Annonse
Vin

Synes du det er vanskelig å forstå hva ekspertene mener om vin? Kanskje dette hjelper

september 6, 2018
L1210347 1080x720 - Synes du det er vanskelig å forstå hva ekspertene mener om vin? Kanskje dette hjelper

Høy poengsum eller høyt terningkast. Hvordan vet jeg at dette er en vin for meg? Er det i mange tilfeller viner for mer utviklede ganer som får høye poengsummer? Hvordan skal man lese terningkast og poengsummer? Og hva betyr det egentlig når en vin dufter av skogsbunn og fenalår?

Jeg har snakket med noen av Norges aller fremste vinanmeldere, vinforfattere, en Master of Wine og Vinmonopolet om språket som brukes når man skal beskrive en flaske med hvite eller røde dråper.
Er det på tide med et nytt språk?

byklum profil1 1080x718 - Synes du det er vanskelig å forstå hva ekspertene mener om vin? Kanskje dette hjelper

Foto: Privat

Christer Byklum,
redaktør for Vin&Brennevin, vinblogger i Nettavisen.

– Jeg tror nok at forbrukere og de med begynnende vinbasill noen ganger forvansker det hele og gjør det mer komplisert enn det faktisk er. Jeg tror man kommer et godt stykke bare ved å bry seg om hva det smaker. Om du har smakt en Rioja og liker den, så liker du antagelig Rioja generelt og tempranillodruen som er hovedbestanddelen i de fleste vinene herfra.

– Folk følger ofte høye poengsummer, men vanlige vindrikkere kjøper sjelden viner over 300 kroner og mange langt billigere viner. De kjøper ikke nødvendigvis vinene med veldig høye poengsummer som samlerne er ute etter, så jeg tror derfor ikke det er noen fare slik sett. Terningkast er for meg tøv. Absolutt alle lesere man har vil ha et forskjellig syn på om en vin er verdt prisen eller ei og hvor godt kjøp den er.

– Poengsummen skal bedømme kvaliteten og den alene om skribenten kan faget sitt. Her vil det være forskjeller på hvor strengt den brukes, men innad hos en skribent bør det være en sammenheng. Samtidig ser man også i Norge at skribenter som vanligvis gir høyere score enn andre brukes mye mer i markedsføring så uten å nevne navn ser man at enkelte skribenter som legger seg høyt brukes mye av importører. Det er en strategi som også fungerer internasjonalt. Ønsker man oftere å finne en vin man liker bør man derfor finne seg en skribent man er enig med oftere enn ei, fremfor bare å se på poengsummer hos mange forskjellige skribenter.

– For folk med lav til begynnende interesse for vin er nok terningkast viktig. For folk med noe høyere interesse er poengsum viktigere. Det er for tiden mote å være mot poengsummer, men det hjelper fortsatt betydelig på salget. For å skjønne/verdsette fullt ut noen av verdens beste viner må man ha kunnskap. Det høres snobbete ut, men det er som med mat eller musikk. Noen fremførelser er subtilt bedre enn andre, men om du ikke kjenner musikkstykket godt kan det være vanskelig å forstå hvorfor en spesiell fremførelse er unik. Om du ikke kjenner godt til kjøtt skal det mer til å treffe entrecôten med den beste smaken og mørheten fra disken. Det handler om å legge merke til, bry seg om og få erfaring.

– De beste vinene kan være svært subtile. Det er ikke slik at de blir kraftigere og kraftigere. Og det er når man vet hvor få som klarer å få en slik mengde med ørsmå detaljer ned i en vinflaske at man fullt ut kan verdsette vinens egenskaper. Det er hva vinkjennere er villig til å betale utrolige summer for, på samme måte som at man betaler mer for en type bil enn en annen. Da har man kommet dit hvor vinen er hovedpersonen i måltidet, men man må ikke havne i den verdenen for å nyte vin. Da trenger man bare å finne en fire-fem vintyper man liker og veksle mellom ulike produsenter og eventuelt regioner med samme druesammensetning. Dette krever litt kunnskap og engasjement, men er svært overkommelig. Antagelig har de fleste en favoritt eller tre fra før og vil da kunne utforske videre derfra.

