Hvert år presenteres nye trender innenfor mat og drikke. Som oftest kommer disse trendene fra USA og de kan være vanskelig å forholde seg til i Norge da behovene er forskjellige fra land til land.
Derfor var det svært interessant å høre hva vi kan vente oss i tiden fremover da det svenske byrået Food & Friends presenterte «Turn it down» – Trendspotting 2019 under den italienske Food Workshop arrangert av Italian Trade Agency som jeg var tilstede ved i Oslo forrige uke.
All day dining.
En voksende trend er spisesteder som skifter konsept i løpet av dagen for å følge folks matinntaksbehov.
I stedet for å spise de store måltidene som vi er vant til, snacker folk i større grad. Det finnes restauranter i New York som følger rytmen til mennesker på farta og skifter derfor meny opp til seks ganger per dag. Sjekk ut Daily Provision.
Indisk Street Food er mattrend nummer én. Store, kraftige smaker er det som gjelder. Men også restauranter som blander forskjellige etniske kjøkken for å få mest mulig smak pakket i rettene er en stor trend.
Sjekk ut Listen to Baljit på Frogner i Oslo for sprek, indisk gatemat.
En trend innenfor bar-miljøet er «The No Bar-Bar». Nå skal man snakke med, ikke bare bartenderen, men også andre gjester. Fellesbord i barer og vegger tomme for spritflasker vil bli en trend.
Eksempler: The Untitled Bar, Bonechina,
Sweat Crawls
Men folk går mindre på bar. Bølgen av unge mennesker som velger å avstå fra alkohol er stigende i hele Europa. Helsestudioene tar over som den sosiale arenaen som tidligere var utesteder som barer og puber. Folk er opptatt av helse. I England arrangerer man Sweat Crawls der folk går fra treningsstudio til treningsstudio og tar en økt på hvert sted. De drikker kanskje et glass prosecco etterpå som belønning. Dette har i visse kretser tatt over for bar-til-bar-runder.
Økt netthandel.
Vi handler mer på nett. Varer vi handler på nett er de kjedelige tingene som forbruks- og tørrvarer. De varene som vi handler i butikk er ost, kjøtt, fisk og grønnsaker, for de kan vi ta og føle på og kjenne på kvaliteten.
I matbutikkene vil du se at handlevognene har blitt mindre. Storhandelen er ikke lenger så vanlig i butikk og derfor er handlevognene laget om slik at den ikke rommer like mye som den gjorde før i tiden.
Også emballasjen på varer har man gjort noe med for å redusere unødvendig luft. Ved å gjøre dette kan man kraftig redusere antall trailere som kjører varer på kryss og tvers f.eks i Europa. Luft teller faktisk. Du har kanskje oppdaget at dorullens pappring har blitt smalere? Dette er årsaken.
Det samme gjelder vinflasker. Flere serveringssteder serverer vin i karafler etter at vin er blitt tappet fra beholdere, og ikke fra glassflasker. Vi kjenner til fenomenet med ferdigblandede drinker på tap fra Taptails, som du blant annet finner på Himkok i Oslo.
Gjenbruke, ikke resirkulere.
Folk har til dels begynt å ta med egen kaffekopp når de kjøper med seg take away-kaffe. Men det er noen, ikke alle. Det er upraktisk å bære rundt på kaffekrus eller termokanne i tillegg til vannflasker, pc og resten av livet sitt som man har i håndvesken.
I London finnes et firma som heter Cup Club. Disse samarbeider med de store kaffekjedene med en gjenbrukstjeneste der kopper, ikke pappkrus med plastlokk, blir vasket og levert tilbake til butikken. Kundene som tar med seg take away-kaffe leverer koppen i en slags «søppelkasse» der koppen vandrer ned i et vannsystem, blir vasket og fraktet videre til utkjøring – på sykkel.
Plast og emballasje er et stort miljøproblem, og det er derfor Selfridges i London har sluttet å selge vann på plastflaske i sin matavdeling. Hvordan løser man dette? Man må jo ha vann og ikke alle bærer rundt på vannflasker i vesken.
Løsningen kan være vannkulene som heter Ooho! (the edible water bottle). Dette er vannkuler innkapslet i en hinne laget av tang som løses opp i munnen når du spiser den. Selfridges (og flere aktører) jobber med utvikleren Skipping Rocks Lab. Planen er å lage maskiner som lager vannkulene i butikk, 100 stk på mellom 5-10 minutter.
Tenk deg hvor mange vannflasker som kan spares i et sportsarrangement som f. eks Oslo Maraton ved å gå over til slike smarte løsninger.
Emballasje i butikk er et tema som forbrukere i Norge også har satt fokus på. Må vi ha all plasten? Det er selvsagt viktig at forbrukeren bruker sin makt her og melder tilbake til butikkene når de synes det blir for mye i forhold til hva som er nødvendig av emballering. Egne butikker der man handler i løsvekt kommer mer og mer. Her må man selv ha med glass, poser eller andre beholdere for å få varene med seg hjem.
Grønt er skjønt.
Det er ingen tvil om at den grønne bølgen har truffet oss. I Sverige gikk kjøttforbruket ned med 4,6% i første kvartal i 2018. Jeg vil påstå at vi ser på liknende tall for Norge også.
