Bologna: Vi spiser den samme, hyggelige frokosten på Mon café i Modena og sier farvel til våre verter. Taxi til togstasjonen og så toget til Bologna, som tar under en halv time. Så enkelt og greit. Vi skal bo på et hotell som heter Il convento del Fiori di seta, som er omgjort fra et gammelt kloster. Det er ikke mye kloster å spore, bare kitchy interiør i form av afrikansk kunst på veggene, futuristisk Clockwork Orange-møblement og billige løsninger. Men rommet er digert og badet var sikkert veldig in på 90-tallet med fossefall i dusjen og metalliske mosaikkfliser. Når vi ankommer får vi også beskjed om at vi kan betale cash for rommet og at det er en minibank rundt hjørnet. Ikke faen om vi skal betale cash ned i lomma til den tvilsomme karen bak disken. Det gjør vi klinkende klart.
Vi tusler inn til bysentrum som er vakkert. Bologna er kjent for arkadene sine, og det er hele 42 km med dem. Det er en rik by og byens shoppingsenter huser Gucci, Prada og Louis Vuitton, for å nevne noen.
Vi vandrer rundt og ser på deilige friske råvarer i butikkene rundt Piazza Maggiore. Her stopper vi også opp for en matbit på 051 der vi spiser platting med skinker og ost, tortellini i parmesansaus og en helt fantastisk lasagne a la bolognese. Dette er jo fødebyen for bolognesen, så det er klart vi måtte smake.
Byen har en fantastisk butikk: Paolo Atti & Figli. Der har de laget pasta siden 1880- eller noe sånt, og butikken ser like gammeldags ut. Damene bak disken står med kyser på hodet. Vi kjøper hjemmelaget konfekt og annet småpell. Det er en herlig perle.
Det blir tid til en vinstopp også. Tenk det! Så litt shopping på byens eksklusive kjøpesenter.
På vei tilbake til hotellet prøver vi å lokalisere et passende spisested for kvelden.
Det er nyttårsaften og vi har ikke gjort hjemmeleksen vår. Vi har vært ekstremt opptatte i tiden før reisen + hatt dårlig nettilgang mange steder på reisen, så vi har rett og slett ikke booket noen restaurant for kvelden. Det viser seg å være en skikkelig tabbe. Erik har googlet noen kandidater og vi oppsøker dem i tur og orden enten på telefon eller til fots. Ingen har ledig bord i dag. Vi kommer forbi et fantastisk sted som heter Drogheria della Rosa, og det er akkurat et sånt sted du bare vil innom å spise og kose deg, men de har ingen ledige plasser, dessuten tar de fri de neste fem dagene, så her får vi ikke anledning til å spise denne gangen. Smekk på lanken til oss for dårlig forberedelse. Men noter deg navnet hvis du noen gang skal til Bologna.
Vi drikker Spritz med kidsa i en av partygatene og vi drikker et glass vin på en deilig vinbar som heter Vineria Favelli. Vi har vandret rundt og prøvd å få bord på ulike restauranter og kun et sted fikk vi napp. Michelinanbefalingen Trattoria Battibecco har bord til oss klokken 22.00, og det bordet tar vi. Maten her er litt jålete italiensk uten å få det helt til. Vi får en deilig linsesuppe med italiensk julepølse i som en teaser, så har jeg klippfiskboller med en litt rar rissuppe-saus til. Erik har tortellini in brodo for han er så kald og må få varmen. Denne er ikke like god som på Danilo i Modena og kraften smaker litt buljongterning. Som hovedrett har jeg en pastarett med kapers, tomat og fisk. Jeg visste ikke at det var pastarett, og er litt skuffet. Den smaker godt, men jeg er litt smålei av pasta, merker jeg. Både Erik og jeg har solig pastabælg nå, og den skal bort når vi kommer hjem. Trust me! Erik har bestilt en porsjon fritert blekksprut som er panert med parmesan. Den er skikkelig god og serveres med sort majones. Men vi er mette, og spiser ikke så mye. Klokken 24.00 stormer vi ut på Piazza Maggiore der det er ubeskrivelig mange mennesker og skikkelig party! Det er et sikkerhetsoppbud uten like, men så mange politifolk som jeg aldri før har sett på et sted. Men det er folkemasse og det er usikre tider i verden, så jeg skjønner jo at det må være sånn.
Vi er ikke på partykjøret, så vi tusler stille hjem og legger oss mens kidsa fester i vei. Akkurat nå var det veldig godt å ha et hotell i utkanten av sentrumskjernen, merker jeg.