– Vinspråket er egentlig ikke så vanskelig, men det er et fagspråk. Om du fikser bilen din må du lære deg noen ord for å skjønne hva mekanikeren har gjort med bilen din på service. Slik er det med vin også. Aromaer som beskrives er assosiasjoner. De fleste vet hvordan lær eller sjokolade dufter, og gjør man ikke det, lukt på det, bry deg, memorer og lær. Smak på hvordan eplet og bringebæret faktisk smaker. Du trenger egentlig ikke gå så detaljert til verks. Bæraromaer indikerer ung vin. Syltetøyaromaer indikerer druer fra varme klimaer. Motsatsen er markjordbær, rips og villbringebær som er på den syrlige siden av bær. Dette indikerer at vinen kom fra kjølige områder. Eller en kjøligere årgang. Vinen vil være syrligere og crispere enn en syltetøypreget vin. Rips fra busken er syrligere enn Lerums jordbærsyltetøy. Tørkede bær og frukter som fiken og dadler indikerer utviklet vin, og det samme gjør aromaer mot lær og stall.

– Om man lærer seg disse kodene skjønner man raskt mer. Men det å selv kunne sette ord på det er noe av det vanskeligste med vin, for da må du trene opp minnebanken og kartoteket ditt på aromaer og smaker. Da må du være nysgjerrig.

– Kokker kan dette da de jobber med smaker og lukter hele tiden, mens vi andre må bry oss og starte treningen. Lukt på frukt og grønt i butikken, lukt på skinnskoene, lukt på trefjøla, lukt på grus og jord, blomster, løv. Tang og tare. Verden blir faktisk mer spennende av det. Mange aromaer indikerer mer komplekse viner enn beskrivelser med få aromaer. Og du trenger ikke kjenne lukten av blåbær selv om det står i beskrivelsen, men det indikerer altså en vin som fortsatt er ungdommelig. For en med kunnskap kan blåbær indikere at denne bordeauxen har et større innhold av merlot fordi en av de tydeligste aromaassosiasjonene for druen merlot er blåbæraromaer. Derfor beskriver man noen slike viktige knagger i en vin, for dem med kunnskapen til å se hva det betyr utover ungdommelig utrykk.

– Jeg synes ikke vinspråket skal eller kan forenkles. Det er et fagspråk. Skal du bli god i noe her i verden må du bruke litt tid. Vin er som te eller kaffe eller øl, eller musikk, eller bil, eller kunst eller arkitektur eller historie eller mote, et fag man må kunne noe om for å høste fruktene av forståelse. Man trenger ikke bry seg om det og fortsatt drikke vin og nyte den, men uten en innsats blir det ikke til annet enn at du kan beskrive den som god. Og dagen etter husker du ikke hva du drakk, bare at den var god. Da bryr man seg ikke egentlig om vinen.

– Ta bilde av den gode flasken, vis bildet på polet, og si at du ønsker fem forskjellige viner på samme drue. Kanskje må de bestilles. Da kommer de etter noen dager, men kanskje finnes de i hylla. Med et så enkelt grep finner du kanskje to eller tre eller fem nye favoritter. Kjøper du vin på min eller venners eller polansattes anbefalinger og synes vinen er god, gjør det samme. Kjøp gjerne et lite hefte hvor du skriver hva du har drukket som var godt, eventuelt også de du ikke synes var gode. Da har polansatte og sommelieren vesentlig større mulighet for å treffe din smak. Litt kunnskap øker mulighetene vesentlig for at du skal få bedre vinopplevelser oftere.

