Et døgn i Frankfurt er over og jeg skal videre. Jeg digga Frankfurt og skal definitivt tilbake – ikke bare på mellomlanding.
Denne gang skal jeg med tog til Rüdesheim i Rheindalen (Rheingau). Jepp, selveste vinland! Programmet mitt er passe hektisk og jeg skal rekke et tog fra flyplassen. Jeg er ute i god tid og dobbeltsjekker med en av de ansattte på togstasjonen om hvilket tog jeg skal ta. Han sender meg på S8. Ikke S9 som det står i programmet mitt. – Spiller ingen rolle, sier den supersure mannen og sier at både S8 og S9 kjører til stasjonen der jeg skal ta toget videre.
Så skjer det jeg fryktet aller mest. Jeg havner på feil tog. S8 stopper ikke på Mainz Kastel, der jeg skal skifte tog. Jeg er mildt sagt lettere stressa når det går opp for meg. Noen karer på toget prøver å hjelpe meg på svært mangelfull engelsk. Min tysk er ikkeeksisterende, så jeg føler meg faktisk utrolig «lost». Gutta hjelper så godt de kan og setter meg av på en stasjon som jeg definitivt ikke burde gå av på. Herfra går det ingen tog i retning Rüdesheim. Klokka går. Toget mitt til Rüdesheim har gått fra Mainz Kastel og jeg er i Deep Shit Creek.
Hva i huleste skal jeg nå gjøre?
Jeg googler som en gal og finner ut at jeg kan ta toget til Wiesbaden. Derfra kan jeg ta toget videre. Ok. Dette skal jeg klarer. Selv om jeg kommer til å komme frem en time senere. Akkurat nå er det viktigste av alt å komme frem.
Jeg kommer på riktig tog og vi kjører langs vinmarker og elven Rhinen. Det er vakkert og utrolig overraskende at dette landskapet ligger så nære storbyen Wiesbaden.
Rüdesheim er en superkoselig landsby. Turistifisert og klisjefylt, men satans hyggelig. Det er vinfestival denne helgen og det gjør nok sitt til at det er smekkfullt av folk.
Jeg sjekker inn på Hotel Lindenwirt – et tradisjonelt vinhotell der du faktisk kan bo i vintønner. Jeg kødder ikke! Jeg kunne gitt venstrearmen min for å bo i en av disse.
Rommet mitt er enkelt, men jeg har utsikt til vinmarkene som ligger over hustakene. Ja. De gjør faktisk det, for landsbyen ligger i nedoverbakke ned mot elven Rhinen og vinmarkene ligger høyt oppe i landskapet. Det ser sjukt rart ut, da.
Jeg haster inn med kofferten min og springer ut med en gang. Jeg skal nemlig ta gondolbane opp til Niederwald Monument som ble oppført i 1877. Gondolturen er helt magisk.
Jeg sitter i en liten metalkurv og suser (suser er kanskje ikke ordet. Det går jo i sneglefart) over vinmarkene og utsikten utover landsbyen og elven er helt magisk! Dette må du gjøre hvis du er i traktene.
Vel oppe ser jeg selvsagt på monumentet. Hvordan kan man unngå å se den 38 meter høye statuen? Herfra kan du ta mange ruter i skogen. Lyden av hakkespetter og høylytte amerikanere klarer ikke å ta fra meg den idyllen jeg føler med å gå her.
Det er varmt som i en sauna, men greinene på trærne danner et naturlig tak over stien og gir meg akkurat den skyggen som gjør det behagelig å gå.
Jeg går i retning Jagdschloss Niederwald Hotel. Hadde ikke jeg tatt feil tog og kommet en time for sent til Rüdesheim hadde jeg slått meg ned her og tatt et glass duggfrisk riesling. Det er det absolutt ingen tid tid, for jeg skal ta stolheis ned til nabobyen Assmannshausen.
Stolheis, ja. Ingen har fortalt meg om helningen på denne stolheisen. Jeg er fra meg av angst der jeg sitter og stuper nedover den bratte fjellsiden. Jeg skjelver så fælt at jernstolen rister. Note to self: Undersøk litt mer nøye neste gang om det er noe i programmet som kan bringe frem ekstrem høydeskrekk.
Jeg kan ikke gjøre en kløyva ting annet enn å prøve å sitte rolig og håpe på at jeg kommer ned på en måte som gjør at jeg både har livet og lemmer i behold.
Folk har åpenbart brukt denne stolheisen siden tidenes morgen og jeg kommer frem til Assmannshausen trygt. Jeg «lander» midt i den lille vinbyen her det er rødviner som gjelder – ikke riesling. Jøsses! Dette ante jeg ikke! Det er pinot noir (eller rød Spätburgunder) som er stjerna her, og som jeg liker den tanken! Jeg elsker den druen!
Jeg går til Hotel Zwei Mohren der jeg har en lunsjdate med Sandra Schambach-Unger og Torsten Schambach, begge er kokker. De gjør noe helt spesielt, nemlig å lage mat med ville urter og blomster som de finner i vinmarkene i området.
