Guide til Trondheim 2025

“Nidelven stille og vakker du er…”, skrev motstandsmann Oskar Hoddø i 1940 som en hyllest til elva som renner gjennom Trondheim. 

På min firedagers tur i den trønderske hovedstad traff jeg på den buktende elva mang en gang. Fra Bakke bru, Elgeseter bru, Gamle bybro, Verftsbrua (Blomsterbrua)… Og i all slags vær. At man kan oppleve fire årstider på en dag i denne byen, ble jeg grundig påminnet. Sol, regn, storm. Det var bare snøen som manglet. Her er det snakk om å kle seg riktig, for alt kan skje. 

Å vokse opp i Trondheim var fint. Midtbyen og Øya var min lekeplass. Det er alltid koselig å komme tilbake til byen, især med tanke på det som har skjedd kulinarisk. 

Jeg har fulgt med på Trondheim som matdestinasjon fra min base i Oslo. Skal si det har dukket opp mange spennende spisesteder. Det jeg også har lagt merke til er hvor stolte trønderne er av sine råvarer. Ja, for hvilke råvarer! Midt-Norge er Norges matfat, og der er en selvfølgelighet for restaurantene i Trondheim å skryte av hvor råvarene kommer fra. Det er noe jeg setter veldig pris på som gjest.

Nå har jeg vært tilbake! Det er halvannet år siden sist jeg besøkte Trondheim. Siden sist gang har det poppet opp så mange nye spisesteder som måtte prøves. 

Her får du en ganske så grundig guide til hva og hvor du skal spise og drikke i Trondheim. Du får også tips til kulturelle ting du kan bedrive mellom måltidene. 

Jeg bor i Oslo, men er altså fra Trondheim. Alle spør meg: Dere har vel så mange gode spisesteder i Oslo? Ja, vi har jo det, men vi har veldig mye som er likt. Det går i naturvin og småretter, som selvsagt er digg. Eller du kan spise menyer, som vil sette deg tilbake med flere tusen kroner. Men jeg savner flere ting i Oslo. Og i Trondheim ble jeg oppmerksom på hva det var.

Det jeg opplevde i Trondheim er at mange har tenkt helt annerledes. Á la carte er tilbake! Og du får comfort food laget til perfeksjon og lunsjdealer som vi i Oslo bare kan misunne. Og la meg ikke begynne å snakke om bakervarene. 

På fire dager besøkte jeg rekordmange serveringssteder. Jeg er mett ennå. Men konklusjonen min er dette: Trondheim er den beste matbyen i landet!

En ting som er ganske så unikt med Trondheim er lunsjtilbudet. På en helt vanlig hverdag er det stappfull av mennesker som nyter en god lunsj.

I Trondheim tilbyr mange av serveringsstedene garanti for at du skal få maten i god tid i forhold til norske lunsjpauser. Flere tilbyr også noe som heter «Half’n half» der man får en liten porsjon suppe og et halvt smørbrød. Både Phoenix Gastropub og Olgas har dette fabelaktige tilbudet som er verdt å sjekke ut. 

Brasserie-kulturen mestrer de også godt, og mens vi i Oslo «nettopp» har gjenoppdaget det franske kjøkken, har Trondheim i mange år vært frankofile. Dessuten har flere tatt dette konseptet videre og gjort det franske til norsk ved å bruke lokale råvarer.

I denne guiden blir du kjent med Trondheim som matby. I tillegg til mine tips vil jeg anbefale deg å besøke Bondens Marked (neste marked er 30. august) for å sikre deg god lokalmat fra Trøndelag som du kan ta med deg hjem.

Les mer om hvorfor Trøndelag er Norges matfat her

Når det kommer til bakerier og søtsaker, blir det en egen guide for akkurat dette temaet om ikke lenge. 

Kombo

Klempe og Dons er blitt et begrep. Ikke så rart. Bartender Jørgen Dons (Nordisk mester i bartenderkonkurransen World Class) og kokk Håvard Klempe (tidligere kjøkkensjef på Credo) hadde tidligere en mengde popups som solgte ut med en gang. Konseptet var enkelt: fabelaktig mat og drikke i kombinasjon. Og denne kombinasjonen har blitt til deres nye konsept: Kombo. 