150702 4474 - Synes du det er vanskelig å forstå hva ekspertene mener om vin? Kanskje dette hjelper

Foto: Julie H. Amundsen

Aase E. Jacobsen
Ansvarlig redaktør, Apéritif

– På generell basis vil jeg si at det ikke er mye snobberi blant norske vinskribenter og anbefalingene som gis. Det som nok er forvirrende for folk er bruken av terningskast som ble introdusert ved slutten av 1980-tallet da vinspaltene bredte om seg, for å uttrykker relativ kvalitet, ikke faktisk kvalitet. I den forstand at en billig vin får en sekser om den er over middels. Siden bruken av terningkast varierer fra medie til medie, øker mulighetene for forvirring. Nå er det vel bare VG, Dagbladet, noen lokale aviser og til muligens Aftenposten som praktiserer dette «systemet» – de fleste andre er gått over til poeng. Ikke at det er helt feilfritt, vi snakker fortsatt om at et visst innslag av personlig preferanse nødvendigvis vil farge vurderingen, men det tar i hvert fall ikke hensyn til prisen.

– Vinspråket du nevner er jo basert på en kombinasjon av assosiasjoner den som smaker får og sensorisk trening med hjelp av ulike systemer som aromahjulet med mange relevante karakteristikker for vin eller duftsett (flasker med typeriktige aromaer). Om det har noen betydning for vinkjøperen om vinen lukter lær eller solbær, tror jeg ikke. Derimot tror jeg beskrivelsene om en vin er lett, kraftig, syrlig, sødmefylt eller tørr er viktigere. De fleste ønsker trolig hjelp til å finne en vin de liker (og som passer til det de skal spise), og hvis de finner en beskrivelse som ligner på det de vanligvis liker, så blir de sikrere i sin sak. På samme måte som en god selger (på Vinmonopolet eller på et serveringssted) må lese kunden for å forstå hva han/hun er ute etter, må en skribent kjenne sin lesergruppe – og den varierer jo naturlig nok fra medie til medie.

Gunnar Skoglund. (Foto: Privat)

Gunnar Skoglund. (Foto: Privat)

Gunnar Skoglund,
forfatter av boken «Husets vin – senk skuldrene, lær triksene” og ansatt hos vinimportøren Vinarius

Høy poengsum eller høyt terningkast. Hvordan vet jeg at dette er en vin for meg? Er det i mange tilfeller viner for mer utviklede ganer som får høye poengsummer?
– I stor grad tror jeg at viner med høy score (spesielt fra feks DN) vil ha en mer krevende struktur (tanniner og syre) enn hva “folk flest” egentlig setter pris på. Ofte er det vin som bør lagres. Lenge.

– Men terningkastene til feks VG og Dagbladet er noe helt annet, for disse terningkastene er “prisjusterte” – og dermed får ofte ganske enkle viner terningkast seks der i gården.

Tror du terningkast og poengsum er avgjørende når folk med middels vininteresse kjøper vin?
– Ja, dessverre.
Å kjøpe vin bare på terningkast/poengsum er ikke nødvendigvis bra nei, men ikke begrunnet med at massene “tar” viner som connoisseurer burde fått. Dog kan “perler for svin-teorien” nok tidvis være relevant – og at man ender opp med vin man egentlig ikke vil ha.

«Lær, animalsk, fenalår, treverk, skogsbunn og bakverk» Er det bare vinkollegaer som skjønner dette?
– Det er ikke mambo-jambo, men ofte er disse aromaene ganske subtile og ikke noe man vil oppdage med mindre man leter etter det. Trente smakere er vant til å systematisk evaluere vin på en annen måte enn en som bare drikker uten å reflektere. Det er heller ikke fjåsete kødd at slike aromaer finnes i vin. En vin vil bestå av hundrevis ulike naturlig kjemiske aromaforbindelser – og det artige er at vi mennesker har ulike terskelnivåer for alle disse ulike aromene. Jeg er for eksempel hypersensitiv på aromaforbindelsen TDN. Mer om den og noen andre klassiske dufter i boka mi (Husets vin – senk skuldrene, lær triksene) . Og denne hypersensitiviteten gjør seg gjeldende at veldig mange rieslingviner for meg bare dufter som badeball/nye gummistøvler. Andre derimot vil være dypt uenige – og vil oppleve andre aromaforbindelser som langt mer dominerende. Rotundone (duft av pepper) er en annen, vanlig i syrah fra Nord-Rhone – men det viser seg at nærmere 30% av befolkningen er genetisk indisponert fra å kjenne denne lukten. osv.

