Jeg lærer om vin. Hva er Chablis, egentlig?

Når jeg hører ordet Chablis tenker jeg på en gruppe vestkantdamer 40+. Jeg vet dette høres fordomsfullt ut, men med tanke på at jeg selv bor på vestkanten i Oslo og er 40 +, så tar jeg meg den friheten det er å sette folk i bås. 

Damene jeg refererer til er ikke nødvendigvis opptatt av hva slags Chablis de drikker, bare det er Chablis. Tar jeg feil? Dette må jeg sjekke ut selv. 

Hva er det med denne Chablis’n og hva er det for noen viner?

Jeg må innrømme at jeg ikke kan så mye om temaet. Jeg styrer ofte unna Chablis for det er litt som tequila: Har du fått en du ikke liker, holder du deg heller unna. 

Dette er tåpelig og jeg skal her ta meg selv i nakken og lære hva Chablis egentlig er.
Noen ganger skriver jeg slike saker for selv å lære om en vindrue eller et distrikt. Det viser seg alltid å være spennende og nyttig. Og som oftest klarer jeg å riste av meg fordommer ved å lære mer. Det gjelder alle tema i livet, egentlig.
Jeg håper du blir med meg på skolebenken og lærer sammen med meg. Det er ikke flaut å si at man ikke vet så mye om vin. Det er flaut å la noen tro du vet noe om vin og så tråkker man for eksempel i salaten og sier noe slikt som «Jeg liker ikke så godt druen Chablis, jeg»….

Så hva er det med Chablis? Hva er det for slags vin? Hvor kommer den fra? Her kommer noen fakta.

Fakta nummer en: Chablis er ingen drue. (Say what?!) Chablis er en region nord i vinområdet Bourgogne (Burgund) i Frankrike, halvannen time sør-øst for Paris. 
Regionen Chablis deles av elven Serein (Serene) og vinmarkene ligger i skråninger på begge sider av elven opp fra landsbyen ved navn Chablis. Appellasjonen ble etablert i 1938.

Champagne er nærmeste nabo med Chablis og til felles har de tøffe vintre, vår med frost og varme somre. Jordsmonnet er også det samme som i Champagne der kalkstein med fossiler gir den karakteristiske krispe, mineralske og rene smaken på vinene. Du finner Kimmeridge-kalk i åsene der de beste vinmarkene finnes, mens Portlandia-jordsmonn finnes i områdene over Grand Cru-markene der Petit Chablis-vinene blir til. Forskjellen ligger i mengde leire kontra kalkstein.
Puh! Det var geografien, og den er alltid grei å ha på plass. 

Fakta nummer to: Det lages utelukkende hvite viner i Chablis og druen som dyrkes er Chardonnay. Mange er ikke klar over at Chablis-vinene lages av druen Chardonnay. Hvordan kan det være at så mange ikke liker Chardonnay, men de elsker Chablis? 

Vinene laget på Chardonnay fra hele Bourgogne (Burgund) er samme druer, men klima, måten druene dyrkes på og lagringsprosessen gjør at Chardonnay smaker forskjellig innenfor Bourgogne (Burgund). 

Chardonnay-viner fra andre vinområder i Bourgogne (Burgund) lagres ofte på fat noe som gir vinene en fyldig og smøraktig munnfølelse. Dette forbinder man ikke med Chablis-viner fordi de har ofte mer syrlige og mineralske toner. Mindre søt frukt.
Toppvinene blir ofte lagret på fat, Men da på velbrukte eikefat som ikke avgir den velkjente eikelagringssmaken som vi forbinder med Chardonnay. 
Vinene fra Chablis er mineralske og tørre.

Fakta nummer tre: Chablis er ikke Chablis. Chablis deles inn i fire nivåer:

Nederst på rangstigen finner vi Petit Chablis. Dette er den enkleste vinen. Druene dyrkes på slettene over skråningene  og det gjør at de er fruktige, tørre og lette. Dette er viner mange liker å drikke på verandaen om sommeren. Denne vinen er ferskvare og egner seg ikke til lagring (dog med unntak). 

