Samsø uten lås på døren

Det er så ukomplisert. Vi kjører i en veteranbuss fra 1934 på stille veier i sensommersol. Svend kjører og forteller vitser. Så peker han ut av vinduet på knalloransje gresskar som ligger på åkrene. – 90% av alle gresskar som selges i Danmark kommer her fra Samsø, sier han stolt.

Stig i svingen har sin lille vingård som visstnok produserer deilig vin. Gården ser superidyllisk ut og forholdene for vinproduksjon ligger godt til rette på den lille øyen som kun er 27 km fra sør til nord. Samsø kalles for Danmarks kjøkkenhave” på grunn at sitt gode klima og at frosten kommer senere til øya. Det vokser fiken og kiwi her – frukter jeg ikke forbinder med Norden i det hele tatt. Vi hører om «Peter Pølsemand» og andre produsenter som kun omtales med fornavn.

Samsø er aller mest kjent for sine lekre poteter. Å kalle en potet sexy kan man tenke er en overdrivelse. Men når man har smakt sin først samsøkartoffel kan man lett fastslå at også en jordknoll kan være sexy.

Vi humper med bussen fra fergeleiet til den nordligste byen på øya – Nordby. På det smaleste kan man se hav på begge sider. Men folk og biler ser man ikke. Hvor er alle sammen? Feriegjestene har reist hjem. Men når vi kommer til den koselige byen Nordby ser vi faktisk noen mennesker. De sitter strategisk til ved kafeén, puben og ved iskiosken. Som om de er statister i et perfekt bilde.

Bussen kjemper seg opp på Samsøs høyeste punkt, Ballebjerg, 64 moh. Utsikten er formidabel i ettermiddagssolen og de nesten 30 grader denne augustdagen.

Nede i Nordby nyter vi en snaps (som man gjør i Danmark), lokale juicer og en deilig hjemmebakt sjokoladekake fra hotellet vi senere skal bo på.

En liten gåtur i byen, som kanskje ikke er stor nok til å kalles en by, finner du små boder og kasser utenfor flere av de flotte bindingsverkshusene. Her kan du kjøpe alt fra engelsk appelsinmarmelade til smykker og plakater av planter. Det står ingen i kassa, for å si det sånn. Penger legger du selv på bøssen. Det er en herlig stemning som råder på øya. Alle stoler på alle. Man låser ikke bilen. Man låser ikke utgangsdøren. Bilnøklene lar man stå i tenningen. Men så kom det regler fra hovedstaden. John – Samsøs eneste politimann ble pålagt å hente ut alle bilnøkler og legge lapp i ruten med teksten ”kan hentes på politihuset”. Man blir ikke populær av slikt. Ved å la nøkler stå i tenningen på en bil er man automatisk i besittelse av et drapsvåpen, kunne hovedstaden melde.

Politimannen på Samsø opplever ikke akkurat samme spenningen som i tv-serien ”Strisser på Samsø” som ble vist på slutten av 90-tallet. Han er venn med alle innbyggerne og synes det er litt problematisk å f.eks ta inn noen for å ha kjørt for fort. Derfor kommer politi fra Jylland over med fergen når det skal utføres fartskontroll. Problemet er bare at alle vet når det skal skje, for politibilene oppdages jo på båten. Da går det melding ut blant innbyggerne på Samsø. Meldingen lyder ”Blå sne”. Ingen kjører for fort denne dagen.

Vi humper videre med bussen gjennom åkerlandskap og skog. Det er kupert på Samsø, men ikke noe du blir svett av, skulle du dra frem sykkelen. Vi ser fremdeles ingen andre biler. Vi ser salgsboder, gresskar og vingårder. Uten folk.

Så svinger Svend bussen inn på tunet til en flott gård. Vi er kommet frem til 1771 Vadstrup. Hotellet er et sesonghotell drevet av Rie og Paul.

Stedet ligger idyllisk til mellom kornmarker og skog. Her er det gårdsbutikk, galleri, overnatting og restaurant. Men ikke hele året. Det stenger i lavsesong og da er Paul lydmann for band som f.eks Disneyland After Dark, mens Rie skaper kunst i form at bilder, keramikk og betong.

Rommene er store og luftige. Jeg har utsikt mot gårdsplassen og får dermed soloppgangen rett inn av vinduet.