Kan man gjøre vinspråket mer tilgjengelig og forståelig for den vanlige vinkonsument? 
– Det er vanskelig. Mye fordi proffene lærer å smake vin på en bestemt, systematisk metode via sommelierskolene eller WSET. Deretter ender man ofte opp med å kommunisere dette videre på tilsvarende (og noe kjedelige) innsidespråk. I tillegg er det slik at mange smakinger foregår i et rasende tempo, og man rekker ikke “bli kjent og bli ferdig” med en vin, før neste er helt i glasset. “Fruktsalatbeskrivelsen” (aka oppramsing av noen frukt og bær) og et par kjappe ord om tanniner og syre, er ikke alltid sååå fortellende og inspirerende å lese. Nøkkelen ligger nok i å formidle hvordan vinen “treffer deg” som smaker, og hva som gjør den inspirerende og minneverdig.

Ingvild Tennfjord - Synes du det er vanskelig å forstå hva ekspertene mener om vin? Kanskje dette hjelper

Foto: PRIVAT

Ingvild Tennfjord,
Vinanmelder i A-magasinet, forfatter og Norges mest leste vinjournalist.

– Jeg tror det kan være lurt å huske at vinspråket er et fagspråk. Det kommuniserer til en ganske liten gruppe mennesker. Se for deg at du oppsøker fastlegen din, og hun snakker til deg på samme måte som hun ville gjort til kollegaene sine. Det fungerer dårlig. Jeg begynte med vin fordi jeg, i likhet med deg og mange andre, rett og slett ikke forstod vinanmeldelsene.  Målet var å bruke ord som gir mening, også for de utenfor menigheten.

– Poengskalaen mange bruker er et nyttig eksempel. Den har hundre poeng, men starter på femti. Videre har vi få viner under 75 poeng i Norge. 100 poeng brukest ytterst sjeldent. Dermed ender vi opp med et verktøy som fremstår langt mer detaljert enn det i realiteten er. Når graden av ”strenghet” i tillegg brukes svært ulikt, mener jeg poeng for de aller fleste forvirrer mer enn opplyser. Terningkast er en enkel, direkte og intuitiv måte å kommunisere på.

– Så, litt om ordene vi bruker. Er det en konkurranse i å beskrive flest mulig dufter? Essensielt for leseren er jo nettopp å forså noe om vinens vesen, når du bruker den og til hva. Dette kan enkelt gjøres ved rett og slett skrive det. Jeg forsøker akkurat det. Noen synes det er tullete når jeg sammenligner vin med musikk eller personer. For mange andre fungerer slike virkemidler som en snarvei inn i en verden som ellers kan fremstå som lukket.

Tips! Myten om at du må ha en spesielt god nese for å forstå vin, gjør at mange ikke engang tør prøve. Snus på vinen din! De fleste duftene minner om noe du allerede kjenner godt. Frukt. Blomster. Nøtter eller krydder. Snus på maten din. Skyll vinen rundt i munnen. Du kan! Det er enklere enn du tror. Jeg måtte lære meg å sanse på nytt i voksen alder. Akkurat det er kanskje den største gaven vin har gitt meg.

SE IVV 0116 0701 - Synes du det er vanskelig å forstå hva ekspertene mener om vin? Kanskje dette hjelper

Foto: Sune Eriksen

Merete Bø,
Vinanmelder i Dagens Næringsliv

Tror du terningkast og poengsum er avgjørende når vanlige folk med middels vininteresse kjøper vin?
– Nei, noen ganger er det nok det. Men jeg tror egen erfaring, Vinmonopolets ansattes anbefalinger i butikk og gammel vane er de viktigste faktorene.

