Brunsjens historie og fem fabelaktige oppskrifter

Brunsj (eller brunch som det heter på engelsk) er ikke noe nytt og hipt. Dette måltidet, som er en blanding av frokost og lunsj, har faktisk vært en trend i 105 år. 

Det som er litt underlig er at vi skriver «brunsj», men burde det ikke heller kalles frunsj? En kombinasjon av frokost og lunsj. Vi bruker jo ikke breakfast som ord for frokost. Uansett. I Norge heter det brunsj, og da er det det ordet jeg bruker. 

Brunsj anno 2020 forholder seg slik: Posjerte egg, vafler, avokadotoast, en bolle med grøt eller yoghurt, kaffe og kanskje en aldri så liten mimosa. Brunsj er sosialt og en måte å føre gårsdagens fest og dagens fyllesyke over i nok en fest. 

Men måltidet, som også har nådd å bli populært i Norge, er ingen ny oppfinnelse. 

Vi kan takke en mann ved navn Guy Beringer for begrepet «Brunch». I 1895 skrev han om fenomenet i det London-baserte tidsskriftet «Hunter’s Weekly». Brunch ble forklart som en sen og sosial søndagsfrokost gjerne servert med alkohol.

Allerede året etter dukket ordet «brunch» opp i USA. Artikkelen “The Newest Thing in Lunches”, publisert i New Oxford News og Notes for Women, introduserte leserne til det som ble omtalt som en hype der man spiste et måltid mellom frokost og lunsj. Det ble ingen hype. Brunsjen var kommet for å bli. 

Brunsj i USA ble et fenomen hos de rike, og det var gjerne standsmessige hoteller som serverte måltider for fiffen. I 1920-årene kunne man nyte østers, egg og kaviar til brunsj – selvsagt med champagne til.

På 1930-tallet ble brunsj et måltid for mellomklassen i USA. Husmødre fant ut at det var ganske rimelig å lage dette måltidet hjemme. Man stekte litt bacon og serverte det med egg, bakverk, kaffe og appelsinjuice til familie og venner. Og utover 40-tallet vokste måltidet i popularitet da det faktisk var to måltider i ett. Man spiste enkel frokost resten av uken, og så koste man seg litt ekstra på søndagene.
Den første kokeboken om temaet ble også publisert på denne tiden. 

På 50-tallet falt besøkstallet i kirken, og flere og flere valgte å ha en sen frokost eller brunsj i sitt eget hjem. Men det var også da rettene som ble servert besto av mye ferdigmat. Matindustrien så sitt snitt til å dekke et økende behov etter esker med vaffel- og pannekakemikser for å gjøre søndagsbrunsjen enda lettere å lage. 

Måltidet fortsatte å være populært, og på 1980-tallet var brunsjen på vei til å ta over selveste søndagsmiddagen. Folk flyttet brunsjen ut av hjemmet, og igjen gikk man på restaurant for å spise. Brunsj ble også et populært måltid på lørdager og ikke bare søndager. 

Nå er brunsj blitt et måltid for alle samfunnslag, og det er ikke uvanlig å se lange køer utenfor de mest populære brunsjstedene i USA. 

Mens det i USA var vanlig med tyngre brunsjer med potet, bacon og egg skjedde det noe parallelt i Australia. Her var også brunsj et populært måltid, men det som ble satt på bordet var noe helt annet enn den amerikanske stilen. Lett, fargerik og til dels sunne retter utgjorde den australske brunsjen. Grøt, fargerik frukt, nøttesmør og ikke minst avokadotoast var et vanlig syn på brunsjbordet.
Kaffekulturen i Australia hadde også vært sterk, spesielt i Melbourne i mange år der interessen for kreativt bakverk også hadde tatt av. 

Kerin O’Keefe og vinblogger Drew fra The Wine Wankers.

Jeg har snakket med en venn av meg som bor i Sydney, og som en periode bodde i Stockholm. Drew Lambert som skriver for vinnettstedet The Wine Wankers. (Sjekk dem ut) forteller at han savnet den australske frokosten/brunsjen da han bodde i Sverige. – Because they had no idea of what to serve in a cafe. Han forteller også at australiere er ganske sunne, og derfor går det vanligvis i kaffe og appelsinjuice når de spiser brunsj.

En endring i visareglene gjorde at en rekke australske kokker flyttet til USA i årene etter 2005 og især til New York, og vips var den australske brunsjen den nye standarden for brunsj, og den fant også veien over til Europa. I London har det dukket opp en rekke australske brunsjsteder. Utvalget av andre brunsjsteder er også stort. 

Den australske brunsjen har inspirasjon og smaker fra både øst og vest. Det handler om gode råvarer og enkelt og fargerikt presentert. 

Avokadotoastens gudfar sies å være Bill Granger. Det fantes avokadotoast før han presenterte den for første gang i 1993, men det er Bills versjon som har tatt verden med storm. 

