Den beste løksuppen

Når du sitter med en kilo løk fra andelshagen du er en del av, hva lager du da? Løksuppe, så klart.
Og løksuppe ble det! Den tok av i sosiale medier. Jeg tror aldri jeg har fått så mange meldinger etter å ha lagt ut noe på instastories. Folk ville vite mer om denne suppen, som tar hele seks timer å lage.

Jeg har en mann som ikke liker løk. Han tolererer små mengder, men han liker det ikke. Er det da løksuppe man lager til middag? Klart det!

Det som jeg finner vanskelig med å spise klassisk løksuppe er all løken som ligger i suppen. Når man slurper og slafser så søler man ekstra mye når lange strimler av løk ligger under osten. Osten i seg selv er vanskelig å spise når den klebrer seg på skjeen og i ganen. Så jeg tenkte: Må man egentlig ha løken i suppen? Kan man ikke bare ha en suppe som er proppfull av løk, men som en ren kraft? Klart man kan. Og det skal nevnes at inspirasjonen kom fra en av årets aller beste restaurantopplevelser.

Det var på verdens nest beste restaurant, Disfrutar vi fikk servert en løksuppe som vi aldri hadde smakt maken til. Gutta på Disfrutar har et arsenal av kule gadgets på kjøkkenet, så å gjenskape den suppen ville ikke vært mulig for oss, men essensen kunne jeg kopiere. Det var nemlig en løksuppe uten løkstrimler, men med karamellisert, søt og fyldig smak.

Les om måltidet på Disfrutar i Barcelona her

For å få den fyldige, søte smaken måtte løken surre en god stund før den koker inn sammen med urter og vin. Det tar sin tid. Det fordi jeg ville ha mest mulig ut av løken og jeg ville at den skulle koke helt til den løste seg opp. Først da kunne jeg sile suppen og føle at den var komplett. Det ble den. Jeg er veldig fornøyd med resultatet.

Jeg brukte altså løk fra andelshagen jeg er en del av. Løken er superfersk og mild. Så skal du lage suppen, se etter fersk løk i bunt. De gamle løkene som man finner i butikken kan ha en god del bitterhet i seg, så vær oppmerksom på det.

Jeg bruker også et par fedd hvitløk i suppen. Det er også her viktig å velge fersk hvitløk, da gammel hvitløk kan ødelegge en hel rett.

Av urter bruker jeg timian. Jeg bruker litt timian i starten og så tilsetter jeg mer mot slutten. Jeg liker nemlig at suppen har en god smak av urter og da er timian det perfekte valget.

Jeg har et par brannfakler også: Den første er at jeg også tilsatte noen få skiver tørket steinsopp i suppen. Disse gir ekstra umami og fylde og jeg angrer ikke. Suppen smaker fremdeles løk slik den skal. Du kan velge selv om du vil gjøre som meg eller ikke.

Brannfakkel nummer to er søt soyasaus. Denne kinesiske soyasausen er søt, klissete og smaker litt karamell. Jeg bruker den i mange sauser og for meg var det også helt naturlig å tilsette en god spiseskje av den i suppen. Jeg brukte også en skje vanlig soya. Jeg bruker en koransk soyasaus som jeg kjøper på A Food Market i Oslo. Den er mye rundere enn den du får på super’n. Så hvis du bruker den klassiske, så føl deg frem. Det gjelder generelt ved bruk av soyasaus. Litt av gangen. Smake, smake og tilsette mer hvis du føler for det.

Underveis i suppekokingen bruker jeg en potetstapper for å presse løk og steinsopp med. Når jeg ser at løken løser seg helt opp og jeg har justert smaken etter min gane, siler jeg suppen gjennom en sikt. Så siler jeg suppen igjen gjennom en finmasket sil for å bli kvitt urenheter. Det du sitter igjen med er en klar, gyllen suppe som smaker som en million dollars.

Da er det bare å fylle ildfaste suppeskåler, riste eller smørsteke brød og rive masse Gruyère over og gratinere den i ovnen.

Jeg klarte selvsagt å brenne både gane og tunge da jeg spiste suppen, for den er jo brennhet. Det kan jo da lønne seg å vente et ti-minutt før man spiser suppen. Det er en av de tingene jeg aldri kommer til å lære meg.

Skriv ut oppskriften

Den beste løksuppen

Av: Helle Øder Valebrokk – Porsjoner:: 4

Ingredienser

• 1 kg fersk løk
• 0,5 liter god oksekraft
• 7 dl vann
• 1,5 dl tørr madeira eller tørr sherry
• 2 +2 ss smør
• 3 + 3 kvister timian
• 2 laurbærblader
• 2 ferske fedd hvitløk, delt
• pepper etter smak
• lyst brød, baguette eller annet
• Gruyère
• søt syasaus + vanlig soyasaus
• evt 3 skiver tørket steinsopp

Slik gjør du

1

Skrell og skjær løken i skiver eller tynne båter. Finn frem en kjele med lokk. Bruk gjerne en jerngryte hvis du har.

2

Smelt et par ss smør i gryten og ha løken i. La løken surre på medium varme i lang tid. Ikke la løken bli i nærheten av brent for det vil sette en bitter smak på suppen. Men la løken bli gyllen og se hvor langt du kan dra fargen over mot fløtekaramellfarge for det betyr at du har en god karamellisering på gang som igjen betyr god og søt smak.

3

Tilsett vinen og la alkoholen koke ut før du tilsetter hvitløk, timiankvister og laurbærblader. Hell på kraft og vann og la suppen koke opp. Senk så temperaturen til lav (nivå 3-4) og sett på lokket. La dette stå i flere timer før du tar av lokket og sjekker konsistensen. Rør litt og sett på lokket igjen hvis du synes alt ser bra ut og at ikke væsken har kokt inn, for det skal den ikke. Derfor er det viktig med lokk. Du skal på dette tidspunktet kunne se at løken blir mykere og at suppen har mer smak.

4

Fortsett på samme måte et par timer til. Nå kan du bruke potetstapperen og mose løken. Den vil sikkert ikke løse seg helt opp ennå, men den er sikkert ganske myk. Tilsett steinsoppskiver hvis du vil. Du kan også nå smake til med søt og salt soyasaus. Litt av gangen og smak.

5

Sett på lokket igjen og ta det av etter en times tid. Den siste timen kan du tilsette mer timian og justere med pepper og soya hvis du synes det trengs. Tilsett 2 ss kaldt smør og rør inn. Mos løken og når du synes suppen sitter som den skal siler du den to ganger. En gang i sikt og så i en finmasket sil.

6

Hell over i ildfaste suppeskåler.

7

Rist eller smørstek brød/baguette og legg på toppen av hver skål. Riv masse Gruyère over og sett i ovnen (og gjerne under grillelementer) til osten er smeltet.

8

Vel litt med å spise suppen for å unngå å brenne deg.