Plah har flyttet. Den thailandske gourmetrestauranten signert Terje Ommundsen lå tidligere i Hegdehaugsveien. Nå har han flyttet inn i Sommerro – Stordalens eksklusive hotell og storstue på Solli Plass.
Vi har allerede spist på nye Ahaan, den enklere thairestauranten til Terje som vender ut mot Solli Plass. Plah ligger “skjult” inne i lokalet.
Jeg kom hjem fra en matreise i Bangkok for et par uker siden. Det kan du lese om på bloggen snart, forresten.
Det var mitt første besøk til den thailandske hovedstaden, og definitivt ikke den siste. Jeg trivdes veldig godt. På denne turen var jeg heldig å få spise på mange av byens gourmetrestauranter. Det var å tide å se hva Oslo kunne tilby av fine dining thaimat.
Ahaan er altså den enklere thairestauranten på Sommerro. Også denne er jeg godt kjent med fra Hegdehaugsveien da Plah og Ahaan lå vegg i vegg. Jeg har vært svært begeistret for begge spisestedene og det er stor stas at de igjen deler lokal, dog er begge konseptene ganske så forandret. Ahaan har blitt en supersuksess med fulle bord hver kveld – tross det gedigne lokalet. Maten er fremdeles helt fantastisk og jeg mener bestemt at dette er en av de beste og mest overkommelig prismessig kveldene du kan ha på byen. En fest i farger og smak og de er også helt der de skal være styrkemessig på chiliskalaen etter min smak.
Men nok om Ahaan. Nå er det Plah som gjelder. Og som jeg har gledet meg. Erik og jeg hadde et forsett for 2023 og det var at vi skulle prøve nye Plah. Det fikk vi til med god margin. Vi er bare i starten av februar.
Innenfor Ahaan er det altså en dør inn til det aller helligste.
Etter å ha hengt av jakker blir vi tatt med inn i Orientekspressen, et avlangt rom laget som en slags togkupé. Det er her man får servert seks snack og en cocktail.
Cocktailvognen kommer til bordet og bartenderen mikser en lekker drink med den italienske likøren Italicus (med bergamott, krydder og honning), destillat av slåpebær, en slags eddik av eple og salvie. Servert med tonic, is og rosmarin. Denne Middelhavsdrinken, som er rimelig syrlig når man smaker den alene, skal vise seg å være en perfekt match til de spicy thaisnackene vi får servert. Jeg liker detaljen med cocktailvognen.
Vi sitter i den lekre “kupeen” vår og straks serveres snacksene én etter én.
De tre første er varianter av Nam phrik – thaichili-kondement som kan bestå av en hel masse ingredienser, men med fellesnevneren chili.
Første Nam phrik er puffet svinesvor med grønn chili relish og thaiurter.
Så kommer Nam phrik med rekepaste i en cherrytomat. Funky smak så det holder, men sjukt godt.
Tredje Nam phrik kommer i en uthulet agurk fylt med Devil’s relish.
Østers fra Canada med fingerlime og andre asiatiske smaker er kanskje en av de beste østersene jeg har smakt. En komplett munnfull.
Makrellstørjetartar i et nydelig kniplingsterteskjell er den perfekte krønsjen til den deilige og myke fisken.
Siste snack er små sprø “kopper” laget av svineblod fylt med thailandsk fermentert ris- og svinepølse. Jeg smakte denne spesielle pølsen da jeg var i Bangkok i januar. En syrlig og underlig smaksopplevelse som jeg er glad jeg fikk oppleve. Terjes variant er en svært dekadent og smakfull variant.
Fra vår lille sofa kan vi såvidt skimte aktivitet bak trepanelene som fungerer som vindu inn i restaurantdelen. Vi gleder oss til fortsettelsen.
“Toget” stopper og vi går av på stasjonen. Vi forlater Orientekspressen og trer inn i kjøkkenet der det kun er plass til 17 personer rundt den hesteskoformede bardisken. Vi setter oss i tunge, deilige barstoler av kanelfarget lær. Vi sitter godt og det er særdeles viktig når man skal gjennom en lang kveld med mange retter. Dette er det dessverre ikke alle restauranter som legger like stor vekt på.
Terje og teamet står på innsiden av bardisken og tilbereder rettene. Det dufter fantastisk fra den store Josper-grillen. Anretningsbenken i midten av lokalet er nydelig dekorert med krukker med thailandske ingredienser.