På toppen av Nordre gate 12, med 360 graders utsikt over Trondheim, finner du denne unike baren og restauranten på 400 kvm (og med plass til 90 spisende gjester). På en finværsdag (ja da, det finnes også i Trondheim) kan man sitter på terrassen. Fra taket kan du se utover Trondheimsfjorden. Du kan se ned på Britannia Hotel og opp til Festningen og Nidarosdomen. 

Du ankommer med heisen og det første du ser er et stort og velutstyrt barområde. Før du kommer til restaurantdelen går du forbi en åpen kjøkkenløsning med vedovn så varm at den tilbereder et stykke fisk på under et halvt minutt. 

Kombo tilbyr smaksmenyer (4- eller 6-retters), men også á la carte. Det finnes også en egen barmeny med småretter. 

Skreddersydde drikkemenyer får du også, og med tanke på at det er Dons som står for cocktailmenyen, vil jeg vil råde deg til å slå til på en slik en (Det kan fort bli to). 

Rettene er lekne og lekre med pønsj. Drinkene matcher maten og noen av dem gir deg lyst til å bli igjen i baren etter måltidet. Kanskje ikke så dumt av herrene Klempe og Dons og legge utgangen nær baren.

Du blir mett av rettene. Her er det ikke spart på smør og andre godsaker. Under mitt besøk var jeg spesielt begeistret for en rett med nypoteter fra Grindal, løk og syre nok til å likne en tysk potetsalat. Sopptoasten er uskikkelig. Den er mektig, smørrete, men gud, så god!   Vi må ikke glemme den tropiske tequiladrinken til Jørgen paret med deres take on ceviche med kveite og emulsjon laget med kveitefett. 

Når du avslutter måltidet med en frisk rett med iskrem, rabarbra og jordbær, så er det en fryd i seg selv. Men når det i tillegg kommer smørstekte kanelsnurrer til som kan minne om churros, ja da har du fått et helstøpt måltid.

Men det er ikke bare Kombo duoen har åpnet. Siste uke gjenåpnet deres trøndersk-meksikansk restaurant på Buran som heter Y av Klempe og Dons der Carlos Gutierrez er kjøkkensjef.

Olgas

Renée Fagerhøi er en kjent skikkelse på Trondheims restaurantscene. Fra før driver hun Bula Neobistro. Nylig åpnet hun og Lena Engtrø (tidligere restaurantsjef på Bula) Olgas på Nye Hjorten Teater som en hyllest til Olga Torp, som var gamle Hjortens «grand old lady».

Olgas tar for de fire store S-ene: Suppe, Salat, Sandwich og Spaghetti, (selv om pastautvalget er større, men da ville det ikke vært bokstavrim). 

Stedet har amerikanske vibber, men med et bohemsk, fransk preg. I mellomgangen mellom selve teateret, baren og restauranten finnes det et lite område i en trapp. Her finner du også spiseplasser. Dette går for å være noen av de mest attraktive plassene, og de kan man ikke forhåndsbestille. – det er for vanskelig å beskrive disse på onlinebestillingen, ler Lena Engtrø.

Det koker på Olgas når jeg er her til lunsj. Kjøkkensjef Gjermund Solberg serverer sjuke retter. Tallerknene som kommer på bordet er rene gåsehudopplevelser. Dette er enkle retter i utgangspunktet. Comfortmat som du craver. Men de er så ufattelig godt laget og perfekt balansert. At en salat skulle få meg til å ville vurdere å avlyse flyet hjem for igjen å sette meg ned å spise den, hadde jeg aldri trodd jeg skulle oppleve. Og det blir ikke bedre når vodkapastaen kommer på bordet. Da vurderer jeg seriøst å flytte tilbake til Trondheim. Fuck Oslo og livet mitt der, liksom. Men jeg tar meg i det og kommer til fornuften igjen. Hvis det egentlig finnes noen fornuft.

Vodkapastaen er gratinert. Pastaen er perfekt al dente. Sausen er velbalansert og den prikker lekent på tunga. Belive the hype! Det finnes vodkapasta og så finnes det Olagas vodkapasta. 

