Jeg har en fin, dyr og rød ovn. Den er italiensk og lakket på samme fabrikk som Ferrari lakker sine biler. Noen kjøper rød sportsbil når de kommer i 40-årskrisa, andre kjøper rød komfyr. Men til å være en italiensk ovn steker den pizza fryktelig dårlig. Makstemperaturen er 250 grader og mine forsøk på å steke pizza i ovnen har endt med grei nok skorpe, men soggy bunn. Derfor har jeg gått over til å steke pizza i pizza-bordovn. Pizzaen blir bra av dette, men det lukter pizza i huset et døgn etterpå, samt den tar mye plass. Dette er ikke idéelt. Så da jeg fikk forespørsel om å teste Baking Steel var jeg veldig nyskjerrig. Kunne min italienske ovn endelig klare å steke en perfekt pizza? Gjett om! Les om min positive opplevelse her:
Baking Steel er en tykk stålplate som leder varme 18 ganger bedre enn pizzasteinen, som sikkert mange av dere har prøvd. På hjemmesiden til importøren skrytes det av at du har den perfekte pizza etter 5-6 minutter hvis du har en ovn som er innstilt på 250 grader. Har du en ovn som kan kjøres helt opp til 300 grader, har du en perfekt pizza på bare 3-4 minutter. Jasså gitt. Dette skal testes!
Jeg setter bakestålet inn midt i ovnen og vrenger opp tempen til 250 grader på under- og overvarme. Jeg lar platen varme seg opp 45 minutterfør jeg går igang med stekingen.
På forhånd har jeg satt to deiger. En loffdeig og en pizzadeig. Jeg bestemmer meg for å teste ut to typer pizza: En vanlig, italiensk pizza og en calzone. Dette er virkelig den store testen. Aldri i mitt liv har jeg fått til en calzone uten at den har blitt rå i midten og myk på topplokket.
Oppskrifter på deigene finner du her:
LOFFDEIG:
I en bolle tilsetter du en halv pose tørrgjær, 1 ts salt, 2 ts sukker, 2 ss olivenolje og 4 dl lunket vann. Rør ut og tilsett 1 dl melk. Begynn å lage deig ved å tilsette hvetemel og 1 ts bakepulver. Mett deigen med hvetemel nok til du har en smidig deig. Strø litt mel på toppen og sett deigen til heving med en plastpose knyttet rundt bollen. La stå og heve en times til på et lunt sted.
Trill ut loffbrød. Klipp mønster på toppen med en saks. Pensle med litt olivenolje rett før steking og et dryss flaksalt på toppen.
DEIGEN TIL TO PORSJONSPIZZA:
1/2 pose tørrgjær røres ut i 2 dl vann
1 klype flaksalt
1 klype sukker
1 ss olivenolje
Så sper du med like deler av italiensk pizzamel (tipo 00) og italiensk semolinamel. Kna godt og elt noen minutter før du lar deigen heve så lenge du kan. Gjerne flere timer. Kjevle deigen tynt.
Jeg starter med calzonen. Jeg vil fylle den med et utradisjonelt fyll laget av ost, sorte oliven og rømme. Jeg lagde nettopp en spennende basilikum-mozzarella-mix som fungerte fint, og jeg ville prøve noe i samme sjanger. Jeg renser ca 8-10 sorte oliven for stener. (Jeg brukte soltørkede, rynkede oliven). I en blender la jeg ca 50 g gulost, oliven og 2 ss økologisk rømme. Dette kjørte jeg til en grov paste og smurte på ene halvdelen av en pizzabund som jeg kjevlet ut. Jeg lagde to stk. Jeg penslet toppen på calzonene lett med olivenolje.
Så skjøv jeg calzonene inn på bakestålet (som nå var skikkelig oppvarmet) med en praktisk trespade som er spesiallaget til Baking Steel. Det er lurt å ha litt semolinamel på trespaden slik at pizzaen glir lettere av og over på bakestålet.
Jeg så fort at skorpen på undersiden satte seg fint, og jeg ble faktisk litt redd for at undersiden skulle brenne seg før selve calzonen var ferdig, men det gjorde den absolutt ikke. Jeg skrudde på grillelementet da det var gått ca 5 minutter. Calzonene blåste seg fint opp og toppen fikk en gyllen og fin skorpe. Da jeg skar gjennom calzonene på midten var fyllet perfekt smeltet og skallet var sprøtt og deilig. Yes! Endelig ble det italiensk pizza i den italienske ovnen min!
Test to var loffen. Den stekte jevnt og blåste seg perfekt opp. Den beholdte også formen fint. Rund og flott i bunnen og toppen. Dette synes jeg ikke jeg får like fint til ved å bruke vanlig stekebrett og bakepapir.
Tredje test var italienske porsjonspizzaer til meg og Erik. Jeg valgte et vårlig tema med nypoteter og asparges, mens Erik gikk mer klassisk til verks, med fennikelsalami og oliven. Vi begge hadde tomatsaus på bunnen. Ekte mozzarellla-ost hadde vi også.
Jeg kan fortelle litt hvordan jeg lagde vårpizzaen min:
Skjær skiver av nypotet (vasket, men med skallet på).
Forkok dem i saltet vann til de er møre. Sil av vannet og la dem dampe av litt.
I en bolle heller du noen spiseskjeer god olivenolje. Salt, pepre og tilsett litt tørket oregano og et fedd presset fersk hvitløk. Rør sammen før du legger potetskivene i. La potetskivene marienere i oljeblandingen til du skal legge dem på pizzaen sammen tynne asparges. Bruker du tykke asparges bør de forkokes, for steketiden på pizzaen er så kort at du risikerer at de er rå i midten.
Da pizzaen var ferdigstekt strødde jeg deilige spirer over som et vårlig og friskt krydder. Karse vil også fungere.
Så satt vi der da, med bordet dekket med bakervarer til en hel armé: Brød, calzone og to typer italiensk pizza. Og vi kan med hånden på hjertet si at dette smakte som å være på en ekte pizzarestaurant i Italia. Pizzabunnene var sprø og deilig myke i midten (ikke sprøstekt tvers igjennom, og det er bra).
For min ovn hjalp det veldig å skru på grillelementene noen minutter mot slutten for å få fin farge på toppen. Jeg er skikkelig fornøyd. Det tar jeg et stykke pizza på og feirer!
Innlegget er et kommersielt samarbeid med Baking Steel Norge, men jeg vil gjøre deg oppmerksom på at det kun er produkter jeg oppriktig vil anbefale som blir omtalt på HellesKitchen.
Vil du lese mer om dette produktet og hvor du får kjøpt det, klikk her.