Middagen på 1771 Vadstrup er av det ujålete slaget, men med perfekt tilberedte råvarer og vin som matchet. Paul serverer. Det gjør også flere av drengene på kjøkkenet.

Vi får gravet laks med syltet løk, shavet fennikel og rygeostkrem.

Så kommer pasta i form av en smakfull ravioli med basilikum, salvie, ricotta, parmesan og squash.

Den ufattelig møre okseentrecoten kommer med gresskarpuré, rotfrukter, bearnaise og de berømte samsøkartoflene, av sorten Linzer. Det smaker fantastisk og vi tar oss i å hele tiden småsnacke fra potetskålen. ”Disse potetene må vi kjøpe med oss hjem”, sier vi til vår guide Jacques. – Det er lettere å få tak i Samsøpot, sier vår mann. Disse potetene holder de tydeligvis for seg selv. Det er ekstremt ettertraktet, og det skjønner man når man biter inn i de sexy små potetene. – ok, jeg kan få tak i noen hvis dere lover å spise dem før det har gått et døgn, sier Jacques. Det kan vi jo ikke. Vi bor i koffert og reiser rundt i Jylland et par dager til. – Da går det ikke, sier Jacques. – De skal nytes helt ferske ellers er det spill for grisen. Men Samsøpot kan man altså få… Sikkert en liten overdrivelse, men potetene ble altså ikke med i kofferten. Selv om vi ba på våre knær.

Osten kommer på bordet og det er et utvalg Arla Unika-oster og pecorino servert med pære og jordbær på Ries selvlagde tallerkener.

Til dessert får vi plommemousse med sitronverbena, japanske vinbær og karamell.

Måltidet er fantastisk og vi er mette. Men når vi våkner om morgenen og ser solen titte frem på en dag der det er meldt nye 30 grader, er vi ikke fremmed for å ha apetitt til den innbydende frokosten som er dekket opp på små bord. Stram design og få ingredienser. Men det er alt du trenger. Tre sorter hjemmelaget marmelade (som også selges i gårdsshoppen), nykokt egg, nybakt brød, oster, deilig smør, te, kaffe og juice. Modne fiken fra hagen og en deilig liten yoghurtskål med friske bær. Savner du noe her er du bortskjemt.

Vi skal videre på Samsø og ferden går mot Ballen. Sven styrer veteranbussen og forteller vitser. Noen vanskeligere å forstå enn andre for nordmenn uten den helt store innsikten i dansk humor og slang.

Ballen er en liten fiskelandsby med røkeri på havnen og badestrand. Røkeriet eies av en nordmann ved navn Ingebrigt. Igjen er det kun fornavn på de som bor på Samsø. Fiskerne har tatt en velfortjent pause før de drar ut til båtene og renser garn. Utenfor et hus står en kasse med epler. ”Værsågod. De er gratis”.

Man skulle ikke tro at en slik liten søvnig plass kunne huse en skikkelig godbit av en restaurant, men SAK er stedet å prøve neste gang jeg kommer til Samsø. De vant den store Hot Dog-konkurransen under årets Copenhagen Cooking forrige uke. Dessuten vant de konkurransen om ”beste kartoffelmad” i år. Kartoffelmad er typisk dansk og noe å lage selv. Se opp for innlegg på bloggen i fremtiden.

”Smagen Af Øen” bør man svinge innom når man er i Ballen. Lars og Lars driver kjøpmannsbutikken som selger spesialiteter fra øya. Her finner du samsøvin, kaffe fra lokalt brenneri, sjokolade, cider, krydder og marmelader. Spekepølser laget av fasan og hjortedyr anbefales på det varmeste da dyrene er fra øya.

Lars (men hvilken Lars?) disker opp med brenneslebrød og smaksprøver. Kaffe serveres i vintagekopper der alle er av ulikt mønster. Så populært om dagen.

Ja, så må vi dra vår vei. Forbi det norskeide rockehotellet vi gjerne skulle ha sett nærmere på. Et knøttkort døgn på Samsø er over og vi må nå fergen over til Jylland. Vi sier farvel til Svend og Jacques og seiler inn i morgensolen.
Samsø you’ve been good!

Til info: Jeg har vært på tur med Visit Denmark. Kost, losji og utflukter er dekket av dem.