Salaten jeg beskriver en en lagvis salat (som en lasagna, som Gjermund sier) med diverse salattyper perfekt vendt i dressing slik at alle kriker og kroker er dekket. Det er skiver av selleri, eple, fennikel, vellaget gouda og et lass med kandiserte pekannøtter. Og den serveres med en svær biffkniv til å skjære gjennom alle lag. Perfekt til å dele. Jeg vil anbefale å gå sammen og bestille flere retter og dele dem slik at man får smakt på mest mulig.  

Jeg er også innom en deilig og saftig burgervariant av Filet-o-Fish med perfekte fries og deres populære lunsjkombo-deal som er Inderøy sodd (herregud, hvorfor serverer ikke alle sodd?) og deres halve doble ostesmørbrød fylt med pastrami laget av norsk brisket fra Barbeint BBQ og port salut, syrlig kål, Thousand island-dressing mellom to skiver smørstekt brød. Generøst og deilig for Trondheimsvær som svinger fortere enn du klarer å stave Nidarosdomen. 

Vår oppmerksom på at menyene til lunsj og middag tilbyr forskjellige retter. Noen er eksklusive for dagtid og andre for kveldstid. På kveldstid kan du også få Steak Frites og Kveite Frites. Og man må ikke glemme Schwiiindyr pasta med blant annet sjøkreps fra Frøya, krabbe og Kalix løyrom. Retten til kroner 775 er blitt en favoritt blant trønderpublikumet og prisen preller åpenbart av. 

Kudos til Olgas for kreative navn på rettene. Det viser at stedet har et realt glimt i øyet, noe som jeg også tror personen restauranten er oppkalt etter, forretningskvinne, teatersjef og hotelleier Olga Topp også hadde nok av.  

Stikk også innom Bula Neobistro for en cocktail, gode og lekne retter, køntri over anlegget og det velg noe fra det legendariske badekaret som fylles med vin hver onsdag til lørdag. På kjøkkenet vil du også dra kjensel på Renées mann, Thomas Borgan.

To rom og kjøkken

Roar Hildonen er en av Trondheims aller mest kjente restauratører. Med en karriere over 40 år har han vært med på hele den kulinariske reisen som har satt Trøndelag på kartet. I år feirer klassikeren To rom og kjøkken 20 år. Roar var en av de første som omtale råvarer og produsenter med navn og adresse. Han løftet frem det beste av det beste fra Trøndelagsregionen. Vi kan nok takke ham for at alle de bra spisestedene i Trondheim nå gjør det samme. 

Sønnen Eskild er kjøkkensjef og har klarte å holde restauranten relevant selv etter så mange år. Du har selvsagt klassikeren med kamskjell (sellerikrem, kjørvelolje, kamskjellsaus, tangchips). Den kan de rett og slett ikke ta av menyen. Den er ekstremt god, men også veldig trygg. Men det finnes retter som er så mye mer spennende enn denne. Da jeg var på To rom og kjøkken fikk jeg noen retter som er “helt der oppe”. En skål med nepe og sommerkål, erter, sprøtt kyllingskinn, jalapenõ og røkt koljesaus er en av disse rettene hvor man sitter og tenker: Dette er nesten vegetar, men så smaker det så kjøttfullt. 

Den mest geniale retten var allikevel (nok) en tilnærmet vegetarrett (vel, nesten da) som jeg hadde byttet mot kjøtt any time. Grillet sellerispyd med guanciale, lardo, gremulatamajones, surdeigsperler og skvallerkål minner meg om Nomas legendariske sellerishawarma, men Eskilds variant var moderne, lett og definitivt i toppklassen.

Jeg ble også positivt overrasket over å få servert naturvin. Men er du ikke den typen, kan jeg trøste deg med at de har en lang vinliste med klassikere og skatter. Du kan til og med gå for en cocktail. “Kyoto” er Roars signaturcocktail og den er blitt en klassiker som er verdt å prøve. 

På To rom og kjøkken kan du bestille 3-, 5- eller 7-retters smaksmeny.

Sjøgangen Spiseri

På Brattørkaia, rett over broen som går over jernbaneskinnene og ned til hurtigbåtkaia ligger Sjøgangen Spiseri. 

Som halvt dansk er jeg aldri fremmed for å prøve danske smørrebrød når det fristes med det på menyen. På lunsjmenyen tilbyr nemlig Sjøgangen Spiseri akkurat dette (samt andre ting). 