Han serverte ristede surdeigskiver og smurte dem med «smashed» avokado, limesaft, salt og chiliflakes til sine gjester på Bill’s i Sydney. Og de elsket det!

Den gang var det ikke noe som het Instagram, så det er først i de senere årene brødskiven har blitt kjent for hele verden. Ikke bare er avokado en næringsrik frukt (ja, det er en frukt), den er også mettende, dog med en bismak. Det er mange grunner til at vi bør være restriktive med å spise denne frukten, men den diskusjonen skal jeg ikke ta i dag.

Så kom Instagram… og Millennials (også kalt generasjon Y, personer født mellom 1981-1996). Denne generasjonen er vant med data og sosiale medier.
Nå vil du kunne se avokadotoast i sosiale medier og ikke bare de med most avokado, men flotte smørbrød med avokado presentert på kunstnerisk vis. 

Brunsj som konsept har også sin egen stil. Lyserosa detaljer og store grønne planter. Sett det før? Ja, selvsagt har du det. Til og med i Norge. Det er snakk om trendfargen Millennial Pink (aka Pantone 13-1404 og Pale Dogwood).
Det startet i 2014. Den «nye» rosafargen kunne ses i filmer (for eksempel Wes Andersons film The Grand Budapest Hotel, motebildet (Acnes bæreposer) og det spektakulære spisestedet Sketch i London. Det er Hubba Bubba og jordbærmilkshake i en og samme farge. Ut fra dette lettet en rosa sky av sukkerspinn og pink latte. 

Peggy Porschen i London

Egne instagramvennlige kafeer åpnet. I London er Peggy Porschen og Elan Café eksempler på hvor langt man kan dra den. 

Deilig frosé!

Rosévin fikk en ny storhetstid og i Australia kom også den frosne varianten, frosé.
De siste årene hev også brennevinsprodusentene seg på trenden og pink gin ble et faktum. Alle skulle lage rosa produkter. 

Grapefrukt og Harahorn Pink Gin.

I interiørsammenheng er det en lur farge. Den passer perfekt med grått, hvitt og svart, samt grønne planter. Maten er lekker på lyserosa fat, og den gjør seg godt på Instagram. Men hvordan kan en så feminin farge slå an hos både menn og kvinner? 

Dagny Thurmann-Moe. Fotograf: Einar Aslaksen

Jeg spurte fargeekspert og Creative Director i KOI Colour Studio, Dagny Thurmann-Moe om den fine rosafargen.

– Fargetrender beveger seg generelt veldig tregt, og Millennial pink er en del av en stor fargebølge som kommer til å vare totalt i rundt 30 år. 10 år med oppbygging, 10 år som stor trend og 10 år med nedbygging. De varme fargene er på full vei inn. Etter 20 år i sort, hvitt og grått, ønsker vi motsatsen; varme, deilige farger som skaper lun og koselig atmosfære og stemning. Pantone kåret en dyp nyanse av blått som årets farge i 2020, som føles merkelig utrendy her i Skandinavia. Fargen hadde nemlig en kjempeboost for 3-4 år siden, og var en trygg introduksjon fra gråskalaen til farger for mange. Vi spiser mindre i rom med kalde farger (blått, grønt), så det er ingen grunn til å tro at dette vil bli en megasuksess i utelivsbransjen. 

Rosa har vært en stigmatisert farge i mange år, og har siden 90-tallet vært omtalt som en «jentefarge». Dette er nå i ferd med å endre seg, og vi er vitner til et aldri så lite paradigmeskifte! Rosa har gått fra å være faux pas for menn, til å bli en kul farge med snert som også kan skape raffinerte og elegante uttrykk, avslutter Dagny.

Tilbake til matbordet. Har du lyst til å lage mitt brunsjbord? Jeg har tatt for meg en rekke australskinspirerte brunsjretter og laget et deilig bord med salte og søte retter. Jeg har holdt meg til boblevann og kaffe, men sørg gjerne for å lage Mimosa (champagne/cava/prosecco og appelsinjuice) eller Bloody Mary. Dette er nemlig de ultimate brunsjdrinkene.

Folded eggs
Folded eggs er en blanding av eggerøre og omelett. På toppen av eggene har jeg brukt mitt favorittkondiment for tiden, Salsa Macha

Dette er den letteste eggeretten du kan lage. Det er svært lite som kan gå galt og resultatet blir silkemyke egg. Her er det egentlig bare en ting du skal passe på, og det er temperaturen.

Til en liten panne bruker jeg to egg av god kvalitet. Dette er perfekt til en person. 

Eggene pisker du godt i bolle.
Varm pannen på høyeste temperatur og ha en teskje smør i pannen. Skru ned temperaturen og hell eggemiksen raskt i pannen. Bruk en slikkepott til å folde eggene inn mot midten, men ikke mer enn at eggene ser ut som en rynkete, tynn omelett. Eggene blir ferdigstekte på restvarmen fra pannen for hele prosessen tar under et minutt. Eggene skal være smilende, altså ikke helt gjennomkokte på toppen. 