Vi spiser mer plantebassert enn for bare et par år siden og vegetar- og vegansteder popper opp. Fast Food som pølser og burgere kopieres i plantebaserte versjoner for at man skal få følelsen av å spise ekte fast food som man kjenner til – men uten kjøtt.
Jackfruit er en av de hotteste kjøtterstatningene som vi vil se i plantebaserte «kjøttretter».
Soltørkede tomater brukes som erstatning for tunfisk noen steder, uten at jeg klarer å se for meg at dette vil fungere.
I Frankrike er det blitt forbudt å kalle plantebasert mat for «Burger» «Hotdogs» og andre retter som man forbinder med kjøtt.
Clean Eating eller Frankenfood?
Kjøtt produsert frem i laboratorier kalles skøyeraktig for Frankenfood.
Husker du «The Lab grown burger»? Burgeren som ble laget i et laboratorie fremstilt av cellene på en okse? Den kostet 8.8 millioner dollar å lage i 2013. Nå er prisen ned i 11 dollar for produksjon. Når den lanserer i butikk om kort tid vil prisen være nede i 2 dollar for burgeren der kjøttet er dyrket frem i laboratorier.
Det samme gjøres med fiskemuskler. Snart kan du spise fiskekaker som er laget på lab og ikke av fisk fra oppdrettsanlegg.
Ok, man kan kalle dette Frankenfood eller galskap. Men det som vi må se på i fremtiden er flere ting. Hvordan skal man mette klodens befolkning? Hvordan skal man unngå sykdommer relatert til fremstilling av kjøtt? Hvordan skal man redusere medisinbruken i dyreindustrien? Det er kanskje ikke så dumt å se på en del av matindustrien som sliter med å unngå å bruke antibiotika og som utøver dårlig dyrevelferd. Hva med kvikksølv- og plastinnhold i fisk? Kan vi få bukt med dette ved å dyrke frem fiskemuskler i laboratorier?
Altså, dette kommer i butikk, dere, så det er bare å venne seg til tanken.
Jeg håper en ting, jeg. Og det er at ved å introdusere disse produktene til forbruker så kan man åpne opp for mer kvalitetsvarer laget av dedikerte bønder og som blir solgt til den prisen som det skal koste. Ja, det er dyrere med kvalitetsvarer, men da kan de som uansett bare kjøper kjøtt pga lav pris (kjøttdeig, billigribbe til jul osv) kjøpe lab-fremstilt kjøtt, og så kan vi andre som vil bruke pengene våre på en annen måte, fortsette å kjøpe bra produkter fra lokale produsenter.
Les mer: Slik spiser du smartere for å minske kjøttforbruket ditt.
Clean Meat til Less Clean
God helse og psyke er viktig. Det har vært stort fokus på tarmen de siste årene i form av bøker som forklarer hvorfor en riktig tarmflora kan være avgjørende for hvordan resten av kroppen og psykisk helse er stelt.
Egne produkter for å styrke hjernekapasiteten er nå på markedet. Sjekk ut Think Drink fra TruBrain.
Også spesialmenyer som er tilrettelagt for den enkelte kunden og helsetilstanden kan nå bestilles. Noen trenger mer protein, mens andre kanskje trenger mer fiber. Noen vil ha mat for å få mer bakterier i magen, mens andre vil spise for å takle depresjon. Probiotika og kombucha, kimchi og andre produkter som skal fremme god helse i tarm og kroppen generelt kommer mer og mer.
I indisk ayurveda har man drevet med denne personifiserte kosten i over 5000 år…
Ro!
Den mest oppsiktsvekkende trenden som jeg merket meg er forbrukerens behov for ro. Flere restauranter har lydisolert stedene, slått av musikken og frister dessuten med barnefri soner eller dager. Dette etter undersøkelser som er gjort hos folk der de har blitt spurt om hva det er som irriterer dem mest når de går ut på byen.
Jeg har selv vært på restaurant der man ikke fikk ta bilder av maten. Det var en interessant øvelse for en matblogger, kan jeg si deg. Jeg var mye mer tilstede enn når jeg har med kamera. Les mer her.
Andre restauranter samler inn telefon og klokke når du ankommer stedet og du får det ikke tilbake igjen før du drar. Dette er for at dere skal være tilstede og nyte hverandres selskap under måltidet. Jeg var på en slik pop-up i Stockholm for et par år siden. En spennende opplevelse. Les mer om det her.
Restaurant er en ting, men hva med butikker? Jo da. Også her er det tatt støygrep. Flere butikker i London (M&S, Tesco) har innført en «Quiet hour» en gang i måneden der de slår av musikk, høytalere, rulletrapper og andre støyelementer. Det er ikke lov å ta med barn i butikken denne timen.
I Malmø finner du et konsept som heter OAS som arrangerer stille after works der folk må levere inn telefon, pc og klokke for å være i ro en time eller to. Her kan man utføre meditasjon eller bare være stille – mot en avgift. Se det!
Dette er altså det vi har i vente de neste årene. Jeg synes det er spennende, jeg. Verden er i en vanvittig utvikling når det kommer til å måtte gjøre noe med miljøet. Det er herlig å se at det finnes aktører som har konstruktive løsninger på alt det som vil bli et problem hvis vi forsetter i samme sporet.