Jeg gikk for to smørrebrød. Det ene med fritert røkt torsk med sitron og skagenrøre av håndpillede reker fra Lyngen (165 kr) og nummer to med bakte beter, røkt ferskost, estragonolje, puffet bokhvete og revet pepperrot.

Bollen, eller bolinhos minner om portugisiske klippfiskboller, men her laget med røkt torsk. Den har perfekt konsistens og smak. Dette smørrebrødet er også en kreativ variant av et dansk “stjerneskudd”, men gjort med lokale råvarer. 

Smørrebrød nummer to er toppet med røde og gule beter, pepperrot, puffet bokhvete, røkt ferskost og estragon (95 kr). Jeg har alltid digget kombinasjonen estragon og beter, så dette faller også i smak hos meg. 

Jeg klarer ikke å dy meg når jeg ser Burnt basque cheescake med tindved (125 kr) på menyen. Er det en ting jeg elsker så er det den baskiske ostekaken. Jeg er bare lei av å se den på annenhver meny for jeg elsker originalen fra La Viña i San Sebastian. 

Men den må prøves. Jeg spør om å få en liten slice. Jeg er nysgjerrig på den trønderske vrien med tindved. Det viser seg å være rimelig genialt. Den syrlige tindvedkremen røsker opp i kjeften i kombinasjon med den kraftige kaken, som også har en perfekt kremet tekstur, må sies. Jeg forstår veldig godt hvorfor kaken er blitt så populær på Sjøgangen Spiseri. 

På kveldsmenyen er det litt andre retter som preger. 

Du kan bestille en 7-retters delemeny til kr 495 kr, men også á la carte. Noen av elementene fra smørrebrødmenyen kjenner man faktisk igjen i smårettene. Det er lur matlaging.  

Sellanraa Bok & Bar

I Litteraturhuset i Trondheim ligger et serveringssted som jeg alltid er innom når jeg er i byen. Sellanraa har hatt flere drivere, men det synes ikke på kvaliteten på maten. Konseptet må sies å være likt for oss kunder: Lokalproduserte råvarer servert i flotte retter og bakverk fra deres eget bakeri ISAK, som ligger i samme bygg. Sellanraa er åpent på dagtid, noe som gjør det til det perfekte stedet enten du spiser tidlig eller sen lunsj. Det er avslappet stemning i det koselige og fargerike lokalet. På sommeren er det også bord ute. 

Jeg startet med et glass frisk og deilig tindvedsaft som de selv lager på huset. 

Jeg smaker på deres “Ost- & spekefjøl” med Røros-rein spekeskinke og elgpølse fra Stensaas, Seterost og Grindal, surdeigsbrød fra ISAK, løk- og tyttebærkompott og salte mandler. Dette er det jeg snakker om. Lokalmat på ei fjøl. Det er lett å diske opp med parmaskinke og manchego-ost, men vi har faktisk spekemat og oster som vi på alle måter bør vise frem. 

Neste rett har et helt spesielt sted i mitt hjerte. Det er tacoen. Som dere vet, utga jeg en bok om den tilnærmede norske nasjonalretten i fjor. Og mitt håp med den boka var at flere ville prøve å fornorske retten ved å bruke flere norske råvarer.

Sellanraa har en variant som jeg blir varm om hjertet av: Taco laget på kjøttdeig av trøndersk sau som er langtidskokt med Monkey Brew porter maistortilla med økologisk rabarbra fra Grindal, frisk mynte- og koriandersalsa og rømme fra Røros. Den smaker som en million! Den er rett og slett utsøkt. 

Kaffe fra Pala og syrlig hjemmelaget sitronterte med tynt skall og søt italiensk marengs på toppen som avslutning er “bærre lækkert”. 

Brasserie Britannia

Britannia Hotel er og blir et deilig sted å bo i Trondheim. Det er ikke å komme unna at det også er rimelig eksklusivt. Jeg bodde der, slik jeg har gjort flere ganger, og jeg elsker det. Alt fra det deilige sengetøyet, de grønne tøflene, sjokolade på sengen, frokosten i Palmehaven, det vidunderlige spaet der man kan tusle ned i slåbroken og ta en svømmetur eller en liten cowboystrekk i en day bed. 