Er det bra, egentlig?  Blir det kjøpt inn mye vin av massene som heller burde bli drukket av connoisseurer? 
– Min erfaring er at så lenge vinen ikke er veldig sær, eller bør lagres ytterligere, og ikke er klar til å drikke enda. Så klarer de fleste å gjenkjenne kvalitet. Problemet er at de fleste aldri får oppleve å sammenligne kvantitet mot kvalitet når det gjelder vin. Når de først gjør det så er min erfaring at folk får en åpenbaring.

Skjønner vanlige folk hva definisjonen «lær, animalsk, fenalår, treverk, skogsbunn og bakverk» betyr når en vin beskrives eller er det bare vinkollegaer som skjønner dette?
– Tenker jo det ja. Beskrivelse av smak og duft er noe folk flest ikke gjør så ofte, men om alle tenker seg om så vet alle hvordan lær, skogsbunn og bakverk lukter. Duft betyr mer i vårt dagligliv enn det man egentlig er klar over. Og den eneste måten å beskrive duft er å gi det assossiasjoner som de aller fleste har et forhold til. Så da er det bedre å bruke ord som lær, treverk og fjøs, enn en for eksempel;  en perfekt moden cabarnetdominert pauillac med hint av brett.

Hvordan kan man gjøre vinspråket mer tilgjengelig for folk flest, altså den vanlige forbruker?
– Det er flere som har forsøkt det, og i mange tilfeller at det resultert i mindre presise beskrivelser og flåsete utsagn. Jeg tenker at det er best å fange leserne med gode historier om områder og produsenter iblandet gode råd og konkrete og ikke for utbroderende og svulstige beskrivelser av vinene.

MG 0936 - Synes du det er vanskelig å forstå hva ekspertene mener om vin? Kanskje dette hjelper

Julie Chéné Nyheim,
Master of Wine. Jobber hos Altia Norge

Hvordan kan forbrukeren bruke denne informasjonen til å skjønne vinen etter din mening?
– Vinelskere bør ikke være redd for ord og beskrivelser som vinjournalister og -eksperter bruker. Se heller på dette som en mulighet til å utfordre sansene og ganen når du drikker vin. Bruk beskrivelsene som et veikart som guider deg til nyansene som hver vin har. Men husk at referansene er vineksperten eller journalistens egne. Vi har alle våre egen referanser som ligger i vår bakgrunn og barndom.

Trenger man slike beskrivelser?
– Beskrivelsene av aroma, smak og struktur i en vin er mer interessant for meg enn fordelingspoeng. I en ideel verden burde alle viner blindsmakes slik vi gjorde på Master of Wine-eksamen. Da blir man ikke påvirket av produsent, pris og forpakning. Dette gir en rettferdig vurdering av vinen for hva den er.

Hvordan kan en vanlig forbruker bli bedre på vin?
En måte å forenkle den komplekse vinverden er å fokusere på en enkelt drue og smake varianter av den fra forskjellig land og klima. Pinot Noir er en drue som virkelig beskriver terroir godt. Prøv en Pinot Noir fra Burgund og deretter en fra Australia, California og Chile for å trene ganen din til å forstå variasjonene som finnes innenfor en og samme druyetype.

Må alle være gode på vin for å skjønne vin?
– Å være god på vin er komplisert å definere! Forbrukerne bør heller fokusere på å være nysgjerrig på vin. Det får man mye mer ut av.

Holder det ikke av og til å bare like en vin?

– Det ultimalte målet er å nyte vin, så svaret er ja. Forbrukeren bør like det de drikker og for å finne ut hva du liker å drikke bør du prøve flere typer vin før du konkluderer.

