Hvor mange ganger har jeg vært i Frankfurt? Utallige ganger de siste årene. Det er et knutepunkt for videre reiser.
Men jeg har kun vært på flyplassen. Aldri i selve byen. Det skal jeg nå gjøre noe med.
Jeg skal faktisk til Frankfurt – en hel dag.
Sist jeg landet i Frankfurt kom jeg fra Milano. Store forsinkelser der gjorde at flyet fra Frankfurt til Oslo var gått da jeg landet sent på kvelden. Løsningen ble flyplasshotell og fly til Gøteborg dagen etter, siden jeg skulle videre til Sverige påfølgende dag.
Når du har billigbillett på flyet blir du innlosjert på billighotell, og Ibis ble mitt hjem den natten i Frankfurt. Godt plassert mellom Lidl og en bensinstasjon sov jeg helt grei noen timer før det var å komme seg ut på flyplassen igjen. Dette er et slikt hotell hvor de ikke ber om passet ditt når du sjekker inn fordi det rett og slett ikke finnes noe å stjele på rommet.
Shuttle tilbake til flyplassen morgenen etter og vips var jeg på vei videre. Helt greit dette, men jeg lovde meg selv at jeg ikke nødvendigvis trengte å tilbringe en natt til på flyplasshotell i Frankfurt.
Det skulle ikke gå mange uker før det ble aktuelt igjen.
Når jeg nå drar til Frankfurt er det for å gjøre en rundreise i deler av Tyskland. Jeg blir en natt på hvert sted og til slutt flyr jeg hjem fra Berlin.
Det skal ha seg slik at jeg igjen havner på flyplasshotell.
Hyatt Place Frankfurt Airport er et ganske nytt hotell på flyplassområdet (åpnet i januar). Med under 20 minutts tog-tur inn til sentrum kan det vel på en måte kalles sentral beliggenhet.
Det er et praktisk og lekkert hotell. Ingen minibar eller room service, men alt du måtte trenge kan kjøpes i kiosken i det åpne resepsjonsområdet. Faktisk ganske smart med tanke på at dette er det vi er vant til når vi er på en flyplass. «Pick and Fly» eller «Pick and Sleep» som det er i dette tilfellet.
Hyatt Place er det første i hele Tyskland. Og det er akkurat det som er greia med Frankfurt. Alle nye konsepter testes ut i denne byen. Funker det, åpner de gjerne i andre tyske byer. Slik er det med store brands og da også hoteller.
Jeg sjekker inn og drar inn til byen. Shuttle bus fra hotellet stopper rett utenfor togstasjonen og Terminal 1 på den internasjonale flyplassen. Herfra går det tog til flere steder i landet. Men jeg skal bare inn til hovedtogstasjonen i Frankfurt.
Det er hett i Frankfurt. Mitt første stopp blir derfor iskrem på et sted som heter Aroma der en kule med pistasj og jordbær går ned på høykant før vepsen får summet seg.
Jeg har en avtale med en guide som skal vise meg kulinariske høydepunkter i det som omtales som «Tysklands beste by å leve i». Dette er interessant. Guiden forteller: Det begrunnes med at Frankfurt er en slags Swiss Army Knife. Du har alt du trenger innenfor kort avstand. Infrastrukturen er også på topp.
Frankfurt var Europas aller første internasjonale markedsby der tilreisende fra andre steder i Europa kom for å selge varene sine. Det er den «europeiske silkeveien» som romerne bygde og den gikk fra Portugal til Russland via Frankfurt. Römerberg torg er steder der Frankfurts julemarked arrangeres.
Det gjorde byen til Tysklands finansielle senter. Fordi folk kom fra andre deler av Europa måtte man se på språkproblematikken og også finne en felles valuta.
Nå kan du finne en av verdens aller største bokmesser i Frankfurt. Tysklands største skatepark finner du her, samt en veldig kjent bilmesse.
Det er kontrastenes by. Frankfurt er eneste by i Tyskland med skyskrapere. Mange bygg utgjør Frankfurt Skyline, og flere er på vei. Høyhusene blander seg inn med privatboligere (ja, folk bor virkelig midt i byen) og gjenoppbygde, historiske hus (nesten alt ble bombet under krigen).