Chablis (eller Chablis Village): Vinene med denne klassifikasjonen er ofte viner laget av Chardonnay-druer fra forskjellige områder innenfor Chablis. De er ikke lagringsdyktige og bør derfor drikkes som ferskvare (dog med unntak). 

Chablis 1er Cru: Det finnes over 40 registrerte vinmarker som produserer 1er Cru. Disse produsentene står for kun 14% av hele vinproduksjonen i Chablis. Vinmarkene Montmains, Vaillons, Côte de Léchet og Beauroy holder til på sørøst siden av elven. På sørvestsiden finner man Fourchaume, Montée de Tonnerre, Mont-de-Milieu og Vaucoupin.
Vinene passer som aperitiff eller til fisk og lette retter med kylling er svin. Vinene har en alkoholprosent på rundt 12-13 %. De er mer kompleks og konsentrert i smaken enn Chablis’ene som er lavere på rangstigen. 

Chablis Grand Cru: Dette er det aller helligste når det kommer til Chablis. Det er hele syv vinmarker innenfor denne appellasjonen:  Bougros, Les Preuses, Vaudésir, Grenouilles, Valmur, Les Clos og Blanchot). Vinene er svært lagringsdyktige. Vinene bør drikkes til mat. Alkoholinnholdet i vinene ligger på rundt 13%

Fakta nummer fire: Chablis er perfekte fisk- og sjømatviner. Vinene passer også godt til sushi, men hold deg unna sterkt krydret mat. Kremet mat er et nøkkelord. Skalldyr og især østers er perfekt match.

Siste fakta: Chablis uttales “shab-lee” hvis du skulle være i tvil.

Hva smaker Chablis? 

Chablis smaker litt «grønt». Tenk grønne epler, sitron, kalk. Vinene er tørrere, sprøere og mindre smøraktig enn andre Chardonnayviner. Det skyldes, som jeg nå har lært, det kjøligere klimaet og jordsmonnet. 

Viner innenfor de fire forskjellige appellasjonene er forskjellige fra hverandre. Dette takket være måten de lagres på og hvor i regionen druene dyrkes. Viner innenfor den samme appellasjonen er også forskjellige og det har jo med hvordan vinene lages av vinmaker, hvor i skråningen druene dyrkes, hvor gamle vinstokkene er og om vinmarkene ligger mest i solen eller skyggen. Du vet, alle de viktige faktorene som spiller inn. 

Petit Chablis-viner kjennetegnes ved å være tørre, skarpe og fruktige viner med smak av sitrus.

Chablis har også sitrustoner, men er mer mineralske. 

Chablis 1er Cru har rikere frukt fordi vinmarkene ligger på solsiden, men også høy mineralitet. 

Chablis Grand Cru har intens frukt (aprikos, pasjonsfrukt og appelsin), en mye rikere stil, men fremdeles veldig mineralsk og med høy fruktintesitet. Den kan ha fattoner.

Så skal det smakes. Jeg og Erik har tatt for oss en vin innenfor hver appellasjon, altså en Petit Chablis, en Chablis, en 1er Cru og en Grand Cru. Dette er en morsom øvelse som jeg virkelig anbefaler deg å prøve sammen familie eller gode venner. 

Foruten disse vinene måtte vi i tillegg også teste en Petit Chablis på Bib, en ekstra Chablis og en ekstra 1er Cru. Rett og slett for å smake forskjeller innenfor samme appellasjon. Disse to sistnevnte tar jeg nøyere for meg i et annet innlegg der jeg lager en rett som matcher vinene. 

Vi starte med Petit Chablis.

Domaine Louis Moreau
Petit Chablis
2018
Kr. 209,90

Erik og jeg er helt ferske på Chablis. Selvsagt har vi drukket en del Chablis før, men vi har aldri før smakt de forskjellige appellasjonene opp mot hverandre. 

