Jeg er vant til å ha asfalt under beina. Først i mine 18 første år av livet i Trondheim, så i København – og de siste 27 årene i Oslo. Jeg trives sånn sett med det. Konstant støy fra trafikk og mennesker har vært min hverdag hele livet.
Det er derfor en opplevelse for meg hver gang jeg kommer meg ut i marka. Stillheten kan virke skremmende, men også gi meg en ro som jeg er overbevist over at jeg trenger mer og mer jo eldre jeg blir.
Forleden dag opplevde en ro som jeg sjelden unner meg selv.
Jeg slapper alltid godt av ved havet der bølgene slår innover svaberg og sand. Det viser seg at man kan oppleve samme følelse ved en innsjø også. Selvsagt gjør man det. Det er noe med vann.
La meg ta det fra begynnelsen. Du har kanskje allerede lest min sak fra Örebro. Jeg ankom dit med buss og koste meg glugg på både slott og suite. Dagen etter dro jeg sammen med reiseblogger, Sanna, til diverse økologiske produsenter i området der vi spiste med iskrem og ost før vi reiste videre til idylliske Katrinelund Gästgiveri och Sjökrog der vi nøt en deilig middag ved vannkanten.
Jeg sov over på deilige Katrinelund Gästgiveri och Sjökrog og unnet meg til og med vafler med pisket krem og hjemmelaget syltetøy til frokost.
Etter kaffe og deilig mat møter jeg Jonne Frisk som driver Pop Up SUP. Han arrangerer blant annet SUP-safari (Stand Up Paddleboarding) på innsjøen Hjälmaren og det er akkurat det jeg skal være med på. Jeg har aldri prøvd dette før, ei stått på et surfebrett. Jeg har sånn halvveis hjertet med meg når det kommer til denne aktiviteten før vi starter. Tankene mine er også et helt annet sted. Komme taxien som skal ta meg inn til Örebro i tide? Når jeg bussen min tilbake til Oslo? Jeg bør vel kjøpe med meg mat til bussen? Hva skal det være? Hodet er fylt av bagateller og små bekymringer. Hvorfor skal jeg bruke 2,5 timer på et surfebrett på innsjøen?
Jonne forklarer hvordan jeg skal stå på brettet. Først på knærne, så sittende. Han viser også hvordan man reiser seg til stående posisjon. Det krever fokus og balanse.
Jonne jobber på Katrinelunds sjökrog, men i fjor startet han sin egen bedrift, Pop Up SUP som ligger i tilknytning til hotellet. Når han ikke jobber i restauranten, guider han turister på surfebrett eller andre aktiviteter. Han elsker naturen.
Vi legger opp ruten vi skal padle. Vi har akkurat for knapp tid til å dra rett over innsjøen. Vi velger heller en rute langs land. Vi padler forbi kuer som beiter i vannkanten. Vi ser trær som er veltet etter å ha blitt bever-mat. En snok bukter seg bortover vannet. Hold avstand, min venn. Hold avstand.
Etter halvannen time i vannet peiler Jonne ut en sten i vannet. – Her skal vi fika, sier han.
Han har kaffe og mat i sekken og vi slår oss ned på den varme stenen. Vi lytter til kuene som gresser på land – kun få meter fra oss. Noen fugler skriker på himmelen. Vannet er blikkstille og vi er helt alene – bortsett fra dyrene rundt oss.
Jonne skjenker kaffe og byr på både sandwich og tekake.
Steinen vi sitter på er solvarm. Kaffen er rykende het. Jeg tar en bit av kaken. Den er god, myk og hjemmebakt. Så en slurk kaffe.
Kan kaffe smake så godt? Det er den samme kaffen som jeg fikk servert til frokost på hotellet. Hvorfor smaker den bedre her ute på stenen midt ute i Hjälmaren?
Hodet er tomt. Bekymringene har jeg ristet av meg for hvert padletak.