Frankfurt består av 51% immigranter og resten tyskere. De fleste immigrantene kommer fra USA og Frankrike. De jobber ofte i finans. Byen har ca 700 000 innbyggere.
Arabere og kinesere utgjør også en stor del av immigrantene, men du finner nå 3.-4. generasjon av dem i byen.
I gaten Münchener Straße finner du tyrkiske og arabiske restauranter med falafel og döner kebab. Dette området har blitt et av byens hipsterstrøk.
Frankfurt am Main (som byen heter og den må ikke forveksles med Frankfurt an der Oder, som er en liten by i fylket Brandenburg) er en av Tysklands aller grønneste byer. Ved elven Main (som deler byen i to) ligger museer i hopetall og nedenfor – ved elvebreddens grønne lunger koser folk seg på kveldene med en matbit og noe godt i glasset.
Bak museeumsstråket ligger en liten kirke og rundt her finner du klassiske, tyske restauranter.
Hvis det er to museer du bør sjekke ut i Frankfurt kan jeg nevne Geldmuseum der Deutschen Bundesbank – pengemuseet der du kan lære alt som er verdt å vite om penger. Det andre er Bibelmuseet. Goethe Museum kan også være verdt å stoppe innom med tanke på at fyren faktisk var fra byen og bodde i noen hus bortenfor museet.
Bak Historisk Museum finner du en ørliten gatestubb med 12 hus. Borgemesteren i byen ga 12 arkitekter frihet til å gjøre akkurat hva de ville og etterpå sende ham regningen. Det eneste kriteriet var at de skulle ha en bestemt spiss topp på taket slik som husene historisk hadde.
Nesten samme oppgave fikk 45 arkitekter i den gamle by rundt den gamle kirken. Alt ble bombet under krigen og nå står straks de nye 45 husene klarer. De skulle bygges opp i førkrigsstil – men med litt kunstnerisk frihet allikevel. Denne lille «landsbyen» av hus står klar i disse dager og kommer garantert til å bli en turistattraksjon.
Jeg er her for det kulinariske, men det er viktig å kunne litt om byens historie og viktighet som handelsby for å kunne skjønne maten og drikken.
Jeg og guiden starter derfor turen i matmarkedet Kleinmarkthalle. Markedet er åpent alle dager unntatt søndager og du finner en fin miks av tradisjonelle slaktere, ostebutikker, bakere, internasjonal gourmet og etniske butikker.
Jeg må selvsagt prøve fleichwurst med sennep og brød fra den legendariske pølsebutikken Schreiber. Her står folk i kø, og det har de gjort i femti år. Interiøret er det samme som den gang og samme dame står bak disken og gjør akkurat det samme som hun har gjort i flere tiår.
Jeg skulle muligens ha gått for en Frankfurter, med tanke på hvor jeg er i Tyskland, men det er kjøttpølsen, fleichwurst, folk kommer for.
Grønnsaksbutikkene selger pakker med urter. Disse pakkene er beregnet for den legendariske grønne sausen som de er så kjent for i Frankfurt. Sausen lages av syv forskjellige urter – alle nøye oppmålt i pakken. Sausen, som heter Grüne Soße på tysk, var Goethes favorittsaus og det var hans mor som oppfant sausen. Har du sett!
Urtene (agurkurt, kjørvel, karse, persille, pimpernell, engsyre og gressløk) skal hakkes for hånd og så blandes de med en slags rømme og smaksettes med eddik eller sitronsaft. Urtene må være dyrket i nærheten av Frankfurt. Hvert år har de en egen Grüne Soße-festival i byen. Selvsagt har de det. Det finnes en festival for alt.
Vi går ut av markedet og videre mot den kjente gågaten The Zeil.
Byen har ingen strand og derfor kan man stikke opp på taket på Töngesgasse 8 der det er laget en egen Beach club som de kaller CityBeach. Her er det solstoler, pool, bar og restaurant – akkurat det du trenger for en varm dag i solen. Skulle ønske jeg hadde tatt med badetøyet, for i dag er det varmt i Frankfurt!
