Jeg har ikke vært på sjørøvertokt, ei heller på sjøen. Jeg har vært på romsmaking. Og det hos romentusiast og kollega, Espen Skogen. Han driver bloggen Omrom.no. Den bør du sjekke ut.
Jeg kunne absolutt ingenting om rom før jeg satte meg på 74-bussen. Ikke når jeg gikk av bussen heller når jeg tenker meg om. Etter å ha surret meg bort i 20 minutter på en kant av byen som jeg ikke kjenner, viste gps’n på mobilen at jeg var fremme.
Hjemme hos Espen og Marthe var det linet opp med flasker og glass til et helt mannskap. Seks stetteglass per person og med coastere på toppen av hvert glass for ikke å slippe ut aromaen fra de edle dråpene. Espen hadde laget et proft opplegg med spesialopptrykket underlag med info om hver rom vi skulle smake, notisark og noe å skrive med.
Espen forteller om hvordan kveldens smaking skal foregå, og jeg må innrømme at jeg ikke skjønner stort. Rom er rom, vel? Åpenbart ikke. Espen samler på romflasker og har ca 90 forskjellige i samlingen sin som han har kjøpt på reiser og på Vinmonopolet. Han arrangerer smakinger og har foreløpig hatt
maks 12 personer (venner og venners venner). – Flere enn det blir det totale kaos, sier Espen. På sikt kan det kanskje bli smakinger utenfor huset, i større omgivelser enn stuen hjemme, og for flere. Stetteglassene han bruker er hvitvinsglass fra IKEA og han har 150 stk som er øremerket rom. Helst skulle han gjerne hatt tulipanformede glass, men han har ikke kommet over noen ennå som er billige nok. Hvitvinsglass får duge og det viktigste er tross alt at man velger et glass med vidde for å få frem aromaen fra drikken.
Vi skal altså smake på 6 forskjellige rom i tre forskjellige kategorier: Fransk, engelsk og spansk. – Vi skal smake oss fra den tørreste mot den søteste fordi søtt farger smaken på det som kommer etter, sier Espen.
Vi starter med første bolk: Agricole Rhum: Rom laget på ren sukkerrørjuice og lagret minimum 3 år på fat. Dette er rom som lages i den franske delen av Karibia og Mauritius og Reunion i det indiske hav. De er vegetale, florale, skarpe og lette. De henger ikke igjen på glasset, noe som er en indikasjon på at de ikke er så søte. Espen kaller det ”bein”. Når du svinger rom rundt i glasset og ser hvordan væsken faller ned tilbake på innsiden av glasset indikerer det hvor søt den er. Henger det igjen lange ”bein” nedover glasset kan du med sikkerhet anslå at denne romtypen er særdeles sukkerholdig. Begrepet viskositet er det ekspertene bruker om dette fenomenet.
En annen metode for å si om en rom inneholder mye sukker er ved å ta en slurk. Brenner det på sidene i munnen, men ikke på tungen, inneholder den ekstra tilsatt sukker. Mange rom er tilsatt fargestoffet E150 (karamellfarge) for en dypere brunfarge. De siste 5 årene har rom blitt svært populært og folk begynner å bli eksperter på feltet og er blitt gode på å skille god rom fra dårlig.
Espen forklarer hvordan du skal lukte på rom. Før glasset opp fra bordet mot nesen og når du begynner å dufte råsprit skal du senke det litt ned igjen. Det er utrolig interessant å teste dette på de tre forskjellige kategoriene. De franske er råere og dermed må glasset holdes lengre fra nesen, mens de spanske er motsatt.
For å nøytralisere nesen mellom smakingen anbefaler Espen oss å dufte på håndleddet (ikke hvis du har sterk parfyme der, så prøv å unngå det ved smaking).
Den første romtypen vi smaker på er altså av de franske typene:
- RHUM CLÉMENT VSOP (Martinique) Kr 499. Agricole-rom i fransk stil. Lukt og smak etter tørket frukt, muskat, lakrisrot, kakao, estragon. Lagret på bourbonfat. Den har definitivt et hint av lakris. Jeg liker den veldig godt. For en god start!
- Trois Rivières 1999 (Martinique). Kr 669. Agricole-rom i fransk stil. Lukt og smak etter tørket frukt, muskat, sjokolade og vanilje. Denne er søtere og er kortere i smaken pga lengre lagring.
Espen prater og prater og jeg er forvirret. Jeg likte den første og så likte jeg veldig godt den andre også. Men foreløpig synes jeg vel egentlig at de franske typene smaker mest som armagnac.
Nå går vi over til de engelske typene, og de kjennetegnes ved at de er laget på melasse som er et biprodukt av sukkerrørsproduksjonen. “Pot stills” er den originale fremstillingmetoden for rom uten at jeg skal utdype akkurat dette (for da må jeg innrømme at jeg falt av lasset litt hos unge herr Skogen). De smaker svakt av røyk, litt som skotsk whisky.
- Her skulle vi ha smakt denne: PUSSER’s BRITISH NAVY RUM, men Espen byttet den ut i siste liten med denne: Bristol Spirits Port Morant Demerara Rum 1999 (Guyana). Søt, men tørr ettersmak. Litt terpentinaktig i smaken. Sødmen kommer fra et par års lagring på sherryfat og 12 år på amerikansk eik. Den har et friskt fruktpreg med hint av gress og eplekart. Nå begynner jeg å kjenne forskjellen på rom og rom. Dette er noe absolutt helt annet enn de første vi smakte.
