Calle Fegth, aka Credo-Calle aka vin-Calle. Ukjent for noen. Kjent for mange.
I mange tiår har Calle vært en del av den norske kulinariske scene. Han drev Credo i Trondheim før Heidi Bjerkan tok over. Nå driver han spisested på Gotland på et gammelt, tidligere avstengt, militært område helt nord på øya.
Calle er moldenser. Han er vinmaker og det virker som han har en finger med i det meste. Han kjenner «alle» i hele verden, for namedroppingen går i et banka kjør.
Det er ingen fine dining-restaurant Calle driver. Det er godt gjennomført bistromat han og kona Anna servere i Calles Vinbar, som ligger i en gammel forvaltervilla i skogen i området Bungenäs.
Du kan ikke kjøre hit. Bilen må du sette igjen på en parkeringsplass i skogen. Så må du ta beina fatt og gå der skiltingen tar deg.
Dette avlukkede område ved sjøen er et kalkbrudd og som nevnt, tidligere et militært område. Nå består området av flere bunkere som er ombygget til boliger og flere serveringssteder.
Vi ankommer forvaltervillaen for middag. Vi er sene og de andre gjestene venter på oss. Middag serveres klokken 19.00 og vi har gått oss bort i skogen. En drøy halvtime på overtid blir vi tatt imot på verandaen. De andre gjestene ser ikke ut til å ha ventet forgjeves. De har champagne i glassene og stemningen er meget god.
Calle tar imot oss og skjenker et glass champagne fra George Laval Cumieres Brut Nature til oss.
Nå kan vi slappe av og puste ut. Vi fant frem. Til slutt.
Dette føles som om man er på middag hos kjente. Vi sitter på den flotte overbygde verandaen og ser på solnedgangen. De har flotte solnedganger på Gotland, du steike meg.
Calle snakker og serverer. Inn kommer et fat med minitoast med ramsløkskrem og lufttørket svinefilet. Sinatra synger over anlegget. Det knitrer i vinyl. Stemningen er på topp og vi er sultne etter å ha vært på ville grusveier – festkledd og noen i høye hæler.
Calle topper glasset med mer champagne. Han går fra bord til bord. Han er den perfekte vert.
Forvaltervillaen fungerer som restaurant og bakeri. Når det blir kaldt i været trekker gjestene inn rundt langbordet i spisestuen.
Bakeriet har kona Anna fått i stand og der bakes det brød, boller og kaker til Nyströms café, som ligger litt lenger nede i veien. De lærte å bake av kjendisbakeren Morten Schakenda i Lom, for dette var ukjent for dem.
Det er stell på det meste. Calle har de «riktige» knivene. Perceval på alle bord. Serviset er hjemmekoselig og retro. Glassene er fra et glassblåseri i Åre, der Calle og Anna bor resten av året når de ikke er på Gotland.
Forretten blir servert. Vi får en vidunderlig landpaté av lam med syltede grønne tomater, ristede mandler og marmelade av grønne tomater. Det er hjemmelaget. Til denne retten får vi en deilig Riesling Spätlese Trocken Mittelheimer Edelmann. Dette er Calles egen vin.
Hovedretten starter med at Anna kommer inn med en helstekt svinenakke gnidd inn med paprikapulver og sennep. Hun skjærer tykke, gode stykker av steika før Calle bærer brettet rundt og serverer ved bordene.
Til den deilige svinenakken får vi kantarellsaus, nypoteter og dampet kål med ingefær (et meget godt triks som gir fantastisk smak til kålen).
Vi får servert en nydelig pinot noir fra Vini Viti Vinci Bourgogne Epineuil som står perfekt til maten.
Det serveres nok en runde av kjøttet for de som måtte ha plass.
Ostene kommer inn og det er ikke snaue porsjoner. På en treplatting får vi et raust stykke Vully Rouge (lagret i 6 måneder) og tilsvarende størrelse av Vully Resèrve Noir (lagret i 18-19 måneder). To meget gode oster. Til disse får vi Annas hjemmebakte knekkebrød og kandiserte pekannøtter. Her blir det litt sånn «spis til du blir flau»-stemning rundt hele bordet.
Til ostene får vi Calles Ecological Côtes du Rhône. Ufiltert og Mighty Fine!
På de andre bordene er stemningen god. Det er en perfekt sommerkveld. Vi sitter ute. Vi spiser og drikker. Vi koser oss.
Denne kvelden er det til og med kjendiser her. Magnus Grønneberg og Jørn Christensen fra CC Cowboys med koner sitter på nabobordet. Ryktene om Calles intime middagsserveringer har nådd hjemlandet. Det er tydelig.
Desserten kommer på bordet og det er en helt nydelig rabarbraparfait med biter av sjokoladebrownie, tørket jordbær og kjeks til. En ny vin skjenkes i glassene. Denne gang en Östricher Lenchen Riesling Auslese 2010. Også denne en av Calles egne viner.
Det flamberes i kaffekopper og det bestilles noe som likner på Irish Coffee, uten at det er whisky i den. Brennevinet Calle bruker har jeg glemt. Beklager dette. Det var sent. Det ble drukket vin. Det var mørkt.
