Tiårets mat- og drikketrender

Ved utgangen av 2019 er det på tide å ta en titt på tiårets mange mat- og drikketrender. Hvem har klart seg og hvilke kan vi godt begrave før vi trer inn i 2020? Se listen her og kommenter gjerne på hvilken av trendene som du liker aller best.

Avokado-toast

Dette er selve symbolet på det siste tiåret. Trenden som begynte i Australia har tatt verden med storm. Retten, som først ble servert av kjendiskokk Bill Granger allerede i 1993, finnes nå på brunsjmenyer i hvert et veikryss, gjerne med et posjert egg på toppen.
Avokado har blitt symbolet på veganisme.
Men er det en grønnsak med bismak? Avokadoen trenger masse vann for å gro. Ikke veldig miljøvennlig, med andre ord. Dessuten er det bevist av mange av avokado-plantasjeeiere behandler plukkerne sine som slaver.
Er det på tide å se på avokado som kjøtt: Kun en avokado av og til i stedet for hver dag?

Fermentering

Det nordiske kjøkkenet har hatt sin storhetstid dette tiåret. Det startet før 2010, men det er ingen tvil om at vi nå kan si at det nordiske kjøkken har fått skikkelig fotfeste over hele regionen. Med dette har fermenteringstradisjonen fått stor oppmerksomhet. Selv om det er en eldgammel konserveringsmetode som blir brukt over hele verden, er det spesielt i Norden det har vært mye fokus på fermentering de siste ti årene. Alt fra fermentert drikke til kimchi har vært superhot.

Veganismen

Det er ikke lenger bare fotformsko-folket som spiser plantebasert. Nå er det hvem som helst som dropper kjøtt og dyreprodukter. En trend som går over for mange, helt sikkert, men også en livsstil som har kommet for å bli for mange. Veganisme er fremdeles et byfenomen i Norge, men jeg tviler ikke på at flere kommer til å følge etter, også utenfor Sinsenkrysset. 

Jeg kjøpte en genser på Bik Bok for flere år siden. Den har en stor og fristende hamburger som motiv over hele fronten. En slik genser ville aldri blitt laget i 2019. Da ville burgeren ha blitt byttet ut med en avokadotoast eller en pose grønnkålchips. Garantert.
P.S: Elsker den genseren. Elsker en god burger.

Kjøttskam

Dette henger sammen med flere årsaker. Det er ikke miljøvennlig å spise mye kjøtt og især ikke argentinsk indrefilet som er flydd inn til landet. Bare for å nevne et eksempel. Men så er det også grader av hvilket dyr som er mer miljøvennlig å spise enn andre. Der ligger oksen dårlig an. Men heldigvis dreier det seg også om bevisstgjøring rundt kvalitet og dyrevelferd.
Noen (og forhåpentligvis flere etterhvert) er opptatt av dette. Jeg er veldig opptatt av både kvalitet og god dyrevelferd og mener det er vår plikt å være opptatt av dette hvis vi skal tillate oss å spise kjøtt. Heller et stykke kvalitetskjøtt en gang i mellom enn billig importkjøtt hele tiden. 

Gatemat fra hele verden

Det siste tiåret har vi mesket oss med deilig gatemat fra food trucks og hull i veggen. Vi har trykket flere verdenskjøkken til vært bryst. Japansk ramen, vietnamesisk Bánh mì, Koreansk Bulgogi, kinesiske dumplings, peruviansk ceviche og Poke fra Hawaii. Dette er tradisjonsretter fra forskjellige land, men de har endelig funnet veien til oss i nord. Noen retter har slått an bedre enn andre. I Norge har ikke Poke tatt av, og det vet jeg, for jeg skrev en bok om retten for et par år siden, og det var ingen bestselger, for å si det slik. Retten hadde alle forutsetninger for å bli en suksess i Norge. Vi elsker jo sushi. Mens i Danmark og Sverige finner du pokesteder på hvert gatehjørne.

Grønn bølge

Grønnkål er den mest fremsnakka grønnsaken det siste tiåret. Jeg synes faktisk grønnkål er helt forferdelig. Jeg elsker all annen kål, da.
Det har vært en slitsom periode med oppskrifter på grønnkålsalater, grønnkålsjuice og -smoothies, chips av grønnkål og det som verre er. Har ingen andre enn meg oppdaget hvor vondt det er? 

Blomkålen, stakkers, har også fått oppmerksomhet. Det er for så vidt velfortjent. Blomkålscouscous smaker godt, men når folk lager pizzabunn av blomkålen, er det stopp for meg. Helsehysteriet har vært slitsomt dette tiåret. Jævlig slitsomt.
Nyt en tynn, italiensk pizza av og til og slutt å putte ting som ikke hører hjemme på den. Blomkål kan man spise 6/7 dager i uka hvis man vil det, men la pizzaen være autentisk.
Folk, og gjerne nordmenn har en tendens til å hoppe på alle sunnhetsbølger uten å være kritisk til hva som blir servert dem. Her har tabloidpressen en stor finger med i spillet og jeg er drittlei av å lese «Dette sunne godteriet kan du spise så mye du vil av» når det inneholder mengder kokosfett, nøtter og sjokolade. Min oppfordring: Vær kritisk til folk som påstår at noe er sunnere enn noe annet. Les og gjør deg opp en mening. Viten er fremdeles det aller beste du kan fôre kroppen din med. 