Sammen med noen andre hoteller i byen har de startet denne trenden for å sette Assmannshausen på kartet. De arrangerer også matkurs og turer der man kan sanke urter og blomster og lære hvordan selv bruke dem i matlaging. Så kult!
Assmannshausen ligger 5 km fra Rüdesheim (togstasjoen etter) og her er det en helt annen stemning. Det er komplett stille og rolig.
En bussjåfør kommer inn og begynner å snakke med Sandra – på flytende dansk! WTF! Dette er komplett surrealistisk. Så begynner jeg å snakke dansk (jeg er jo halvdanske) og vips er vi igang. Resten av samtalen går på dansk. Det viser seg at Sandra også er halvt dansk. Hun har aldri bodd i Danmark, men hun snakker språket perfekt. Sandra forteller at det er mange dansker i området. For en underlig opplevelse!
Torsten kommer inn med første rett. Det er en Vitello Goethe – en lokal variant av den kjente piemonte-retten Vitello Tonnato.
Tynne skiver av perfekt rosa kalvekjøtt servers med den klassiske grønne sausen, Grüne Soße som dressing. Navnet Vitello Goethe er veldig smart med tanke på at det var Goethes mor som fant opp oppskriften på den kjente grønne sausen som serveres i denne delen av Tyskland. Men dette er ikke alt. Retten som Torsten Schambach har laget serveres med de flotteste blomster, urter og selvsagt kapers. Det er rett og slett en fryd for øyne og gane. En mesterlig rett på alle måter. Jeg nyter et glass lokal Pinot Noir til og storkoser meg.
Neste rett er en grønnsakssuppe kokt med hvitvin, deilige urter og krydder servert med krem og krutong. Også denne retten er nydelig pyntet med spiselige blomster.
Det er høydepunkt på høydepunkt og selve «pièce de résistance» er lavendeldampet ørret med brunet smør-crumble, urtesaus og al dente grønnsaker. Det er så ubeskrivelig godt.
Igjen er bruken av urter og blomster perfekt. Torsten har gått på 16-dagers kurs for å lære om blomster og urters egenskaper og vet hvordan han skal bruke dem i de flotte rettene på Hotel Zwei Mohren.
Jeg får også dessert selv om jeg nå er mett. Men hvem kan vel si nei til sjokolade-semifreddo med balsamicosaus og fiken fra egen busk?
Jeg sier takk til Sandra og Torsten og drar til Asbach. Dette er et destilleri som lager druebrennevin (Weinbrand) i cognac-stil. Hugo Asbach startet produksjonen av brennevin i 1892.
På den tiden skulle ikke kvinner drikke alkohol og da var Hugo lur, vet du. Han begynte å produsere konfekt med likørfyll. Dette kunne damene få mens mennene nøt en dram. De fylte konfektene selges fremdeles og er svært populære.
Jeg har fått servert Asbach tidligere. Ja, faktisk i Forvaltervillaen til Calle Feght på Gotland. Rüdesheimer coffee ble først laget av tv-kokk Hans Karl Adam i 1957 og serveres i spesielle kopper.
Her får du oppskriften til en kopp:
3 sukkerbiter
4 cl Asbach Uralt
120 ml sterk kaffe
Pisket krem tilsatt litt vaniljesukker
Revet mørk sjokolade
Slik gjør du:
Varm brennevinet og hell det over sukkerbitene i koppen. Tenn på og flambér. Knus sukkeret og hell på kaffe. Topp med en kremtopp og riv masse mørk sjokolade over. Så godt!
Etter besøket på Asbach smaker jeg denne herlige drikken etter en nydelig middag på Gasthaus Winzerkeller der Weinersnitchel med druer og rieslingsaus sto på menyen.
For en god idé å servere saus laget av vindruen Riesling når man befinner seg midt i vinmarkene! I love it!
Apropos Riesling. Det er vinfestival når jeg jeg er i Rüdesheim og det må selvsagt oppleves. På torget er det dekket opp til fest, dans og vinsmaking.
Her kan man gå fra vinprodusent til vinprodusent og kjøpe vin på glass. Du betaler et depositum for glasset som du får tilbake når du gir deg for kvelden. Så smart. Det er så mye bedre å drikke av ekte vinglass fremfor plastglass.
Jeg prøver et par viner fra to forskjellige produsenter og faller pladask for en ufiltrert Pinot Noir fra produsent Thilo Strieth. Hallo! Kan noen ta inn denne vinen?
Dansen begynner på torget og folk er i storform. For en vakker og deilig sensommerkveld. Jeg står over dansen og karrer meg i seng mens vinfestivalens gjester gauler og hoier hele natten. En strek i regningen for meg som skal opp tidlig neste dag, men helt sikkert gøy for festivalfolket.
Til info: Jeg har vært på individuell pressetur i Tyskland i regi av Tysklands turistkontor. Dvs. Jeg har reist alene rundt i Tyskland med tog. Programmet er spesiallaget for meg.