En liten lompe med kongekrabbe servers som en taco. Dette er en deilig start på selve måltidet og et fint hint om hvordan resten av måltidet skal utspilles: Nedpå, avslappet og velsmakende.
Vinparing: Juliusspital Iphöfer Julius-Echter-Berg Silvaner Trocken GG 2020. Et glitrende valg. Bra å få silvaneren frem i lyset igjen.
Plah er nydelig innredet i nostalgisk, dog minimalistisk thaistil med tre, gulltoner, vakre silkelamper og grønne planter. Litt som en hemmelig og dekadent opiumbule. Et forbudt rom der du kan trekke deg tilbake og bare være. Jeg slapper i alle fall godt av og koser meg med min kjære.
Vintersalat med shavet rødkål og rosenkål med kylling, peanøtter, sprø løk og annet digg. En av mine favorittretter denne kvelden. Fantastisk knasende, aromatisk, skarp og fresh. Et bra chilikick til retten også.
Vinparing: Domaine de Cassiopée Bourgogne Aligoté Mitancherie 2020. En fantastisk match til salaten.
Ho Mok Talay – Rød Curry Royal med blåskjell er nok et godt eksempel på hvordan Terje klarer kunsten å bruke norske råvarer i thairetter. Den luksuriøse lille glassbollen med curry får et kokosskum på toppen og når man blander alt dannes en silkemyk krem. Den kremaktige puddingen i bunnen dampes tradisjonelt i bananblader. På Plah steames den i ovnen i glassbollen med plast over. En liten bolle med pur lykke. Hadde ikke bollen vært så liten hadde jeg slikket den ren.
Vinparing: Selbach-Oster Zeltinger Kabinett 2018 fra Mosel. Denne vinen går til neste rett også. Perfekte sødme til de to rettene.
Gul curry med nordisk akkar og ananas. Dette er soleklart det aller største høydepunktet for meg denne kvelden, og dem var det mange av. Syrlig-sterk kraft med perfekt snittet akkar med koriander og erteskudd. En rett jeg tar med med i smaksarkivet i hodet i lang tid. Jeg skal definitivt jobbe mer med ananas i salte retter, ikke bare på pizza., (haters will hate)
Siste curry av tre er nok en gul curry med grillet norsk sjøkreps og tindvedpulver. Jeg har sterke meninger om tilbedelse av sjøkreps. Det har blitt en trend å servere sjøkreps nesten helt rå. Jeg mener at man enten må servere den helt rå eller perfekt tilberedt slik jeg fikk den på Plah i går. Jeg liker en beskjeden grillsmak med saftig kjøtt og det fikk jeg. Sausen er intens og jeg er glad det er ikke er mer av den, for det ville tatt fokus bort fra sjøkrepsen. Denne retten er også overraskende mild når det kommer til hete.
Vinparing: Gavin Chanin Los Alamos Chardonnay 2020. En sjukt god vin både til maten og alene.
Vi har allerede fått en presentasjon av råvaren til neste rett da vi ble plassert på stolene våre. Røkt kveite med nam jihm, klassisk sjømatsaus fra Thailand. Tung på hvitløk, grønn chili og funky fiskesaus, men akkurat innenfor slik at man fremdeles kan smake den deilige fisken. Minner meg veldig om en rett jeg fikk på restaurant Gaggan Anand i Bangkok nylig.
Vinparing: Los costador metamorphika chenin blanc 2021. Chenin blanc fra Cataluna? Det er første gang. Vinen har litt røyktoner som passer perfekt til fisken.
Tomatconsommé. Dette er en skøyer. Og ikke minst vinparingen som vi får til retten som er en likør laget på 72 sorter av tomat. Nesten rå som en marc/grappa i starten og så får man bort i mot en sherryopplevelse mot slutten.
Den lille skålen med tomatkraft er proppfull av syre, sødme og hete. Pyntet med både birdseye-chili og oxalis. En god ganerenser før kjøttretten kommer.
Vinparing: Distillerie cazottes liqueur de tomates
Jeg faller gjerne sammen når kjøttserveringen kommer i større måltider og det samme er tilfelle her også. En aldeles nydelig rett og en presentasjon som gjør det veldig nedpå til tross, tørrmodnet oksekjøtt er tungt og har mye smak og jeg må dessverre gi opp før tallerken er tom. Til kjøttet servers en vanvittig fluffy og smakfull eggesoufle/omelett, rød sticky rice, grønnsaker med soya og fiskesaus og syltede stikkelsbær og sotede sjalottløk. Jeg elsker at man kan forsyne seg med det man vil og især så sent ut i måltidet når beltet må spennes ut et par hakk.
