de søte, små, hvitmalte husene som ligger i en bratt skråning. 60% av de som eier hus her er utlendinger, og det er av den enkle grunn at spanjolene forlot området fordi det ble upraktisk å bo der. Ingen biler kan kjøre dit og med trappene og stigningen gadd ingen bo der lenger. Det var rett og slett for upraktisk for det moderne mennesket. Da kom utlendingene, og især folk fra Skandinavia som lot seg sjarmere av den hvite middelhavsdrømmen. Jeg lot meg begeistre selv. For et flott område. Fantastisk utsikt til havet og idyll for alle penga. Her kunne jeg faktisk hatt et lite krypinn.

De berømte flisene på promenaden i Alicanta.

Til info: Jeg har vært i Spania med Visit Spain

Forrige

Juletapas og akevitt

Julens lekreste smørrebrød

Neste

4 kommentarer om “Hvordan har det gått med Spanias aller første charterdestinasjon?”

  1. Igjen en deilig blogg fra deg Helle. Selv om jeg aldri har vært i Benidorm, er det flott å lese og ikke minst nyte alle de kulinariske opplevelser og gøyele ting som kan lages og drikkes. Alltid herlig å lese. Jeg har anbefalt Helleskitshen til en venninde av meg som også blogger – Lise Feirud – hun er også matblogger og jeg anbefaler å ta en titt på hennes blogg «Sunn og Syndig». I det siste har hun hatt så mye å gjøre at det har blitt lite med å skrive, men det er mye spennende som ligger hos henne på bloggen.
    Selv er jeg nå i farta med å lage ribbe. Ettersom jeg er nordfra og vant med lutefisk og pinnekjøtt til jul, så kan jeg trygt si at #ribbeangsten» bare lyser ut av hele meg. Det er sikkert fra alle disse visninger på TV om at ribben skal bli perfekt. Med skorpe og det hele. Skikkelig stressfaktor.
    Nå skal familien dele seg og vi skal derfor ha en julefeiring før tiden på søndag. Må fokusere på det positive, med barnebarn og at det blir skikkelig gøy. Så får ribben bli som den blir….

    Svar
    • Så hyggelig melding, Siri! Takk for den. Jeg skal sjekke ut bloggen til venninnen din. Du, ikke vær redd for ribba. Dette fikser du! Send meg mail hvis det er noe du lurer på underveis. Lykke til og kos deg i julen.

      Svar
  2. Hei. Det er morsomt å lese det du skriver, men det er synd at noen av bildene er plassert oppå teksten. Kan du gjøre noe med det?

    Svar

Legg igjen en kommentar