Trond Erling Pettersen 1 - Synes du det er vanskelig å forstå hva ekspertene mener om vin? Kanskje dette hjelper

Foto: Tommy Andresen / Vinmonopolet

Trond Erling Pettersen,
Varefaglig rådgiver og vinpressekontakt

– Blant Norges millioner av vinkunder finnes det like mange nivåer av vininteresse. Noen har lite kunnskap, men vil «snobbe opp». Andre har mye kunnskap, men vil «snobbe ned». Noen har stor lidenskap og lite penger, andre har breddfull konto og null interesse. Det er dette som gjør jobben til skribenter og polansatte så krevende.

– Jeg mener at det finnes objektiv kvalitet i vin, som handler om fruktkvalitet, struktur, konsentrasjon, kompleksitet, lagringsdyktighet, balanse og så videre. En vin som får 95-100 poeng av Merete Bø i DN er utvilsomt en veldig, veldig god vin. Objektivt sett. MEN: Det betyr ikke nødvendigvis at du kommer til å like den! Kanskje er en høyt vurdert Nebbiolo for snerpende for din smak. Kanskje liker du ikke stilen i utgangspunktet, kanskje synes du fargen er for tynn og mursteinsrød. Og det er helt greit! Du eier din egen smak, og hvis du blir like glad av å drikke en vin til 150 som av en til 1500, så er jo det kjempeflott.

– Jeg tror at alle som har kommet seg ett lite hakk videre fra «dette lukter rødvin»-stadiet i vininteresse og -kunnskap, kan smake kvalitetsforskjeller i vin. Og det er utrolig nyttig å smake vin som får rundt 85 poeng sammen med vin som får rundt 95 poeng. Hva består kvalitetsforskjellen i? Liker du det «ekstra» du som regel får i form av mer konsentrert smak, mer syre og snerp, kanskje mer fatpreg, bredere aromavifte?
– Ikke bare er folk forskjellige – dagsbehov er jo også forskjellige. Skal du drikke et iskaldt glass på terrassen en varm sommerdag er kanskje en enkel, fruktig, saftig og rimelig vin tingen. Men når svigermor kommer på lammelår er det kanskje bedre å «bjuda på» med en vin som har litt ekstra fylde, kraft og luksusfølelse.

– Poengsummer hjelper deg å navigere litt bedre i landskapet, tenker jeg. De kan gi deg trygghet når du har valgt en stil, et område, et prisleie du vil handle vin innenfor. Men ikke se på dem som en fasit. Din smak og dine behov trumfer poengsummene.

– Jeg er en fan av terningkast, også, jeg! Da jeg jobbet i butikk i Vinmonopolet, så jeg hvor mye terningkast betyr for noen kunder. De kom inn i butikken med utklipte spalter i Aftenposten, VG og Dagbladet, pekte og sa: «den skal jeg ha». Kjempebra, tenkte jeg. Dette gir kunden trygghet i møte med et vell av flasker, merker, druer og områder.

– En annen fin ting med terningkast er at de viser folk at det finnes god vin og gode kjøp i alle prisklasser og blant alle vinstiler og områder. Javel, så er en tørr tysk Riesling til 135 kroner kanskje ikke verdt mer enn 85 poeng ut fra en objektiv skala over kvalitet. Men ut fra pris, ut fra alle hvitvinene på Polet til 135 kroner, så overpresterer den virkelig, og da fortjener den å løftes fram. Da fungerer terningkast (eller stjerner, som Arne Ronold i Vinforum bruker) bedre enn poengsummer – fordi de også tar hensyn til pris.

– For noen kunder tror jeg terningkast og poengsummer er svært avgjørende. For andre er venners anbefalinger – og ikke minst de polansattes anbefalinger – vel så viktig.