- Appleton estate 12yo (Jamaica) Britisk stil.
Lukt og smak etter brunt sukker, karamell, eik, krydder, sitrus, kokos, marsipan, nøtter. Den får du på taxfree-avdelingen på flyplassen til ca 300 kr. Denne rom er fra et av de mest kjente destilleriene som fremdeles er i drift. Jeg må nok kanskje si at dette var min favoritt denne kvelden. Søtlig, men med tørr finish. Den skal med fra Gardermoen neste gang jeg skal ut og fly.
Så er vi kommet til de spanske typene som kjennetegnes med mer sødme og mørkere farge og lagret på brukte bourbonfat.
- RON CUBAY 10 (Cuba) kr. 499. Spansk stil. Lukt og smak etter vanilje, toffee, karamell, fersken, krydder, eik. Klassisk kubansk rom med smak av toffee. “Beina” henger lenge nedover innsiden av glasset, så dette er rene desserten. Ikke noe for meg. Det er som å pusse tennene med sukkerspinn. Men den ligner nok kanskje mest på det jeg forbinder med rom. Litt sånn kliss som du har fått servert med lunket cola i Syden.
Zacapa centenario 23 (Guatemala) kr 599. Spansk stil.
Lukt og smak etter karamell, vanilje, appelsin, kakao, marsipan, nøtter. Dette er kanskje den beste introduksjonsrommen når du skal prøve rom for første gang uten at den er utblandet i en drink. Den går for å være “damevennlig” og det er nok fordi den er såpass søt. Den smaker godt etter en god middag og gjerne til en bit mørk sjokolade. Vi testet med og uten, og smaken forandret seg betydelig. Jeg kjenner flere damer som vil kunne sette pris på et lite glass av denne servert med en sterk kaffe og en konfektbit. Jeg sier bare: You got me at chocolate!
Nå er den offisielle smakingen over, men Espen tar frem noen romtyper han har tatt med seg hjem fra ferie. Det er et godt tips til deg også når du er ute å reiser, for det er morsomt å ha en flaske som minne når man kommer hjem. Selv har jeg tatt med rom fra Mauritius, som jeg denne kvelden har lært at tilhører den franske Agricole-stilen innenfor romproduksjon. Alt man ikke visste før man gikk på 74-bussen…
- Vi smaker på Skotlander Rum IV fra et dansk destilleri i Karibia. De destillerer faktisk i Danmark, men kjøper melasse fra Karibien. Dette er en Spiced Rum med klar smak av lakris. Den fås kjøpt i Danmark til ca 700 danske kroner. Den er helt pervers spesiell. Sikkert en godbit for de som er ekstremt glad i lakris, men rom smaker det ikke, så du kan like gjerne kjøpe en pose Tyrkisk pepper.
- Siesta Key er innkjøpt i Florida og koster 10-15 dollar. Den smaker som pepperkaker og kan med andre ord kanskje være i meste laget som en avec, men jeg tipper den vil være helt herlig i en kopp varm sjokolade.
- A.H. Riise er en rom laget til Kong Haakon 7. Akkurat den varianten vi smakte er laget etter Haakon 7-oppskriften. Fullt navn er A. H. Riise Kong Haakon Royal Reserve Rum. Ellers finnes det et utall andre varianter av A. H. Riise. Rommerket er det mest populære i Danmark, men denne X.O-varianten er ikke den mest tradisjonelle. Den koster ca 500 danske kroner og smaker som en skikkelig romkake og er søt som en likør. Med andre ord, ekstremt syntetisk. Jeg ville ha dynket kaken med den, men aldri servert den som avec.
- Mocambo Art edition, Aged Rum fra Mexico. Den har Espen kjøpt med fra USA og den koster ca 60 dollar. Smaken er røykaktig med rosinpreg og litt sjokoladebitterhet. En god avec for de som vanligvis liker en likør.
- Plantation fra Barbados finnes på Systembolaget og på BU på Vinmonopolet til ca 650 kr. Fullt navn her er Plantation XO 20th Anniversary. Den er søt og smaker kokos. En skikkelig artig rom som jeg tror ville ha passet godt til en tropisk cocktail med ananas og mango.
- Diplomatico fra Venezuela, Single Vintage 2001 fås kjøpt i København til 800 danske kroner. Den har ligget 12 år på bourbonfat. Skikkelig snadder i flott flaske.
- Diplomatico fra Venezuela, Ambassador er den dyreste rommen du får på polet til kr 1950. Den er lagret i 14 år og har ligget på sherryfat. Denne har ligget 12 år på bourbonfat, deretter siste to år på sherry. Den smaker masse karamell og er rimelig søt. Selv foretrekker jeg den billigere varianten over.
Smakingen er over og det er slanter i alle glass. Klok av skade skjenker Espen aldri mer enn 2 cl i hvert glass. Man klarer rett og slett ikke å drikke alt. Men det er ikke meningen heller. Man skal nippe, dufte, kjenne etter på smakskartet og man skal ta runden en gang til, for rommen man smakte på først, smaker plutselig noe helt annet etter at man har prøv alle tre stilene.
Jeg setter sjøbein ned mot 74-bussen igjen og føler at jeg har lært masse denne kvelden. Rom er definitivt ikke bare rom og neste gang jeg er i selskapslivet skal jeg selvsagt briefe med min nyervervede kunnskap. Mest av alt håper jeg på å kunne avsløre en som ikke har filla peiling på rom.