Vaffel med fersken, ricotta, honning og pinjekjernerVafler
Fersken
ricotta
honning
pinjekjerner

Har du ikke belgisk vaffeljern, så bruk vanlig vaffeljern. Jeg er veldig fornøyd med mitt jern. Jeg kan skifte ut plater i jernet ut fra hva jeg vil lage (minipannekaker, ostesmørbrød, riskjeks og belgiske vafler.). Mer om det jernet en annen gang. Nå skal det handle om vaflene.

Bruk den oppskriften du er vant til å bruke.

Jeg kjøpte en nydelig fersken som var proppfull av smak. Det er ikke så ofte man kommer over det. Sånn sett kunne jeg ha brukt den slik den var, men jeg valgte å karamellisere den. Når frukten er så deilig og søt, er det også mye fruktsukker i den.
Skjær den i båter og legg en av sidene ned i varm panne til du har en gyllen skorpe. 

Jeg varmer og rister pinjekjerner i ovnen, for da har jeg best kontroll. Men pass på så de ikke brenner seg. Spre pinjekjerner utover en plate og sett på 120 grader i ca 10 minutter eller til kjernene er gylne. 

På vaffelen legger jeg noen skjeer ricotta. Lyst til å lage egen ricotta? Her får du oppskrift.
Legg fersken på toppen og hell litt god honning over. Jeg bruker italiensk kastanjehonning for den har en dyp og toastet smak som passer godt til akkurat denne retten. Til slutt drysser jeg pinjekjerner over. Du kan selvsagt bruke valgfrie, hakkede nøtter i stedet for pinjekjerner. 

Bolle med yoghurt med ristet kokos, gresskarfrø og bær
Valgfri yoghurt
Valgfrie bær
Tørket kokos
gresskarfrø
Honning eller lønnesirup
spiselige blomster

Gresskarfrø og kokos rister jeg i tørr panne til de er gylne. Sørg for å følge med og bevege pannen ofte så det ikke brenner seg. 

Ha valgfri yoghurt i en skål. Legg på bær, ristet frø og kokos og spiselige blomster på toppen. 

Ricotta Hotcakes med bær, mascarpone og spiselige blomster
Hotcakes er en form for pannekake. De har en annen konsistens enn amerikanske pannekaker da eggehviter stivpiskes og blandes inn i røren og gir en luftig pannekake. Det blir nesten som en lett kakebunn. Det perfekte utgangspunktet for å lasse på med bær og krem. 

Hotcakes:
2 egg (plomme og hvitte separat)
3 dl melk
1 dl ricotta
1 klype salt
1 ss sukker 
1 ts vaniljesukker eller 1/2 ts vaniljepaste
1 ts bakepulver
Hvetemel nok til at konsistensen er som en vaffelrøre. 

Pisk egghvitene stive. Bland eggeplommer, ricotta og melk. Bland alle de andre ingrediensene sammen med det våte og vend inn eggehvitene til slutt. Hell røre i en liten stekepanne. (Nok til at det er et 1 cm lag røre.) Stek i liten panne på medium varme et par minutter. Flipp pannekaken og stek til gjennomstekt. Server varm. 

Blåbær
Bringebær
ferskenskiver
spiselige blomster
mascarpone + melis + finrevet sitronskall
honning eller lønnesirup

Pisk mascarpone + melis (etter smak)  + finrevet sitronskall (etter smak). For å få en stivere konsistens på kremen kan du sette den kjapt i fryseren. Det blir da lettere å forme en kule. 
Du kan bruke iskrem, rømmekrem eller krem i stedet for mascarponekrem. 
Pynt med frukt og bær og pynt med spiselige blomster. Honning elle lønnesirup på toppen.

Vafler med avokadorose og grov pølse

Ikke noe problem å spise salt mat på søt vaffel. Det er faktisk en superdeilig kombinasjon. 

Pølsene jeg bruker er Bratwurst (fra Grøstadgris. Litt reklame der, altså)

Jeg bruker kvalitetsegg med skikkelig gul plomme. De kokes i ca 8 minutter. Jeg drysser litt flaksalt og aleppopepper over. Dette pepperet er knallrødt og så deilig å bruke på egg. Du finner det i grønnsaksbutikker der de har tyrkiske varer under navnet «pul biber» Jeg kjøper mitt på Juels 33 på Frogner. 

Avokadorosen lager jeg ved å dele avokado i to og ta av skallet. Så skjærer jeg den ene halvdelen i tynne skiver (med snittflaten ned på fjøla) og så (forsiktig) forskyver jeg skivene slik at man har en lang remse. Da kan man krølle den opp som en rose. Sjekk ut teknikken på YouTube. Der ligger det mange varianter. 

Kilder: The Guardian, New York Times, Eater

Forrige

Salsa Macha – smaken du får lyst til å ha på alle retter

Portvin og gourmet i Porto

Neste

Legg igjen en kommentar