Vi lukter. Definitivt mineralsk. Kraftig og fruktig duft. Kan man si det? Det er i alle fall det vi blir enige om å beskrive den som. 

Så smaker vi. Vi smaker definitivt eple. Og Erik går så spesifikt til verks og sier det smaker glasseple. Det er en smak jeg ikke kjenner for jeg tror aldri jeg har smakt glassepler, men jeg stoler på at han er inne på noe.
Det vi i alle fall er enige om er at vinen er knusktørr og at den nok krever litt mat.
Matmatch: Fisk i smørsaus, geitost, skalldyr.

Vi går over til neste appellasjon som er Chablis. 

Roland Lavatureux
Chablis
2017
Kr. 190,00

Vi lukter. Nesten litt tropisk, eller? I alle fall masse frukt, men også mineralsk.
Vi smaker. Dette er helt herlig. Jeg synes den smaker melon og Erik er enig. Ikke sånn overmoden melon, men forsiktig og neddempet. Den føles mer fyldig i munnen, men også bløt. Vi liker den veldig godt og kommer til å kjøpe mer av denne. Den har svært god pris og den er også god å drikke uten mat. Det er solskinn i kjeften, sier Erik. Og jeg er enig.

Matmatch: Fisk, svinekjøtt, milde oster og skalldyr.

Så går vi løs på Chablis 1er cru

Domaine Bernard Defaix
Chablis 1er Cru
Côte de Lechet
2018
Kr. 289,00

Vi lukter. Definitivt sitrus. Kanskje til og med grapefrukt, spør Erik? ja, kanskje. Vi plukker opp kryddertoner uten å spesifikt kunne sette fingeren på hvilket krydder. Igjen er også epler tilstede. 

Vi smaker. Den er mineralsk. Den er tørr og vi kjenner smaken av sitrus, lettkrydret og eple. Den er ikke spesielt fruktig, synes vi, men elegant, tørr og med høy syre.
Matmatch: Fet fisk, svinekjøtt, milde oster og skalldyr. 

Nå er vi spente. Vi har kommet til Chablis Grand Cru.

Jean-Marc Brocard
Chablis Grand Cru
Les Clos
2018
Kr. 659,90 (Ja, det koster. Men det er jaggu verdt det hvis du sammenligner med hva du får for samme pris på byen)

Dyp gul farge. 

Vi lukter. Det lukter mye! Definitivt mineralsk og sitrus. 

Vi smaker. Frukten kommer og kommer og smaken henger i lenge. Den er slank og deilig. Vi kjenner eple, men syren er veldig balansert. Dette er bare digg.
Vi prøver den til en fiskerett med kremet saus, nypoteter og asparges, og den sitter som et skudd! (oppskrift på retten kommer senere her på bloggen. Gled deg! Den var skikkelig digg!)

Matmatch: Fiskeretter, gjerne med kremet saus, svinekjøtt, milde oster og skalldyr.

Bonusvin:
Jean-Marc Brocard
Petit Chablis 2018 (bib)
Kr. 629,90

Det er gøy å smake Petit Chablis og Chablis Grand Cru fra samme produsent. Det er selvsagt en ubeskrivelig forskjell på vinene, men så er det jo også to helt forskjellige appellasjoner. 
Norge er et ekte bib-land og da følte vi at det var nødvendig å prøve en vin som helt sikkert kommer til å være tilstede på mang et sommerbord i år. 
Vi lukter. Erik og jeg er enige om at den lukter mye sitrus og mineraler. Men også litt blomstrete.
Vi smaker. Den fremstår søtere enn den andre petit Chablis’n vi smakte tidligere. Men sukkerinnholdet er lavt og den er svært lettdrikkende. Klart dette er en poppis verandavin for oss på vestkanten. Ha ha ha. Nå har jeg blitt en av vestkantdamene 40+ som drikker Chablis, jeg også. 

(Kilder: Verdt å vite om vin av Arne Ronold)