På veien igjen og neste stopp er 35 km unna. Altså ittno’!
Reiselykke-Mette og jeg reiser fra fine Varberg og setter kursen mot Falkenberg.
Les mer: Saltvannspa, spøkelser, surfing og mini-California i Varberg
Vi vet absolutt ingenting om Falkenberg. Vi sjekker inn på Ocean hotell som ligger rett på stranden. Vi befinner oss igjen i området Halland som er omtales som Sveriges riviera. Fremdeles ikke helt med på den beskrivelsen. I Varberg følte jeg California-vibes. Ut fra stranden i Falkenberg å dømme får jeg heller fornemmelsen av Skagen.
Vi hiver oss på sykler og legger på oppdagelsesferd. Vi sykler forbi et stort område med små feriehus (som vi får vite) er forsynt med strøm og vann i sommerhalvåret.
Inne i sentrum kan vi lese et ord som går igjen på mange skilt. Det er ordet «pizzeria». Det her pizza meg her og det er pizza meg der. De er åpenbart klar over at byen er stappfyll av pizzeriaer, for et heter ironisk «Entill pizzeria».
Det er mulig at pizzeriaene i sentrum er bra, men Falkenberg er berømt for en spesiell pizzeria, nemlig Lilla Napoli.
Besmir Balaj og Ville Iloja driver Lilla Napoli, som ser ut som en liten kiosk med påbygg i et veikryss i et boligstrøk. Skjeve håndskrevne bokstaver forteller at vi har kommet til riktig sted. Man skulle ikke tro at dette visstnok er der en av de beste pizzeriaene i Sverige ligger.
Lilla Napoli er stengt. Det visste vi egentlig for det kunne vi lese på nett. Besmir Balaj ser oss og kommer ut og hilser på. Besmir tar oss med inn og forteller at de skal ha en stor middag dagen etter med et par svenske kokker. Vi er velkommen til å komme og spise da, sier han. Da skal vi dessverre videre, må vi slukøret meddele. Vi skulle gitt mye for å sette tenna i en av de berømte napolitanske pizzaene som har gjort dem så berømt.
For den som ikke vet hva en napolitansk pizza er, her er kortversjonen: Pizzaen kommer fra Napoli og det er dritstrenge krav til hvordan man lager en slik pizza. Napolitansk pizza står på Unescos kulturarvliste.
Deigen strekkes for hånd og den har tykk ytre skorpe, men tynn bunn. Pizzaen er seig, ikke sprø. Pizzaen stekes i vedfyrt ovn 60–90 sekunder på 485 °C. Tomatene som brukes skal være fra et område når Vesuvio og osten må være mozzarella. Hos Lilla Napoli tar de seg noen friheter når det kommer til tomatene. De bruker forskjellig sorter tomater til forskjellig type pizza, men holder seg til originalen når det kommer til klassikere som Margherita og Marinara.
Gutta på Lilla Napoli ble kjent da de sydde seil for båter. Et av skipene de har jobbet med er avbildet på den ene veggen i påbygget. – Skipet ble solgt til Norge, sier Besmir og beklager så mye at han ikke kan servere oss pizza.
Sulten sykler vi videre uten pizza i magen. Neste gang, trøster vi oss med.
I sentrum finner vi Borgmästargården Kafé & Konditori. Ja, vi misset jo lunsj, så da kan vi vel hoppe rett på fika.
Borgmästargården er lekkert innredet med tidsriktig design.
Kaffe fra Slöinge Kafferosteri og bulletosca – en oppfinnelse fra Borgmästargården. Den består av biter av bolle blandet med ristede mandler og karamell – noe som gjør den sammenlignbar med den berømte toscakaken.
Utrolig hvor mye en sånn liten sak kan mette. Klokken er alt for mye og vi må få fart på oss for å rekke et spa-rituale vi skal ha på Falkenberg Strandbad – hotellet som har 97% belegg året rundt.
