Jeg hadde gruet meg til å lese en ny bok om vin på samme måten som jeg hadde gruet meg til et 4-timers kurs om skatt og moms som jeg deltok på nettopp.
Gunnar Skoglund er mannen bak bloggen Husets vin, som ble kåret til årets drikkeblogg i 2014. Han er en venn av meg som jeg dessverre ser alt for sjelden, men som jeg flittig chatter med på Facebook for å få tips om drikke til mat. Han stiller alltid opp med fiffige råd. Gunnar kan vin. Jeg kan ikke vin. Men jeg liker vin. Masse vin. Men det skal ikke stå på innsatsen. Jeg har lest vinbøker. Men jeg har alltid endt opp med å føle meg dum etterpå. De er ofte skrevet på en litt nedlatende og belærende måte som gjør at jeg mister interessen. Så legger jeg fra meg boka og konkluderer med at «dette skjønner jeg ikke, så da må jeg rett og slett være dum». Og så drikker jeg litt vin. Vin som jeg synes er god. Ikke nødvendigvis det ekspertene mener er god vin.
Gunnars bok omfavner temaet vin på en helt annen måte. Det er bruk av humor, spennende referanser og fakta, som synes innlysende når de er forklart på Gunnars måte. Det er morsomme og informative tips gjennom hele boka. Jeg har kost meg med «Husets vin – senk skuldrene – lær triksene» og kommet meg igjennom den uten knekt selvtillitt.
Boka er ikke nedlatende. Den inneholder en fantastisk humoristisk oversikt over de forskjellige druetypene og en underholdende beskrivelse av hvordan ekspertene speed-smaker på vin før de kaster terning og folk flyr mann av huse for å hamstre sekser-viner. Dessuten er kapittelet om mat og vin i kombinasjon både lærerikt og annerledes angrepet. Endelig kan jeg si at jeg har skjønt hvordan smaksløkene oppfatter de forskjellige vinene i møte med mat. Gunnars oppfordring er å teste vinen opp mot de forskjellige krevende matvarene og selv smake forskjellen. For det er dette vi vil lære! Vi vil jo gjøre de riktige valgene når det kommer til å velge riktig vin til maten. Selv benytter jeg meg ofte/nesten alltid av tips fra de som jobber på Vinmonopolet, men etter å ha lest denne boken tør jeg kanskje bestille vin på Bestillingsutvalget oftere enn det jeg har gjort til nå.
Boken inneholder også en oversikt over hva som eventuelt kan være feil med den vinene du nettopp har åpnet som ikke lukter helt slik den skal. Alt for få kunder leverer tilbake vinen på Polet når de opplever at noe er galt med vinen. Dessuten har Gunnar skrevet litt om hvorfor viner ikke smaker like godt hjemme som de gjorde da du f.eks var på ferie og drakk samme vin mens du så på solnedgangen og en greker i Speedo. Interessante tanker om totalopplevelsen av å nyte et glass. Og apropos glass. Boken inneholder selvsagt et kapittel om glass og hvilke du bør velge til hva, uten at du må bygge om leiligheten. Du lærer også om den ideelle serveringstemperaturen for de ulike vinene. Et utdrag flere burde henge opp på kjøleskapet til ettertanke. Jeg tenker med skrekk og gru på alle sakene jeg på 90-tallet tegnet layout på (da jeg jobbet i Se og Hør) der intervjuobjektet poserte foran peisen med et par flasker Casino-vin (Faustino V) kokende ved siden av. Vinstativ på peishylla var vanlig da… 40-graders varm rødvin til biff og bearnaisen, anyone?
Boka til Gunnar får meg til å bli nyskjerrig på å lære mer om vin. Tørre å tro på at jeg faktisk kan litt om vin og ikke minst, slå meg til ro med at jeg kan få lov til å like hva det måtte være av vin, på tross av hva en eller annen anmelder mener om akkurat denne vinen. Det er min smak, min opplevelse og min gane som bestemmer om denne vinen er god eller ikke. Det kan ingen ta fra meg.
Til info kan jeg opplyse om at det 4-timers kurset om skatt og moms som jeg deltok på hos Skatt Øst var fantastisk! Ingen grunn til å grue seg til det i forkant. Et så vanskelig tema klarte å inspirere meg pga superdyktige forelesere som skjønte at mottakerne synes dette temaet er tungt og vanskelig. Fortalt på en ikke-nedlatende måte, kan det meste læres. Slik oppfatter jeg også Gunnar Skoglunds bok om vin.
