Heftige grillflammer i Trondheim

Helt siden jeg bodde i Trondheim for evigheter siden har Jonathan Grill blitt sett på som stedet du går for en god biff. 

I kjelleren på Britannia Hotel ligger fremdeles den kjente og kjære grillrestauranten, men det er en mer moderne og oppgradert Jonathan Grill du finner her nå. 

Jeg ankom med tog fra Oslo en sen lørdagskveld og hadde en reservasjon på Jonathan Grill. Sulten som en ulv og etter en lang og småkald tur over Dovre var det godt å sjekke sette seg ved et av bordene som har de nyinstallerte Robata-grillene som er bestilt fra Japan. Ikke alle bordene på Jonathan har disse grillene (17 bord), så vil du prøve opplevelsen som jeg beskriver her, må du spesifiserer det når du bestiller bord. 

Jeg får prøve en del nye retter som skal på menyen på Jonathan Grill og det elsker jeg. Men før maten er jeg klar for en E.C.Dahls. Jeg er tross alt trønder og har vokst opp ved det gamle bryggeriet. Dette ølet er til og med et speialøl laget i samarbeid med E.C.Dahls og Britannia.

Jeg får en av de helt nye rettene inn på bordet. Grillen er tent og avtrekksviften som ligger inne i selve bordet sørger for at stekosen forsvinner uten å gå ut i rommet. 

Jeg har grillet på slike bordgriller i Korea og Hawaii ved flere anledninger. De har blitt så populære på Jonathan og kokker fra andre restauranter har ringt og spurt hvor de har bestilt dem. Det er en hemmelighet som forblir innlåst i kjelleren på Britannia enn så lenge. Som første sted i Trondheim med disse asiatiske grillen er det greit å ikke gi bort foretningshemmeligheten sin. 

Retten som jeg tester ut er kamskjell med beinmargssmør og kålsalat ved siden av. Kamskjellet legges på grillen og smøret smelter mens kamskjellet stekes til du er fornøyd. Husk, det er du som er sjefen ved grillen. 

Når kamskellet er perfekt stekt legger du kålsalaten over i skjellet. En perfekt kombinasjon av syren fra kålsalaten og det kraftige (men akk, så deilige) beinmargssmøret. Nydelig til husets egen champagne. 

Jeg prøver også en helt fortreffelig sashimi med laks, mirin og grønn chilimajones. Lett, frisk og en perfekt ganerenser før kjøttrettene starter. 

Og nå må jeg holde meg fast i bordkanten. For inn kommer et lite stykke perfekt marmorert wagyu og en skål med en potetmos som må inneholde vel så mye smør som poteter. Og det er det absolutt ingenting i veien med. Tvert imot. Men det stopper ikke der. Kjøkkensjef Odd Ivar Jørgensen høvler sort trøffel over potepuréen som også har en liten dam av konsentrert saus i midten. 

Her er det viktig å holde tungen rett i munnen. Dette er kjøttet du ikke vil ødelegge. Hvor lenge du holder det på grillen er viktig. Det er bedre å understeke det enn å oversteke det, hvis du skjønner hva jeg mener. 

Det er unødvendig å si at dette ble en opplevelse av de sjedne. Og med et godt glass nebbiolo til (No Name fra Borgogno). Dette er toppen av lyx. Rett og slett. 

Neste rett er en rett som kan bestilles på forhånd. Den finner du ikke på menyen. Det er kokkens vaiant av en taco. Med lefser laget på fermentert potet, salat, grillet løk, syltet rødløk og tre killer sauser har du det beste utgangspunk for noe kult. Kjøttet er fra Røroskjøtt: 20 dagers tørrmodnet entrecôte og flank steak. Disse skivene som ligger delikat på fjøla skal jeg selv grille på bordgrillen, som jeg gjorde med de andre rettene.

Det geniale som Kjøkkensjef Odd Ivar Jørgensen nå gjør er å informere meg om en bit fett fra tørrmodnet okse som jeg kan bruke når jeg griller skivene av kjøtt. Fettet kan grilles og så smøres på overflaten på kjøttet for en eventrylig røyksmak. Det er rett og slett genialt og det gjør hele forskjellen.

Jeg griller potetpannekakene for å mykne konsistensen og fyller en av dem med salat, kjøtt, løk og de fantastiske sausene: Romesco laget på rugbrød (smaker dønn lik den jeg lager og da vet du den er god. Ha ha ha!),  mole (meksikansk saus som kan lages av over tjue ingredienser som chili og sjokolade) og salsa macha (peanøtt- og chilisaus som smaker helt magisk). Det er jo ikke en taco, dette her for det er ingredienser fra alle veikryss i verden. Men det er tacofølelsen du får når du bygger din egen rett. Når det er sagt er det en sjelden god rett de har på menyen. Nei, forresten, den er jo ikke på menyen. Sant, det. Men den kan bestilles i alle fall, og det skal du jaggu gjøre, for dette er kos. En fantastisk måte å spise på. Sosialt og spennende. Litt som 70-tallsklassikeren fondue. Og retro er vi jo glade i. 

Rettene på Jonathan er oppgradert og Jonathans kjellerbiff er fremdeles bestselgeren. Den serveres på denne måten: Ytrefilet av storfe, valgfri salat eller grønnsaker, bakte småpoteter og valgfri saus. Du griller kjøttet selv på varm kleberstein. Med årene er retten blitt «lettere» og det er det ikke alle stamkundene som bryr seg om, forteller kjøkkensjefen som understreker viktigheten med å utvikle konseptet. 

Interiørmessig er de fire rommene som utgjør kjellerlokalet til Jonathan Grill forskjellige. Det er også forskjellig konsept i deler av restauranten. I et av rommene henger et modningsstap der store kjøttstykker henger. Også pølser henger i lange baner. I denne delen er det a la carte som frister gjestene. Det er der kokkene virkelig kan utfolde seg. 

Desserten jeg får servert er nok en innertier. Vaffel med brunost og tindvedmarmelade, Tindvedkrem og karamellisert hvit sjokolade er den perfekte lille søtt/syrlig-opplevelsen som renser munnen etter et deilig grillmåltid.

Bordgrillene har allerede blitt en snakkis i Trondheim og det skjønner jeg godt. Det er en spennende måte å nyte et måltid på. Jeg håper vi vil se slike konsepter i Oslo også etterhvert, men akkurat nå er det altså Trondheim som fører an. 

Det fine med Jonathan Grill er at du er din egen herre. Griller du kjøttet feil og for mye kan du faktisk ikke klage på noen andre enn deg selv.

Note til self: Ikke ha den tykkeste ullgenseren på deg når du prøver den asiatiske bordgrillen. Det blir veldig varmt. Jeg hadde nemlig på meg den tykkeste genseren som finnes i skapet mitt uten noe under og det var en ørliten tabbe. 

Til info: Jeg har vært på pressetur til Trondheim i anledning den nordiske 2020 Michelinguide-utgaven. Jeg vare invitert av Visit Trondheim og Britannia Hotel.

Forrige

Burger-bonanza!

Kulinariske opplevelser i coronakarantenens tid

Neste

Legg igjen en kommentar