Lyden av padleåren som treffer vannet har en beroligende effekt på meg. Når jeg setter med på stenen og drikker kaffe har jeg ro i kroppen. Klart kaffen smaker bedre da.
Dette får meg til å tenke på når mat og drikke smaker aller best. Ja, når har man det som best, generelt sett?
Mine beste opplevelser har ikke vært på trestjerners michelinrestauranter. Langt der i fra. Mine beste opplevelser kommer fra andre referanser. De kommer fra minner, selskap og situasjoner.
Jeg har selvsagt hatt opplevelser på flotte restauranter som har gjort stort inntrykk på meg. Første gang på Noma gjorde det med meg. Ventetiden i ukene før jeg skulle dit, de mesterlige rettene, den lune stemningen innendørs med levende lys mens regnet pisket mot ruten. Alt dette ga en helhetsopplevelse som jeg vil ta med meg resten av livet. Jeg kan fremdeles mane frem smaken av den bakte selleribiffen med trøffel. Dette var mitt første møte med en grønnsakrett som smakte så kjøttaktig at man stusser over at hovedingrediensen ikke er laget av dyreprotein. Dette er snart syv år siden.
Jeg har hatt mange gåsehud-opplevelser siden den gang.
Men det handler ikke om dyre eller billige retter. Det handler om selve opplevelsen. Det kan være et måltid sittende på en skjev krakk ved Middelhavet. Enkel vin i glasset og en fargerik rett på bordet mens solen går ned i havet. Det kan være en porsjon hjemmelaget gryte sammen med gode venner rundt et langbord. En syltynn crêpe med et beskjedent lag smør og sukker fra en bod på gaten i Paris. Eller en sprellfersk ørret som ligger og koser seg i panna med rømme, pepper og sitron, nyfanget og tilberedt over primus i vannkanten mens knotten plager livet av deg og du nyter en iskald flaske øl.
Jeg husker disse opplevlsene. Jeg husker smakene og luktene. Prøver du å kopiere minnene vil du aldri få samme opplevelsen. Hver opplevelse er unik.
Mat er mer enn bare selve måltidet. Det er alt rundt hendelsen. Det er folka du er sammen med, situasjonen, naturen eller omgivelsene og det er hvordan du selv har det fysisk og psykisk som avgjør om du arkiverer minnene som positive eller negative.
Jeg har flere dårlige minner i mitt arkiv. Etter å ha levd et middels langt liv har man opplevd kjipe ting også. Det kan være måltider som har endt i aggresjon, frustrasjon og tårer.
Husker man at maten var god da? Nei, det er underordnet. Det kan ha vært et måltid med de lekreste råvarer og viner. Det hjelper ikke. De dårlige minnene forteller ingen ting om hvordan maten smakte.
Man kan selvsagt ha minner om skikkelig dårlige måltider. Maten kan ha vært elendig eller servicen har vært så dårlig at det hele blir komisk. Slikt blir det artige historier av.
Men tilbake til de gode opplevelsene. Opplevelsene som setter spor i deg og gjør deg til et (forhåpentligvis) klokere og bedre menneske. Opplevelsene som får deg til å reflektere over hvor godt man har det eller hvor avslappet man føler seg. Det er opplevelser jeg vil minnes.
Tilbake på stenen i vannet.
Kuene har tatt morgenstellet og de har brukt masse tid på å analyser oss. De ble ikke noe klokere, tror jeg. De har sitt å gjøre og det har vi også. Vi skal tilbake til lydene, folk og asfalt. I to og en halv time fant jeg roen og tømte hodet. Kaffen har aldri smakt bedre heller. Selv om jeg drakk akkurat samme kaffe bare noen timer før. Det skulle man ikke ha trodd.
Vil du prøve SUP? Sjekk ut popupsup.se .
Til info: Jeg har vært i Örebro på individuell pressetur i regi av Visit Sweden
