Akevitten har vært i fokus på HellesKitchen det siste året. Før sommeren skrev jeg saken «Å like akevitt bør være en borgerplikt».
Les saken her
Den fikk mye oppmerksomhet. I tiden etter fikk jeg bartender Jørgen Dons til å lage masse spennende cocktails der han bruker akevitt som base. Så mye spennende! Sjekk ut oppskriftene her
Nylig ble også Linie The Journey arrangert i Oslo. Dette er en internasjonal bartenderkonkurranse der man skal lage en cocktail med Linie aquavit inspirert av en av stedene som akevitten stopper innom på sin ferd rundt ekvator. Akevitt er med andre ord i vinden.
Er du, som meg, interessert i akevitt er det straks klart for den årlige akevittfestivalen, Norsk Akevittfestival på Gjøvik. Dette er nummer 9 i rekken. Den starter 10. oktober og varer til og med 12. oktober.
På Gjøvik blir det i år enda større fokus på mat og drikke.
Det blir for eksempel mulighet til å smake sjokolade til akevitt. En kombinasjon de færreste av oss ville trodd passet sammen. Det blir arrangert smakinger, festmiddager, konserter, matmarked og mye, mye mer.
Se hele programmet her.
Hva er akevitt?
Akevitt (eller Aqua Vita – livets vann) ble først nevnt i skriftlig form her i landet i 1531. Vi kan vel trygt regne med at akevitten har vært en del av den norske folkesjela lenger enn dette. Men i original form (laget på potetsprit) kan den ikke ha eksistert lenger enn vi har dyrket poteter i Norge. Poteten kom til landet i 1750. Før dette ble nok akevitten laget av korn.
Det finnes mange typer akevitt. Det har blitt produsert ca 300 forskjellige akevitter i Norge de siste 20 årene, så dette er det stor interesse rundt.
Hva er akevitt laget av?
Potetspriten, som er basen for akevitt, destilleres sammen med vann og krydder. Karve er det viktigste og karakteristiske krydderet som du finner i akevitt. Ifølge EUs regelverk for fremstilling av akevitt skal det alltid være karve i en akevitt for at den skal kunne kalles en norsk akevitt.
Dessuten må spriten inneholde minimum 95 % norske poteter for å kunne kalles en norsk akevitt. Den må også fatmodnes i minimum seks måneder.
Andre krydder som du vil kunne finne i en akevitt er anis, stjerneanis, dill, fennikel, kardemomme, vanilje, koriander, pors og sitronskall.
Det gjør at akevitt passer så godt til mat. Og det er akkurat det jeg har gjort. Oppskriften nedenfor er stekt ytrefilet av norsk sau med rømmepoteter, hestebønner og gulrøtter med akevitt- og honningglace. Krydderne i akevitten passer så godt sammen med gulrøttene og honningen.
Har du lyst til å prøve oppskriften, finner du oppskriften under bildet. Du serverer selvsagt øl og akevitt til retten.
Skjær potetene i skiver. Kok dem i fem minutter og sil av vannet. Legg potetene i en ildfast form. Strø over bacon og vend potetene i rømme. Salt og pepre. Legg en rosmarinkvist i formen. Sett i forvarmet ovn på 180 grader til potetene er møre og gylne. Dette tar ca 40 minutter. Skrubb gulrøttene og tørk dem. Ha smør i en panne. Smelt sakte på medium varme. Legg i gulrøtter, honning og akevitt. Kok forsiktig opp. Tilsett 2 dl vann og legg på lokk. La surre på medium varme til gulrøttene begynner å bli møre. Da rtar du av lokket og lar væsken bli til glace. Salt og pepre lett. Salt og peprer sauefileten. Stek i smør og litt olje i en varm panne. Legg i et par hvitløksfedd og en kvist rosmarin. Brun godt på begge sider. Sett kjøttet i ovnen til ettersteking. Det tar ca 10 minutter på 180 grader. Sjekk gjerne med termometer. Kjernetemperaturen skal være ca 60 grader hvis du vil ha en rosa kjerne. La kjøttet hvile godt før du skjærer det opp. Potetene er kremete og du trenger egentlig ikke noe saus til denne retten. Bruk glacen fra gulrøttene som en slags saus til kjøttet. Kok hestebønner/erter og server til retten.Norsk sau med hestebønner, gulrøtter glasert i akevitt og honning og rømmepoteter
Ingredienser
Slik gjør du
Akevittjomfru?