BBQ

Den siste halvdelen av tiåret har vært preget av BBQ. Midt opp i diskusjonen om å redusere kjøttforbruket dukker plutselig en rekke BBQ-restauranter opp med store kjøttstykker og spareribs på menyen. Hvordan kunne dette skje? Jeg aner ikke, men det ble stor fokus på grill og grillteknikk, smokere og low and slow. Jeg innrømmer glatt at jeg selv er stor tilhenger av ekte grillmat når det er gjort ordentlig. Men som med den grusomme Sousvide-trenden er det også slik at man ikke nødvendigvis kan lage mat selv om man har den største smoker’n i gata. 

Søte saker

Vi har ikke vært så redd for sukker dette tiåret. Alt som renner av sukker har folk slukt med sleiv. Litt rart når man tenker på hvor sunne folk er ellers. Vel, kontraster i livet. Det er vel det det handler om. Men jeg husker første gang jeg så en person gå i treningstights med vanlig jakke og håndveske. Altså før det var vanlig å gå med tights utenfor treningsstudioet. Ja, det var faktisk uvanlig før. Nå går alle med det. Ikke jeg, da.
Folk trener HELE føkkings tiden. Og de spiser søtsaker.
Cronut slo ikke an i Norge. Men ellers i verden er det fremdeles et bakverk som har en posisjon. Jeg har smakt ekte Cronut på Dominique Ansel Bakery i London og den er faktisk helt vanvittig god. Blanding av croissant og smultring. What’s not to like?

Men vi elsker makroner, cupcakes og pavlova. Det skal vi ha. I Norge har vi hatt et tiår med disse fristelsene i alle varianter. Pavlovaen har erstattet bløtkaken på 17. mai og du kan ikke gå i et selskap uten at perfekte hjemmelagde makroner og cupcakes med feit og jævlig smørkrem står på stettefat. De er ofte dynket i enhjørning-farget, spiselig glitter og fjas. 

Nøttemelk og -oljer

De siste årene har nøttemelk i alle varianter tatt mer og mer av melkemarkedet. Det kan skylles allergier og veganisme, men mange foretrekker nok smaken av nøttemelk fremfor animalsk melk. Men det er på oljefronten vi virkelig tok for oss i tretoppene. Kokosolje har mange gode egenskaper i form av deilig smak, men det er vel av helsemessige årsaker de fleste begynte å bruke økologisk uraffinert kokosolje. Jeg liker kokosolje, men bruker man det for ofte kan det bli kvalmende. Variasjon av oljer er alltid en fordel, synes jeg, og jeg vil for evig og alltid heller velge en god extra virgin olivenolje fremfor kokosolje.

Hipster-ketchup

Dette tiåret kan også huskes for da vi puttet Sriracha på det aller meste. Trend-chilisausen har blitt vår tids hipster-ketchup.

Matsvinn og restemat

De siste årene har man fått øynene opp for mengdene av mat som kastes av butikker og privatpersoner. Mange grep er heldigvis blitt gjort.
Spis opp maten din. 

Instagramvennlig mat

Instagram er matelskernes foretrukne våpen. Vi er blitt vant til at maten fotografers før man spiser den, både privat og på restaurant. «Camera eats first».
Etterhvert som matbildene florerte mer og mer på nettet økte også kompetansen for pene og stylete matfoto. Som matblogger vet jeg alt om dette. Men det folk som kanskje ikke er så kompetente når det kommer til mat ikke ser er at det oftere og oftere dukker opp superlekre bilder der man har plassert ingredienser i motivet som absolutt ikke passer sammen smaksmessig. Men så lenge det ser bra ut så er det vel greit, eller? Jeg tror man må gjøre noe nytt når det kommer til matbilder på instagram. Det holder ikke lenger å legge ut et pent bilde av en rett. For ikke snakke om Tasty-videoene. De er vi lei av, de.
Wow-effekten får man selvsagt av å legge ut bilder av nye trender, som freakshakes og Bloody Marys med burger på toppen, kullsvart iskrem med sort kremmerhus eller regnbue-bagles. Men når 10 000 mennesker legger det ut i tiden etterpå blir det bare irriterende. 

Insekter 

– I fremtiden spiser vi insekter. Det er en påstand jeg ikke tror kommer til å slå til i Norge. Vi er lite villig til å redusere kjøttforbruket vårt og vi vil ikke en gang spise blåskjell, for det er «æsj». Vi må rett og slett ta oss selv i nakken og se rundt oss hva vi har av matvarer på det norske markedet som er bærekraftig og gir god næring. Får vi folket til å spise mer blåskjell skal vi være fornøyde. Men importerte insekter? Det tror jeg aldri kommer til å skje i filet-landet Norge.

Bowls

Vi har kost oss med bowls i alle varianter. Chiafrø, quinoa, eksotiske superbær og sunne grønnsaker har vært baser for bowls. Også Poke Bowl har blitt populære, men de har ikke tatt av utenfor storbyene. 

Pulled Pork

Husker du da alt skulle være pulled? Fra svin til kalkun. Alt skulle være pulled. Pulled pork tok av i hele verden. Det skjønner jeg godt. Men igjen handler det om grader av kvalitet. En flott svinenakke som er behandlet på lav varme over lang tid i smoker eller på grillen smaker fantastisk! Men industrivariantene tilsatt liquid smoke er dritt. 

Salmalaksen

Dette er det rareste begrepet i dette tiåret etter min mening. Salma er et brand. De startet trenden med å pakke fileter av laks kort tid etter slakting, noe som gjorde at det i mange tilfeller var den ferskeste fisken å oppdrive i butikken. Folk kunne lage sashimi og sushi hjemme på kjøkkenbenken og laksen fikk navnet Salmalaks på folkemunne. Vi snakker altså om vanlig laks fra en produsent som heter Salma. I årene etter kom det flere konkurrenter på markedet som også går under navnet Salmalaks, artig nok.

Spiralizer

Grønnsakspasta laget med spiralizer var veldig hipt en periode. Men å tro at det smaker like godt med strimler av squash som en deilig fersklaget tagliatelle er å lure seg selv grenseløst. 

Dette var også trendy… og er det ennå

Dette tiåret var også tiden da alle skulle lage surdeigsbrød og eltefri bakst. »Hjemmelaget» var også et ord som ble misbrukt kraftig av matindustrien.  Bærekraft er 2019s mest misbrukte ord og henger i luften uten av folk egentlig skjønner hva det betyr og innebærer. Vi ble også kjent med brunsj-begrepet og det er garantert servert flere posjerte egg i Norge de siste årene enn hele forrige århundrede til sammen. 

Aperol Spritz

Dog ingen ny drink, men de siste årene har nordmenn lagt sin elsk på den oransje drinken. Sist år var dette den mest søkte drink på Google i Norge. Den lett bitre drikken åpnet også øynene til mange som ønsket det enda sterkere og bitrere og som da valgte å forelske seg i Negroni.

Naturvin 

Konvensjonell vin ble i stor grad byttet ut med økologiske, biodynamisk og naturlige viner – i alle fall i Oslo. Det finnes nå flere naturvinbarer i hovedstaden enn vinbarer med konvensjonelle viner på menyen. Behovet for rene produkter med transparent produksjonsmetode gjelder både for vin, mat og andre råvarer. 

Kombucha

Fermentert te ble en hit dette tiåret. «helsedrikken» som visstnok skal være god for fordøyelsessystemet lages på kjøkkenbenker over hele landet. Elsker kombucha.

Coldbrew og lysbrent kaffe

Den lysbrente kaffetrenden er typisk skandinavisk og man kan nå få den over hele verden. V60-kanner og avansert kaffeutstyr har blitt standardinventar i nordiske hjem. 
Cold Brew vant over nitrokaffe, som ikke helt tok av. 

Matcha

Grønt tepulver er en av de mest trendy ingrediensene de siste årene. Og den aller vanligste måten å bruke den på var i matcha latte. Denne særdeles kvalmende drikken er en instagramhit. Prøv den i kaker i stedet for. Med matcha kom også gurkemeie latte og den grusomme Beetroot latte som kun egner seg som instagrambilde. Definitivt ikke noe man kan konsumere. 

Gin og tonic

Den drikken som har definert hele tiåret, etter min mening,  er «relanseringen» av gin og tonic. I Spania, som er verdens nest største produsent av gin startet den nye trenden med å servere store gin og tonic i baljeglass med masse isbiter og pynt. Dette ble en stor hit som bare fortsetter å ta av. Og da Hendrick’s kom med sin gin med smak av agurk, fikk de med seg folk som ikke trodde de likte gin. Snart drakk alle gin og tonic – med agurk i, uansett ginmerke. Hver sin smak.
Denne trenden var med på å gin en ny giv. 

Lavalko-trenden

Flere og flere velger bort alkohol. Noen vil bare redusere inntaket og velger alkohollave produkter. Men mange velger å avstå fra alkohol i frykt for å havne i et dårlig lys på sosiale medier. Andre avstår pga den voksende helsetrenden vi er midt opp i. 

Da står vi overfor et nytt tiår. Det blir spennende å se hvilke trender som blir introdusert og hvilke som blir med oss videre.