Britannia er mer enn et hotell. Under pandemien dro min mann og jeg med toget til Trondheim, sjekket inn på Britannia og spise på hotellet alle dager da de fleste steder var stengt i romjulen. Det var den tiden man ikke kunne være sosial på utesteder i Oslo, men i Trondheim var reglene annerledes. Vi var på konsert i Palmehaven og spiste skalldyrtårn. Vi kunne til og med drikke vin. Det var ikke lov i Oslo. Og vi spiste blant annet i Brasseriet. 

Ved tidligere besøk har jeg også spist i kjelleren på Jonathan Grill, slik jeg også gjorde med familien da jeg var liten. Britannia står som et eksklusivt samfunnshus der alle kan ta del i aktivitetene, ikke bare hotellgjestene. 

Nå har Håvard Werkland (tidligere Speilasalen og tredjeplass i Bocuse d’Or Europe i 2024) tatt over rorer på Brasserie Britannia. han startet med å kaste den gamle menyen ut og begynte forfra igjen. Det var lurt. På laget har han blant annet fått med seg Odd Ivar Jørgensen som kjøkkensjef. Han kommer fra Jonathan Grill. 

Brasserie Britannia er åpen hver dag for lunsj og middag. 

Werkland begynte altså fra scratch med menyen. Han kvittet seg med burgeren, som alltid er et populært produkt på en meny. Han lanserte heller Steak Sandwich, en generøs surdeigsblings toppet med skiver av perfekt stekt ytrefilet av okse, bakt hvitløk, chimichurri og salat med friske tomater. En slik eksklusiv  “kakskiv” er et smart valg for et raffinert brasserie som dette. Deres trippelkokte pommes frites (først kokt, så stekt på lav varme i olje og så på høy varme) er supersprø og fluffy i midten. Dette er et must å bestille. 

Fiskesuppen deres har jeg allerede utnevnt til Norges beste uten at jeg har belegg for å si det. Da skal man ha smakt alle som finnes. Men i den tabloide verden som jeg er en del av, sier jeg det allikevel. Brasserie Britannia har den beste fiskesuppen i Norge. Sånn, da er det sagt.

Hva gjør denne suppen til den beste? 

Jeg skal forklare. Inn kommer en dyp tallerken med flotte stykker av hvit og rød fisk og urteolje i bunnen. Flotte tynnkuttede grønnsaker som fennikel og gulrot ligger på toppen. Håndpillede reker er også representert. Så kommer kokken inn med en sølvkanne og heller varm, kremet fiskesuppe over. Til suppen får du surdeigsbrød. Porsjonen er raus, om ikke gigantisk. Suppen er ikke for tung eller fet. Det er rett og slett perfeksjon.

Et brasserie med respekt for seg selv må ha tartar på menyen. Brasserie Britannia sin versjon har et lite fruktig sting av jalapeños som løfter retten. Sammen med frittene er det fest!

Fra kveldsmenyen får jeg smake Håvards signaturrett: Fennikel- og epleravioli med smørsaus, artisjokk og valnøtter. Den er fenomenal! 

Jeg slipper ikke unna desserten. Og hvorfor skulle man? Lun Tarte Tartin med vaniljeiskrem på toppen er så fransk som man kan få det. Bakverket er syltynt og eplene lekkert karamellisert. 

Det står ikke på god drikke på menyen, og et tips til deg er å prøve en av eplemostene som kommer fra Britannias egen gård på Jonsvantnet som heter Braattan gård. 

Speilsalen

Du kan gå tørrskodd fra Brasserie Britannia via hotellresepsjonen og inn til Speilsalen, en av Trondheims to Michelinrestauranter. Før var også Credo en del av den hellige treenighet, men Heidi Bjerkan har tatt med seg Credo-konseptet til Oslo og der skal hun starte en ny gourmetrestaurant ved siden av driften av kantinen og kaféen på Nasjonalbiblioteket.

Det var Christopher Davidsen som var Executive Chef da stjernen kom til Speilsalen. Men nå har Håkon Solbakk tatt hans plass etter at Davidsen startet nye prosjekter i Trondheim. 

Speilsalen er et vakkert lokale i hjertet av Britannia Hotel med vinduer ut mot vakre Palmehaven. Det er speil på veggene (derav navnet) og gulldetaljer. Du skjønner med en gang at du er et eksklusivt sted.