– Det kreves kanskje litt vinkunnskap for å se alle nyansene i en god rød burgunder. Men nei, jeg tror ikke det kjøpes for mye god vin i Norge i dag av folk som ikke kan så mye om vin. Jeg tror heller at mye av den vinen som i dag kjøpes av vininteresserte, ville falt i smak hos mange av dem som kjøper det trygge, kjente og masseproduserte. For de som har litt kunnskap er som regel flinkere til å prøve nye druer, stiler og områder. Og der er det så mye spennende: Oransjevin, pet’nat og florvin – men også mer streite vinstiler som gir masse smak for pengene. Østerrike, Jura, Ungarn, engelsk musserende, Chile, California…

–Folk som er litt interesserte i mat og har en viss bevissthet rundt lukt og smak vil kunne skjønne beskrivelser som «fenalår og bringebær», men  ikke alle er like godt trente i å skille ulike dufter og smaker. Og det er jo ikke så rart. Det er helt naturlig. De fleste er mer opptatt av å drikke og kose seg med vinen enn å analysere den.

– Men hvis du har lært deg at Norvegia og camembert lukter forskjellig, eller at norske og belgiske jordbær smaker forskjellig – så kan du også kjenne forskjell på en solbærduftende Cabernet Sauvignon og en kirsebærduftende Barbera. Med litt trening og et bevisst forhold til egen smak.

– Det er jo verken bakverk, fenalår eller bringebær i vinen. Det er komplekse duftmolekyler som ulike viner har til felles med ulike frukter, bær og andre lukter vi kan kjenne igjen og har en felles forståelse for. Du og jeg er enige om hvordan svart pepper lukter. Derfor gir det mening at jeg forteller deg at en Syrah lukter pepper, fremfor at jeg forteller at den lukter rotundon (som er et terpen, et duftmolekyl som også finnes i pepper – og som gjør at pepper lukter pepper).

– Jeg tror dette er nøkkelen til å gjøre vinspråket mer tilgjengelig for folk: Å gjøre vin mer forståelig og ufarlig. Ved å fortelle at din smak og din nese er god nok. Ved forklare hvorfor noen snakker om bakverk og fenalår – at det er et verktøy til å skille viner fra hverandre for å finne ut hva du liker og hvordan du kan velge en vin som passer din smak.

– På Vinmonopolet er vi utrolig bevisste på å «lese kunden». Når vi har smilt og sagt hei til kunden, begynner jobben med å kartlegge kundens behov og kunnskapsnivå. Det er derfor vi gjerne spør om hva slags vin du liker, om du skal servere den til en spesiell rett, hvor mye du ønsker å betale for vinen og så videre.
– Vi skal være Polet for alle – både for «Prosecco-kunden” og «årgangschampagne-kunden». Vi skal gi like god service enten du vil ha en 120-kroners vin eller en 12.000-kroners vin til biffen. Men det krever at vi behersker ulike språk og ulike tilnærminger. Én kunde kan få en wow-opplevelse av at polekspeditøren beskriver to ulike viner som «Messi-vin» og «John Arne Riise-vin». En annen kunde får en wow-opplevelse av detaljer rundt produksjon og historie. Vi bruker både klokkediagrammer og tall for å vise sødme, snerp, syrlighet osv – da er det viktig at vi er «kalibrert» med resten av vinverdenen. Men den viktigste jobben vi gjør er å forklare og fortelle om vinen på en måte som er forståelig og givende for akkurat den kunden som står foran oss. Og da må vi tilpasse språk, ordvalg og kunnskapsnivå fra gang til gang.

Kanskje liker du disse også

2 Kommentarer

  • Svar Julie Henriksen september 17, 2018 at 8:33 am

    Takk for god guide! Spennende å se at det er så mange ulike meninger om skalatyper og terningkast for vin.

    Det å forstå vinen bedre er noe jeg ønsker å bruke mer tid på. Kanskje man skulle begynne å samle inn og klippe ut litt vinanmeldelser som man kan “diskutere med” når man smaker på flasken.

    • Svar helle september 17, 2018 at 11:19 am

      Takk for koselig kommentar. Det er absolutt en god idé du har der. Gøy å sammenlikne ekspertenes meninger med sine gene smaksreferanser.

    Legg inn en kommentar

    %d bloggere liker dette: