Vi er på sommerferie, jeg og Erik. Vi er i den koselige badebyen, Cadaques, tre timers busstur fra Barcelona. Her er vi på ferie hvert år. Samme opplegg, samme hotell osv. De sistre tre årene har vi stått på venteliste på El Celler de Can Roca. Dette er en restaurant som ligger i Girona, halvannen times biltur fra Cadaques. Restauranten har tre michelinstjerner og er kåret til verdens beste restaurant i år og troner på toppen av St Pellegrino-listen.
Dagen starter som den pleier for oss når vi er i Cadaques på ferie, med frokost på hotellet. Erik spør meg «Hvor skal vi spise lunsj i dag da?». Herregud, er det mulig å spørre om det nå, liksom? Det blåser sterk kuling utenfor og jeg er sånn passe halvsur. Vi må legge oss i le på en av bystrendene og vi ligger å hutrer. Etter en stund går vi tilbake til hotellet. Telefonen ringer: «Hello! This is from the restaurant El Celler de Can Roca. We have a last minute cancellation. Do you want to come for lunch at 1.30?» Jeg dirrer! Jeg ser på klokka. Den er halv tolv. Vi har ingen bil og vi befinner oss i Cadaques hvor det ikke finnes taxier. Shit! What the f… to do? Jeg stormer inn i resepsjonen på hotellet og spør vår venn Xavier om han kan hjelpe oss. Han rister litt på hodet, men ringer til en taximann i nabobyen og sjekker. Først er det opptatt. Så er det opptatt igjen. Klokka går. Ok, nå tar mannen telefonen. Yes, han kan være her om en halv time. Jeg ringer og bekrefter på El Celler de Can Roca, og de klapper nesten i hendene over at vi klarer å få det til. Så er det å hive seg i dusjen, male på seg trynet og komme i finstasen. Kamera pakkes ned og vi setter oss i taxien som kjører oss til Girona. Turen tar som sagt ca 1,5 time og vi ankommer El Celler de Can Roca i tide. Nå kan vi klype oss i armen og tenke, skjer dette faktisk oss? Dette har vi ønsket oss så lenge!
Vil du lese hva Erik har skrevet om restauranten og opplevelsen, kan du klikke deg inn her og lese på hans blogg.
Nå er vi fremme på verdens beste restaurant og blir guidet rundt på de forskjellige kjøkkenene før vi blir ført til bordet vårt. Det jobber 35 mennesker på kjøkkenet, og 20 serverer. Det er plass til 50 gjester per servering (dvs 100 per dag). Restauranten drives av de tre brødrene Joan, Josep og Jordi. De er henholdsvis kjøkkensjef, sommelier og dessertchef. Da kan vi med andre ord føle oss trygge på både mat, vin og søtsaker.
Vi er sultne, og fremdeles forvirret, men lykkelige. Let the show begin!
Først blir vi invitert til et glass cava (vel, det ble tre faktisk, for de fylte på hele tiden). Vi studerer menyen. Vi kan velge mellom to menyer: «Classic» til 170 euro + vinmeny 55 euro eller «Feast» til 195 euro + vinmeny til 90 euro. Vi går for den store. Tross alt. Nå har vi brukt nesten 2000 kr på taxi (t/r), så da der det liten vits i å spare.
Og så kommer det som alltid er noe av høydepunktet på slike flotte restauranter: snacksen. Man vet aldri hva man får, for de står ikke på menyen.
Så begynner vi på rettene i menyen.
Og nå selvsagt litt godterier til kaffen!
Regningen kommer på 595 euro for oss to.
Jeg har tidligere kåret (for meg selv) NOMA til min beste restaurantopplevelse, så ble den slått av Ylajali i Oslo. Nå er det en ny restaurant som troner listen, og den heter El Celler de Can Roca! Er det verdt pengene? Gjett om det er. Dette er ikke bare en lunsj, det er en forestilling.
Hva er det som gjør at en restaurant kan servere rett etter rett og du gleder deg til neste tallerken med mat og ikke blir overmett? Det er en kunst. Jeg har vært på mange restauranter der man gruer seg til neste rett, selv om maten er fantastisk, men man er så mett. El Celler de Can Roca kan kunsten med å servere passe store porsjoner, maten er fantastisk pen å se på, smakene er akkurat dempet såpass at de som enkeltstående retter kunne hatt mer smak, men som en del av et stort bilde, passer brikken perfekt inn. Tilsammen skal opplevelsen være en slags tilstand av velvære og drøm. Vinpakken var den beste jeg noen gang har fått servert. Variert, spennende og til tider overraskende.
Taxi!
Og til slutt må man jo i shoppen og kjøpe kokebøker og restaurantens selvutviklede parfyme.
Må forresten nevne at turen på dametoalettet anbefales. Der er det små tannpbørstesett, bind og tamponger og selvsagt håndklår med monogram og såpe fra Aasop.
Bilder fra saken: Erik Valebrokk og Helle Øder Valebrokk.
Fy flate, her var det fryd og fristelser i fleng for både øye og gane! Klarte dere å nyte til siste slutt? Jeg blir ofte veeldig mett på slutten når det serveres flere retter over tid.
For en opplevelse! (og fortsatt god ferie)
Det var en fantastisk opplevelse og akkurat passe store retter. God ferie til deg også!
Fikk akkurat nå lyst å bytte flyplasslunsj mot noe helt annet….Bra og morsom lesing dette.
Hehe! Takk!
WOW Helle! For en opplevlese. Er ikke bare litt misunnelig. 😉
Men er det noen som fortjener enn sånn opplevelse så er det deg. Du er så dyktig på å formidle matglede. Elsker bloggen din!
Keep up the good work! <3
Takk, Marius! Ja, dette var litt av en opplevelse. Må klype meg i armen:)