Vi blir kjørt tilbake til hotellet. Snakk om ekstraservice. Vi er i skogen og bilene våre står her og vi har drukket vin. Det er ikke slik at taxiene lurker rundt oss som sultne ulver. Fins det taxi i området i det hele tatt eller må den komme helt fra Visby? Det slipper vi heldigvis å bekymre oss over, for vi blir kjørt.
Hotellet vårt ligger ikke langt unna, men det er deilig å slippe å gå på skogsveien i 25 minutter. Kanskje ville vi ha møtt villsvin eller enda verre, ville svensker?
Vi bor på Fårösund Festning – et hotell i en ombygget festning. Taket på rommet mitt er buet og laget av tykke lag stein. Jeg har null mobildekning inne i rommet som er delikat innredet med gotlandsk lammepels ved sengehodene.
Fårösund festning ble bygget på midten av 1800-tallet, i kjølvannet av Krimkrigen, etter press fra Storbritannia og Frankrike, som tvilte på Sveriges evne til å opprettholde sin nøytralitet. Stedets moderne historie begynte for ca. 10 år siden da Peter Alvérus og hans kone Cian Bornebusch så potensialet i de gamle militære batteriene, 100 meter fra sjøen. Dette ble så til hotell i 2004.
Det dufter nybakte rundstykker når jeg står opp. Selv om vi skal møte Calle Fegth igjen til frokost klarer jeg ikke å dy meg. Jeg må prøve et av de deilige, varme rundstykkene. Litt Västerbotten-ost og marmelade. Shit, så godt.
Vi skal atter en gang ned i skogen. Denne gang går vi forbi Forvaltervillaen og videre ned langs vannet til Nyströms café som altså drives av Calles kone Anna.
Bygget var i sin tid kolonialbutikk for arbeiderne som jobbet i kalkverket.
Anna har en fridag i uken der hun ikke baker boller, og det er i dag. Men Calle serverer et festbord med skinker, oster, hjemmelagde marmelader, yoghurt og melk fra naboens kuer samt kaffe.
Inne i kaféen ser det ut som tiden har stått stille. Dette er en god, gammeldags landhandler med et fantastisk utvalg av oster, spekemat, kaker og hjemmelagde marmelader. De lages på restene fra juiceproduksjonen deres.
Calle viser oss rundt på det lille området som kalles Bungenäs.
Ved Nyströms café ligger andre interessante ting: Bungenäs Kalkladan og Matsal. I selve hovedhuset finner du en egen vinylbar i kjelleren.
Du kan også bo her. Stedet fungerer som hotell i sommersesongen og får du lyst til å sole deg ved havet, kan du legge deg i en ekte seng.
Hotellet har nemlig en rekke gamle militærsenger de har satt opp for gjestene.
Rett over veien ved de to høye tårnene ligger Kalkladan som huser bar og spisested, samt konserter.
Hele dette området har et kjent julemarked hver desember. Er du her på den tiden, bør du sjekke det ut.
Når jeg står her blant rare bygg og kule konsepter slår det meg at dette er veldig spesielt. Jeg kan ikke annet enn å like det veldig godt. Vi er altså på et tidligere avstengt område av Gotland. Det er nesten ikke folk å se og du må sette fra deg bilen minst 15 minutter herfra. Hvordan kan dette stedet faktisk eksistere? Hvordan finner folk frem her? Vi gjorde det jo egentlig ikke? (god hjelp av telefonguiding, misvisende gps-kart og omveier). Dette stedet er populært. Folk har åpenbart sansen for det merkverdige, og det gledes.
Vår lange, lange frokost er over og vi må videre, men på veien tar Calle oss med til sin private bunker. Det vil si, han har to bunkere. Den ene huser hans private vinkjeller og ligger lenger borte i kalkbruddet. Vi skal ikke dit, men der han og Anna bor når de ikke er i Åre.
Calle åpner hengelåsene på bunkeren og vi får gå inn. Her har han og Anna laget den perfekte koseplassen med store vinduer, langbord og en gammel Jøtul-ovn som de har funnet på loppis. Ute har de laget kjøkken. En stor Memphis-grill står der. Den er flittig brukt, skal vi tro Calle.
Ved siden av bunkeren har de bygget et lite bygg der de har soverom og bad. Det hele er veldig organisk og glir vakkert inn i området.
Vi er vel belåtne av deilig mat og bunkerliv og finner veien ut av skogen ved å følge skiltingen.
Vi har til nå ikke sett andre mennesker, men ved veiskillet møter vi flere barnefamilier og enkeltpersoner som sikkert skal ned til Kalkladan for å fika. De finner nok frem. De har sikkert vært der før.
Fakta:
Man kan booke middag hos Calle og Anna i Forvaltervillaen/Calles Vinbar ved å gå på facebooksiden eller ringe.
Mandager er det forvaltermiddag klokken 19:00. Torsdager er det pizza og quiz, fredag er det oster og spekemat og lørdager er det i sommer sangria og tortilla (dagtid).
Calle og de andre som driver serveringssted her på Bungenäs alternerer med å ha åpent til middag og lunsj. De vil ikke gå hverandre i næringa. Det skal være mulig for alle å overleve.
Til info: Jeg har vært på pressetur med Visit Sweden
