Jeg har vært i København og lært om bier og hvordan honningen blir til. Den siste tiden har jeg blitt veldig interessert i bier og honning, kanskje fordi det ligger i slekta? Morfar var birøkter og jeg husker at jeg i barndommen hjalp ham å sette etiketter på honningglassene.
Les om morfars honningfarm og biene i Dronningparken i Oslo.
Men jeg er altså på honningkurs hos Bybi i København. Bybi står for urban honning og er altså honning laget av bier i bymiljø. Jeg møter opp på bifarmen på Amager og får hilse på pådriver for prosjektet, Oliver Maxwell. Denne lørdagen holder de kurs for barn og voksne som en aktivitet i den årlige matfestivalen Copenhagen Cooking.
Bybi har 300 bifamilier fordelt på 20 bygårder i indre København. Oliver forteller at byhonning er en industri som beriker lokalsamfundet sosialt og miljømessig.
Han forteller videre om at hanbiene er dovne og sparkes ut av hunbiene, som gjør absolutt alt i bisamfunnet. Mot slutten av sesongen (på sensommeren) sloss jentene så det synger etter og det er de som stikker deg hvis du kommer for nære. Dronningen skal legge sin egen kroppsvekt i egg hver dag (ca 2000 egg, faktisk). Alle arbeidsbier styrer dronningen og de er vakt, sykepleiere eller de mater dronningen når hun trenger mat.
I indre København finner du fire forskjellige honninger laget av Bybis bier. De smaker helt forskjellig.
Selve honningplatene er laget av birøkter, men det er biene selv som lager de flotte sekskantede rommene som de sakte men sikkert fyller med honning og forsegler med voks etterpå. Det er disse honningplatene birøkter tar med seg inn i fabrikken, renser for voks og sette platene i en honningslynge som slynger ut honningen fra kammerene. Nå kan honningen tappes på glass og den er ferdig til bruk.