Er du fersk når det kommer til akevittdrikking kan dette være en litt vanskelig drikk å venne seg til.
Ja, kryddersmaken, og især karven er fremtredende. Karve er kjent for å være et krydder som er bra for fordøyelsen, og det er vel derfor mange sier at akevitt er så bra å drikke til feit julemat. Smaksmessig er akevitt ypperlig til julemat. Da er det deilig med øl til.
Akevitt hele året!
Mange drikker akevitt til julematen, og kun da. Det er skikkelig synd.
Jeg er tilhenger av å drikke akevitt året rundt – selvsagt med måte. Det er en fantastisk drikk som egner seg veldig godt å drikke bar, on the rocks eller i cocktails. På mine reiser rundt omkring i verden har jeg sett mang en akevittflaske på barhyllene. Det er især i USA akevitt har fått en boom på cocktailmenyene.
Kald, varm eller midt i mellom?
Som den halvdansken jeg er har jeg syndet. Jeg har drukket norsk akevitt iskald. Norsk akevitt er ikke laget for å drikkes på danskenes måte. Norsk akevitt skal drikkes romtemperert. Da kommer krydderne og aromaen frem. Men for å møtes litt på halvveien synes jeg at man godt kan serverer akevitten et par grader kaldere enn stuetemperatur. Men hei, det er slik jeg liker den. Det er en smakssak.
Valg av glass kan også være verdt å stoppe opp ved. De små danske drammeglassene er ikke ideelle for norsk akevitt. Et tulipanformet stetteglass gjør at akevittens aroma kommer bedre frem.
Svenskene elsker en liten ”nubbe” til ferskvannskreps, og danskene tar ”en lille snaps” til sild og smørrebrød. Det skjer året rundt – ikke bare til jul. Så hvorfor drikker vi kun akevitt til julematen? Det må vi få en slutt på, rett og slett, etter min mening. Kanskje en tur til Gjøvik og Norsk Akevittfestival kan inspirerer deg til å prøve akevitt til maten året rundt?
Ble du litt interessert i å lære mer om akevitt?
Da ville jeg tatt turen til Gjøvik i oktober!
Det er ventet i overkant av 30 000 besøkende til Norsk Akevittfestival, så her kan man møte folk med samme interesse innenfor mat og drikke
”Det er mye god mat i godt drikke”, sier man. Alle vet at det er greit og lurt med en matbit også, og det blir det mange muligheter for også.
Rekordstort matmarked i år
Akevittfestivalen samarbeider med matarrangementet ”Mætt ta Mat” – der du kan bli kjent med produsenter fra regionen og innlandet for øvrig. Det blir mulighet for å smake, kjøpe og lære om produkter fra nasjonale gårdsprodusenter og andre småskalaprodusenter innenfor mat og drikke.
Hele «Mætt av Mat» sin visjon og også det Akevittfestivalen står for er å løfte norsk og spesielt lokal matkultur. De siste årene har enda flere små matprodusenter turt å satse og interessen for mat og opplevelser har også økt blant publikum. Utvidelsen av matmarkedet er et resultat av dette, men ikke minst, om ikke lenge slås Oppland og Hedmark sammen til et fylke. Dette skal også synes i Akevittfestivalen.
Sjekk ut årets utstillere her.
Ta akevitt-toget!
Akevitt-toget fra Oslo S er garantert den beste starten på Akevittfestivalen!
Ombord i akevitt-toget blir det foredrag og sang med kunnskapsrike og entusiastiske foredragsholdere fra Norske Akevitters Venner.
Les mer om akevitt-toget her
Andre transportmuligheter er:
NSB Gjøvikbanen går ca. annenhver time mellom Oslo og GjøvikGjøvik Taxi tlf. 04711Både Opplandstrafikk og Hedmark-trafikk har satt opp flere ekstra ruter i forbindelse med festivalen i tillegg til ordinære ruter.
NettbussExpress (NX15) Flere daglige avganger mellom Gjøvik og Oslo via Oslo Lufthavn Gardermoen. Gratis WiFi. Rutetider finner du her.
Timeekspressen (NX15) kjører annenhver time mellom Gardermoen og Gjøvik
Her er kjørerute til festivalen for den som tar bilen.
Overnatting under akevittfestivalen. Sjekk ut alternativer her