Terje har laget sin upscale-variant av Thai pad kra poa, en klassisk thairett med svinekjøttdeig, holy basil, ris og stekt egg på toppen. Jeg liker idéen godt og smakene sitter som bare det, men retten er for meg for stor. Jeg tror faktisk noe av grunnen også er at jeg savner litt hete. De aller fleste rettene har en del hete og når man plutselig får en rett som er såpass mild, savner man at det brenner. Her er det rom for mer chili.
Vinparing: Heinrich breitenbrunner ried edelgraben bläufrankisch 2017. Deilig fløyel i munnen.
Sitrus-salaten vi får er en skål med sitruselementer, ferske og kandiserte samt en granita laget med flytende nitrogen som lages foran oss. Det er alltid gøy med show. Skal si vi fikk frisket opp i munnen. Både av isen, frukten og drikken. Ikke et gram oksefett igjen i ganen. Vi er klare for siste dessert.
Vinparing: Alde Sideri Svans Issider 2020. Syrekick.
Og siste dessert er virkelig en høydare. Khanom Khai Nok Krata (smultringkuler av søtpotet) servert med tjukkmelksiskrem med karamell er en perfekt smakskombinasjon. Den syrlige isen kombinert med små friterte snacks fungerer på alle språk. Igjen et flott ekteskap av smaker fra Norge og Thailand.
Vi må melde pass på petit four’n og får den med hjem som doggy bag. Det var jeg sjukt glad for i dag da vi kunne ta frem godsakene til ettermiddagskaffen. Vi skulle ha avsluttet i Orientekspressen med de lekre søtsakene og en kopp kaffe fra Supreme Roastworks, men det var en riktig avgjørelse å gi seg i tide.
Petit four besto av Ingefærgele, thaimarsipankuler, thai whisky-sjokolade, små kokospannekaker med andeegg og sesam-lotusblomst.
Alt i alt falt alle rettene i smak hos oss. Noen bedre enn andre, men det var ingenting vi fikk servert som vi ikke likte. Fantastisk service og ekstremt gode viner må trekkes frem som særdeles bra. Alle vinene passet perfekt til rettene og dette er ikke alltid så lett med asiatisk mat. Takk for oss!
Info:
Smaksmeny på Plah koster 1950 NOK per pers. Drikkemeny: 1850 NOK per pers.
Sett av kvelden til et slikt måltid.
Er Plah en restaurant for alle? En viss forkunnskap om asiatisk mat og spesielt thaimat er en stor fordel.
Layouten på restauranten kan virke annerledes. Jeg har hørt at noen synes det er uvanlig å sitte ved siden av hverandre å spise. Især hvis man er en gruppe på over to personer. Jeg er vant til å spise på restauranter som har denne løsningen og personlig liker jeg godt denne måten å spise på. Det er veldig vanlig i Asia, på tapasbarer i Spania og andre steder i verden. Kanskje ikke så vanlig å se i Oslo ennå, men jeg tenker at dette må vi bare venne oss til. Praktisk når man spiser ute alene eller er to, er på en dårlig date (da kan du se på livet på kjøkkenet mer enn på daten) eller en bra date, men jeg ser at det er vanskelig å holde en samtale i gang hvis man er flere enn to.
Fordelen slik jeg ser den er at man er veldig tilstede i måltidet og det er noe meditativt og avslappende å se det samarbeidet som skjer inne på et kjøkken mellom kokkene. vel og merke hvis stemningen er god. Og det var den på Plah.
Plah har lenge vært litt ignorert av Michelininspektørene. Jeg tror og håper at de allerede nå har besøkt restauranten både en og to ganger etter flyttingen. Jeg har en liten magefølelse på at Plah denne gang endelig kan få en stjerne. Ahaan kan også være en god kandidat for en Bib Gourmand med tanke på beliggenhet, “value for money” og selvsagt kvaliteten på maten.
5o Best Discovery er også en liste Plah bør dukke opp på i år. Alt dette er selvsagt min mening, men en mening basert på år med eksklusive og enklere restaurantbesøk i inn- og utland.