Vi rister over brostein i gamlebyen av Falkenberg, forbi rosehaver og små trehus som straks bringer meg tilbake til strøket bak Vår Frues kirke i Trondheim – byen jeg har vokst opp i. Hele Falkenberg pleide å være slik før noen mente at byen måtte moderniseres.
Vi sykler over elven og tilbake til hotellet for å hente badetøy. Vi skal ha ha Ivory spa på The Retreat Club – det flotteste spaområdet jeg har sett i mitt liv. Hotellet heter Falkenberg Strandbad. Uteområdet gir meg Miami-vibber og innebassenget og selve hotellet tar meg til The Hamptons, uten at jeg har vært der.
Spa-ritualet er en ni-stegs reise igjennom hele verden og det varer ca to timer og først får vi et glass musserende. Det passet oss godt etter å ha stress-syklet for å rekke behandlingen.
To timer senere og superavslappet, ser vi på klokka… ok. Et kvarter til vi blir hentet til middag, ja. Vi sykler tilbake til hotellet vårt, hiver på oss finstasen og maler på ansiktet. Vi er til og med et par minutter for tidlig ute. Ha, ha. Det går på rutinen.
Vi skal til et sted som heter Lis Mejeri. Vi aner ikke hva det er eller hvor det ligger. Vi kjører lenger og lenger ut av byen. Ja, helt ut til noe som heter Stafsinge. Sjåføren tar en kjapp sving til høyre mellom noen trær og busker. Vi er fremme.
Bygget som ligger der er et tidligere vaskeri og meieri. Nå bor Johan og Rina i huset. De bor i annen etasje. –Vi kjøpte huset spontant på en tirsdag og var nyforelsket. Ingen hadde bodd der på 60 år. Etter to år hadde de bygget et kjøkken og startet det som er et restaurantkonspt utenom det vanlige.
– Jeg ville jobbe med eget konsept og gjøre akkurat det jeg vil, sier Johan Blidberg som var med tv-serien «Dessertmästarna» på kanal 5 i 2017.
Johan jobbet tidligere som kjøkkensjef på Varberg Kusthotell, som jeg og Mette bodde på dagen før.
Konseptet på Lis Mejeri er enkelt. Du må booke bord i forkant og så møter du opp klokken 19.00 på avtalt dag. Alle restaurantgjestene kommer samtidig og de møtes for et glass i hagen foran huset. Så får man en femretters meny som man betaler 555 svenske kroner for.
– Vi har åpent med jevne og ujevne mellomrom, sier Johan. Drikke kan kjøpes i tillegg. Lis Mejeris eget øl, Salongsbruseri produseres av Qvänum Mat & Malt i Kvänum. De besøkte jeg for noen år siden.
Stilen på Johans matlaging er definitivt nordisk. Han bruker ikke engang sitron. – Kun tørre ingredienser som sort pepper er tillatt på mitt kjøkken. Jeg får fasan og gris fra naboen. Sopp, ville vekster og bær plukker jeg selv. Eddik og havtorn erstatter sitron. Fins det ikke her, da har vi det ikke på menyen, sier Johan.
Johan kan mette mange i det koselige lokalet som er svært personlig innredet. Her har det vært mange turer på loppemarkeder for å finne de små, viktige detaljene som gjør Lis Mejeri så unikt foruten de originale flisene fra 1896 som pryder veggene.
– Vi små hjelper hverandre. Vi omtaler oss som konkollegaer, ikke konkurrenter. Mangler vi gryter eller stoler, låner vi av hverandre, sier Johan.
La oss stoppe litt opp nå. Jeg er altså i Falkenberg – en bitteliten by som jeg aldri har hørt om før i hele mitt liv. Nå får jeg vite at hele byen, ja, hele byen! har vunnet pris i White Guide som «verdt en reise» i år. Det er første gang en hel by har vunnet en slik pris, og det beviser bare hvor mye stedet har å tilby innenfor den kulinariske kategorien.
For det er mange som bidrar til å sette Falkenberg på kartet. En av dem er norske Ingrid Lærvik fra Bergen. Hun og mannen, Martin, kjøpte en nedlagt gård for tre år siden der de nå dyrker økologiske grønnsaker og epler. På Hule Trädgård & Musteri presser de eplemost og lager eplecider.