I shoppinggaten The Zeil finner du Bondens Marked hver torsdag og lørdag. Kriterene for de som selger varene sine her er at de må være nærproduserte og økologiske. Kommer du med en ananas blir du pælma på hue og ræva ut.
Du kan nyte klassisk tysk junkfood som currywürst eller et glass riesling. Du kan til og med drikke ren druejuice uten alkohol samt gin laget på druer. Det virker som har blitt en stor greie i Hessen – området rundt Frankfurt.
Vin skal det bli mer av de neste dagene, men akkurat nå handler det om Apfelwein. Den klassiske eplevinen som man nyter i Frankfurt serveres fra lyseblå steingodskanner. Glassene har rutemønster fordi vanlig arbeidsfolk med skitne fingre skulle kunne gripe rundt glasset uten at det gikk i bakken. Praktisk.
Hvorfor dikker man så eplevin i et område som er kjent for gode rieslingviner? Jo, som overalt i Europa ble også Rhinedalen berørt av vinlusa. Vips kunne man ikke lage vin lenger. Da var det fint å kunne dra frem gamle oppskrifter fra romertiden på eplevin.
Epler kan fermenteres på lik linje med druer, så da ble det eplevin. Den vanlige måten å drikke den på er enten bar eller med kullsyrevann i. Det samme gjør tyskerne faktisk med rieslingvin også. Som en tørstedrikk.
De siste årene har eplevinen utviklet seg til å bli rene gourmetdrikken. Jeg beøsker Jens Becker som driver eplevinbaren Apfelweinhandlung JB i det kule strøket rundt Brückenstrasse. Her finner du også mange butikker og kaféer som er verdt å sjekke ut hvis du er ute etter ting med sjarm og unik småskala design.
Jens lager eplevin på samme måte som druevin. Den tradisjonelle eplevinen kan inneholde så mye som syv eplesorter. Han har begynt å lage epler av en art. Noen blends også, men det er eplevin laget med en eplesort som er det virkelig spennende. Eplevinene (ciderne) er naturlig fremstilt. JB ligger i et gammelt apotek og her kan man komme inn for en tasting eller bare for å kjøpe med en flaske eplevin hjem.
Å lage moderne vrier av en så tradisjonell drikk kan by på problemer. Det kan rett og slett være vanskelig å bli akseptert. Da må du dra frem Picasso’n i deg og bevise at du faktisk kan håndverket før du begynner med de kreative» variantene.Derfor Jens lagde en super, tradisjonell eplevin og folk aksepterte ham. Da var det fritt frem å lage mer eksperimentelle saker.
Jens forteller at det er en ciderboom generelt i verden og tysk eplevin er i skuddet. Vinene han lager er naturlige, ufiltrerte og spontanfermenterte. Fremdeles kjøper studentene de billigste, masseproduserte ciderne, men folk generelt kjøper mer og mer kvalitetsviner.
Det er forresten en egen eplevin-festival når jeg er i Frankfurt. Snakk om flaks, da gitt!
Tips: Heller du mer mot øl er Naïv stedet.
Jeg går på kryss og tvers av Frankfurt med guiden min og man skal se seg godt for. Bilene suser forbi og en turist som meg er ofte mer opptatt av og se andre steder enn på gaten. – Sjansen for at det er en Porsche som kjører på deg er stor her i Frankfurt, sier guiden min. Han har rett. Det er store, dyre bilder som kjører rundt i denne rike byen.
Wacker’s Kaffee har holdt på siden 1914 og er fremdeles stedet for god kaffe. Skikkelig god kaffe, om jeg må tilføye. De har flere avdelinger i byen, så da skulle det være mulig å stikke innom for en god kopp. Jeg kjøpte med med nydelige kaffebønner hjem til kaffemaskinen min. Anbefales!
I Braubachstraße finner du sjokoladebutikken Bitter & Zart som er en slags Willy Wonka-drøm av et sted. De har også kafé foruten den deilige butikken. Kommer du ut herfra uten å ha kjøpt noe, ja da er du god.
Så og si, vegg-i-vegg ligger IIMORI Patisserie – et japansk/fransk konditori og kafe med spektakulære kaker og morsomt interiør.
Jeg får ikke satt meg ned og prøvd kakene for jeg skal nemlig spise hos naboen.