Solbakk har jobbet i Speilsalen siden 2019 og i 2023 tok han over som Executive Chef. 

Trønderen tar i mot meg og forteller at jeg skal være med å kvalitetstest de første rettene som skal på smakmenyen denne kvelden. Det er noe Håkon og hans team gjør hver eneste dag for å forsikre seg om at alt er som det skal være. Han forteller om oppbyggingen av menyen og gangen i snacksene og hvordan konsistens og smak bør være i denne fasen av måltidet. 

Prolog, som første akt kalles i Speilsalens smaksmeny «Stor Symfoni» starter med en tolkning av egg og kaviar, men selvsagt på Speilsalen-måten. På skjeen ligger crème fraîche tilsatt fermentert purreløksjuice toppet med en myk omelett laget med egg fra Galåvolden gård, pyntet med gull og osietracaviar fra GastroUnika. Det er vel unødvendig å si at dette smakte ufattelig godt og luksuriøst. Ganske langt unna Kavli kaviar på kokt egg.

Caviar er en ingrediens man ser over alt. Hvordan bruker Solbakk luksusvaren?

– Caviar er et delikat produkt, og det er derfor viktig med delikate smaker som fremhever råvaren og ikke dominerer. Det handler om å bruke riktig caviar til riktig rett.

Snack nummer to ligger på en gullfarget pidestall. Den lille terten er et kreativt kunstverk i seg selv. Den lille krabben på pidestallen understreker at dette er kongen av krabbe, nemlig kongekrabben. 

Terten er fylt med kongekrabbe fra Varanger som er trukket i smør og smaksatt med fermentert sitron og verbena og toppet med en krem av fennikel glasert i kongekrabbekraft. Komboen krabbe og verbena var helt ny for meg, og med kallenavnet «krabbekvinnen» kan du bare forestille deg hvor god jeg synes denne snacksen smakte.

Neste rett er noe av det vakreste jeg har sett. Små løvtynne blader laget av spinat og løpstikke med en tartar av lam fra Hitra der dyrene bor på holmer og spiser tang, urter og alt som kan gi kjøttet karakter. Tartaren er blandet med løpstikke og osten «rød ku» og purreløk. På toppen en liten sommerfugl. For en smaksbombe!

Maten på Speilsalen er i nynordisk stil med inspirasjon fra det japanske og franske kjøkken.  

– Vi bruker for det meste norske råvarer og så mye lokalt som mulig, forteller Håkon Solbakk og legger til at han bruker sesongene og alt de tilbyr av delikatesser. 

Siste rett er også en smaksbombe av kanskje de beste smakskombinasjonene man kan ha: kyllinglever og kirsebær. En kreativ salt og syrlig makron der selve makronen er laget av kirsebær fylles med madeira og sprøtt kyllingskinn og kyllingleverkrem glasert med kirsebærsirup på toppen.

Dette er så til de grader godkjent av både Solbakk og meg. Neste gang kommer jeg tilbake for full meny, for dette har gitt mersmak. 

Menyen “Stor symfoni” inneholder 13 serveringer og koster 2600 kr (eksklusiv drikke). “Liten symfoni (serveres ons-tors) koster 1600 kr (eksklusiv drikke).

På lørdager kan du få en champagnelunsj med en litt mindre meny til 1395 kr. inkl. ett glass champagne.

Fagn

Fagn er Trondheims andre restaurant med en Michelin-stjerne. Bistroen deres har en Bib-utmerkelse fra Michelin.

I Credo-veita ligger det lille trehuset der Fagn holder til. I annen etasje ligger bistroen og i første etasje finner du gourmetrestauranten. Fagn Bistro tilbyr á la carte, men også smaksmeny på 3 eller 5 retter. Stilen er norsk rustikk husmannskost , men råvarene som brukes er førsteklasses, slik som i restauranten under. 

Ådne Børseth Helgetun fra Rindal er kjøkkensjef på Fagn. Den unge kokken bruker gjerne hjembygda si som inspirasjon til rettene. Også flere råvarer fra Rindal finner veien til kjøkkenet i Trondheim.