Ingrid skjenker eplecider til Johans meny.
– Det skal være gøy å spise, sier Johan. Min stil er litt McGyver.
Det skal være så lokalprodusert som mulig. Det skal være gøy og man må ha musikk til! Johan serverer hver rett med et musikalsk innslag over høyttaleren. Temaet skal helst passe med noe du finner i retten.
Johan sylter, tørker og fermenterer alt slik at han har ingrediensene året rundt. – Mat må lages med hjertet og med humor, sier Johan og serverer retten han kaller «røyksopp». Det er en deilig rett med sopp i ulike varianter, ramsløk, risted boghvete og den lokale osten Smörkull.
Han følger opp med lettgravet torsk med gjær, tindved, sotet løk og ville vekster.
Til dessert får vi en skje med bær. Og vi får bokstavelig talt en skje laget av mousse servert med gammelt brød, hylleblomst, unge stikkelsbær og rips samt årets jordbær.
Kvelden er dessverre over hos Lis Mejeri og vi ser solen gå ned over markene når vi kjører tilbake til hotellet.
Morgen etter spretter vi opp for morgenbad i havet. Det er vanvittig langgrunt og vi går og går. Snakk om seigpining. Det er nydelig, bølgete sand under føttene og temperaturen er frisk for min smak. Men jeg dupper under og kan med god samvittighet nyte en deilig frokost med utsikt utover Kattegatt.
Vi skal videre, men først skal vi innom det som også omtales som en av Sveriges aller beste pizzeriaer. Til forskjell fra Lilla Napoli serverer Prostens Pizza pizza i romersk stil.
Superhyggelige Lisa Lemke og Marcus Nordgren driver Prostens Pizza i Skrea utenfor Falkenberg. Lisa er tv-personlighet og kokebokforfatter. – Vi ville lage et spisested som vi selv ville gå på, sier Lisa.
– Det er en gammel prostbolig som vi har gjort om til et sosialt og upretensiøst spisested med god mat og naturvin.
Steinovnen var her allerede. –Da er det pizza vi skal lage! Vi ville slå oss ned i akkurat dette området på grunn av alle økogårdene som finnes her, forteller Lisa som sammen med Marcus flyttet fra Göteborg. De har holdt på i fem år og hver gang de åpner for booking forsvinner bordene med en gang.
– Vi kan bare lage 100 pizza hver kveld. Nå bygger vi et uteområde der vi kommer til å servere mat som kun har vært laget over åpen flamme, forteller den sjarmerende kokebokforfatteren.
– Vi var en av de første som startet med å jobbe med lokale bønder og lokalmat. Det er heldigvis mange som har kommet etter.
Hva slags stil er det så på pizzaene som serveres på Prostens Pizza? – Pizza er et fat med brød. Fyllet kan være alt mulig, ler Lisa.
De startet usynlig, men da de skulle gjøre bordbestilling tilgjengelig for publikum åpnet de en Facebookside. De dro for å bade, og da de kom tilbake hadde de 1000 følgere og alle bord var booket i overskuelig fremtid.
Som om ikke Prostens Pizza var stort nok prosjekt mellom tv-innspillinger, familieliv og bokskriving. Lisa Lemke driver også en restaurant lenger opp i grusveien ovenfor Prostens Pizza.
Der ligger Aska Bbq som hun har startet sammen med en australsk grillmester. Utenfor gården som huser spisestedet er det vinranker. Lager de egen vin? Det må jeg huske å spørre om neste gang jeg kommer forbi.
Falkenberg har egen matfestival som arrangeres 9.-11. september. Få med deg det hvis du planlegger en tur.
Falkenberg har vært en av de aller største og positive overraskelsene på lenge. Mette og jeg setter kursen mot nye eventyr og det kan du snart lese om på bloggen. Neste og siste stopp er Tylösand.
Til info: Jeg har vært på individuell pressetur med Visit Sweden.