Margarete er både restaurant og bistro. Ja, det er faktisk en av Frankfurts aller beste spisesteder. Jeg og guiden min får orkesterplass til kjøkkenet og sitter rett og slett i serveringsluken. Her får vi virkelig se hva som foregår.
Margarete er et fantastisk spisested. Maten er vakkert presentert og rettene smaker nydelig. Det som er gøy er at vi skal smake på tradisjonelle Frankfurt-retter laget i mer moderne utførelse – og jeg gleder meg!
Først får vi en liten cocktailshot laget av vannmelon, vodka og tørket oliven. Vi får deilige, tyske bobler i glasset laget på champagnemetoden og vi får brød med pisket jomfrusmør til. Ikke bare det! Det er laget av brunet smør. OMG!
Vi får eplevin. Selvsagt. Vi er jo i Frankfurt. Til dette glasset får vi en meget spesiell ost. Handkäse er laget av surmelk og har rar konsistens og smak. Den serveres med karvefrø, løk, brød og smør. I et lite glass ved siden av er det ekstra eddik hvis man vil dyppe osten i mer syre. Osten er ganske lav i fettprosent, men høy i protein. Jeg tar meg faktisk i å like den tross gummikonsistens og mye syre.
Neste rett er den berømte Grüne Soße (grønn saus) som tradisjonelt serveres kald med kokte egg i båter og kokte poteter. Versjonen som kokken på Margarete serverer er helt nydelig. Vi får poteter og tynne skiver kalvekjøtt ved siden av.
Hvorfor heter restauranten et kvinnenavn? Her må det være en forklaring. Og det er det selvsagt!
Margarete er kalt opp etter den østeriske arkitekten Margarete Schütte-Lihotzky
I 1926 fikk hun i oppdrag å lage små, billige og funksjonelle kjøkken i offentlige boliger. Dette prosjektet fikk navnet «Die Frankfurter küche» og var den tids IKEA for folk flest. I Bistrodelen av Margarete finner du en av modulene som var vanlig å se i denne type kjøkken som hun hadde tegnet.
Mer mat kommer ut fra kjøkkenluken og det er en variant av den grønne sausen vi får. Nå i en gazpachovariant med masse revet agurk og pepperrotkrem.
Vi får en helt nydelig brent og marinert vannmelonkube med fetasotcrumble, tørket sort oliven, olivenoljeiskrem og mynte. Den er sjukt god.
Tartar med kimchi er en av huset spesialiteter og jeg skjønner hvorfor. Digg, digg, digg!
Frankfurt har overrasket meg i svært positiv retning. Det har vært en intens dag, men en superfin introduksjon til en by jeg aldri har vært innom tidligere. Det slår meg at neste gang jeg skal mellomlande på Frankfurt flyplass er det enkelt å ta et døgn i byen og se mer, for så å fly videre. Da er det veldig praktisk å bo på flyplasshotell. Jeg har gjort det samme i Reykjavik mange ganger, så hvorfor ikke ta en stop-over i Frankfurt? Det kan jeg virkelig anbefale.
Jeg reiser ut til Hyatt Place Frankfurt Airport for å overnatte og derfra er jeg klar for å reise videre i Tyskland med tog. Next stop, Rüdesheim!
Tips til andre kule hoteller i Frankfurt:
Moxy Frankfurt Ost – der baren er selve resepsjonen.
Roomers Frankfurt – hotellet er helt svart.
25hours Hotel Frankfurt The Goldman – trendy hotell der hvert rom er designet av en designer.
25hours Hotel The Trip – billig og kult hotell.
Liker du mer «Midt-Østen-bling» kan Jumeirah Frankfurt være akkurat det du leter etter. Eneste av sitt slag i hele Europa.
Til info: Jeg har vært på individuell pressetur i Tyskland i regi av Tysklands turistkontor. Dvs. Jeg har reist alene rundt i Tyskland med tog. Programmet er spesiallaget for meg.
Jeg pendlet til Frankfurt i hele 2016 og kjenner byen godt. Artig å få inn litt mathistorie også 🙂
Så spennnede! Jeg vil definitivt tilbake og se mer. En utrolig fin by, synes jeg.