Tenk, 32 dager er straks tilbakelagt. Vi har reist til Zanzibar, Vietnam, Australia, og nå er vi i USA. dRømmejobben på vegne av TINE har vært et eventyr.
Ja, vi er passe lei av å fly og gleder oss litt til å krype opp i sofaen hjemme, men herre min hatt så moro dette har vært. For noen mennesker vi har møtt. For en mat vi har spist. Snakk om spennende drikke og hyggelige stunder vi har hatt.
Men vi er fremdelses i USA, nærmere bestemt New Orleans. Her har det stormet, regnet og vært ganske småkaldt. En grei overgang til Oslo, vil vi tro.
Vi kom til Miami tirsdag etter å ha flytt fra Sydney, via LA. Det tok jo nesten et døgn eller litt til. Og snakk om tidsforvirring.
Jeg forelsket meg i Miami. Kanskje er det pga det tropiske klimaet? Eller er det all den deilige kubanske maten? Igjen gjør folkene du møter en stor forskjell. Vi har møtt vanvittig mange trivelige forlk som har hjulpet oss til å finne de aller beste stedene utenfor turistløypa. Vi har spist fantastisk.
Etter få dager i Miami fløy vi over til New Orleans, der vi er nå. Vi var her sist i 1997, da vi var på bryllupsreise etter å ha giftet oss i Las Vegas. True Storie. Byen har forandret seg. Som en av kelnerne på fabelaktige Cochen Butcher sa: » The French Quarter has become nasty». Han har et godt poeng. Horer, dop, tjuvrader, fyll og dritt er det som er igjen av det tidligere så sjarmerende strøket. De hyggelige stedene finner du utenfor bykjernen nå.
Vi bor heldigvis på et fantastisk hotell i Arts District. The Old 77 Hotel koster skjorta, men det er så verdt det. Dessuten var dette det eneste rommet vi fikk. Hele byen var utsolgt på hotellfronten. Litt pga at Visepresident Joe Biden har et stort møte i byen denne helgen.
Vi bor sekunder unna den legendariske restauranten Mother’s og kun få kvartaler unna Cochon Butcher. Takk til grillkongen, Craig Whitson for fantastiske tips.
Mitt absolutte høydepunkt på USA-turen var et besøk på legendariske The Sazerac Bar der cocktailen slik vi kjenner den ble oppfunnet. Visstnok var dette stedet der to typer sprit ble blandet i en og samme drink for første gang. Mer om den cocktailen senere.
Men det største høydepunktet var Crawfish-festivalen Pinch a Palooza i Bucktown, i utkanten av New Orleans. Vi kom rett inn i himmelen. Mengder kokte kreps, øl og god zydeco-musikk i timesvis. For en avslutning. Jeg kunne ha spist meg ihjel!
Men høydepunktene sto i kø: Og hvorfor kjører man 30 minutter ut av sentrum for en sandwich? Jo, fordi Domilise’s har de beste. Ikke bare kjører du laaangt, men du må også stå ca 45 minutter i kø for å få maten. Herregud, så godt og så verdt turen.
Men tilbake til Miami. Matmessig er dette en utrolig spennende destinasjon. Vi har skrevet en del om dette på TINE-bloggen. Les mer her om Little Havana og hipsterbydelen Wynwood.
Jeg elsket byen og layouten. Fantastiske kanaler med vakre hus og palmer. Jeg kunne seriøst ha bodd der. Vi spiste på mange kule steder. For å nevne Sugarcane og Alter spesielt.
Vel, nå setter vi snuten hjem mot Norge. For en reise. For en opplevelse. Jeg håper du har satt pris på å følge oss på ferden. Når vi kommer hjem skal vi jobbe ferdig oppskriftene som TINE skal bruke i sin vårkampanje. Her får du oppskrifter på retter som passer til rømme og de er fra hele vår fantastiske reise verden rundt. Gled deg!