Fagn er fine dining. Det brukes lokale råvarer fra Trøndelag til rettene som er inspirert av lokale tradisjoner og norsk husmannskost, men kjøkkensjefen legger gjerne til noe eksotisk som egentlig ikke hører hjemme der, sier han selv.

Jeg får prøve tre snacks fra menyen deres for å få et inntrykk av hva Fagn driver med. 

Første snack er en kombinasjon av to verdener: Rødbeter og reinsdyr. Rødbeter fra Frosta lages til en læraktig konsistens før det friteres til små skåler. Majones på syltet grønn pepper, rødbeter og reinsdyr fra Røros vendes med ristet sort pepper og brunet smør. På toppen ligger et lass med revet sort trøffel. Kombinasjon av råvarene er nydelig og trøffelen er selvsagt med på å løfte helhetsinntrykket. 

Rett nummer to er en syltynn crustade laget på redusert pilsnerøl proppfull av kjøtt fra sjøkrepsklør og bittelitt sitronsaft og majones laget med ‘nduja. Toppet med caviar fra GastoUnika. Helgetun forteller at han bruker caviar fordi det smaker deilig, men også for teksturen og mengde pønsj det gir til en rett. 

Siste rett er tilnærmet genial. Her skinner tanken om å elevere husmannskosten til sin rett. Norge er bygget på sild og potet, vel og merke før man oppdaget oljen og “hele” Norge ble snobbete i matveien. Svært få spiser sild lenger. Det er liksom ikke fint nok. På Fagn lager de sin versjon av sild og potet og jeg må applaudere dem for denne fantastiske retten som ligger an til å bli en av mine favorittretter i år. Det handler mye om selve konseptet, men smaken sitter også som et skudd. 

Alle vet hvor vanskelig det kan være å lage pommes soufflé. Og i dette tilfellet snakker vi om en bitteliten avlang baguetteformet pommes soufflé som fylles med potetsalat og toppes med en liten filet matjessild. Retten serveres på et lite japansk stettefat som gir assosiasjoner til nigiri. 

Fiskefileten er perfekt skåret til og dekker den sprø poteten som om det skulle være en nigiri. 

Hvorfor spiser vi ikke mer sild i Norge? Se til Fagn og få inspirasjon.  

Stor smaksmeny koster 2675 kr, mens liten smakmeny ligger på 1675. Menyene er eksklusiv drikke.

Saga

Spontan har fått nytt navn. Spontan er nå kun vinbaren i lokalet du kommer inn i, mens Saga er det nye navnet på fine dining-restauranten innerst inne i lokalet. – Vi gjør dette for å skille stedene, forteller kjøkkensjef Fredrik Engen. Med seg på laget har han blant annet Oskar Skjold som har stålkontroll på det prisbelønnede vinkartet. 

Det er to forskjellige konsepter. I vinbaren kan du nyte småretter á la carte eller en delemeny til kr 495 per person. 

Saga er en helt annen historie. Her går du for fine dining med lave skuldre. Store smaker i mindre retter. Etter syv år som Spontan er Saga her. Hele uken (tirsdag-lørdag) kan du nyte 10 serveringer til 1095 kr. Tirsdag-torsdag kan du også få en liten meny til 745 kr. Det finnes to typer vinpakke til hver meny, men det er heller ingenting i veien for å velge noe fra det store vinkartet.

Jeg har spist på Spontan (da det het det) mange ganger. Både i vinbaren og i den koselige restauranten. Denne gang prøver jeg en stor meny på Saga. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg elsker maten til Fredrik. Han er opptatt av lokale kvalitetsråvarer fra regionen og han får dem til å skinne på tallerken. 

En av klassikerne fra gamle Spontan, da de holdt til på annen adresse, er kyllingleverkremen med tyttebær og smørstekt toast. Den er fremdeles på menyen i vinbaren, og på Saga finnes den i en eksklusiv variant. En perfekt liten sak, eller nærmere bestemt en Pâte à Choux fylt med kyllingleverkrem og med tyttebærkrem på toppen er andre snack på menyen (første er en liten flatbrødtaco fylt med sjøkreps). Jeg lover deg: Denne vannbakkelsen vil du ha ti av. Men man klarer å roe cravingen når neste rett kommer på bordet. Nepe og reddik fra Grindal med revet hjemmelaget bottarga av lange, rognkjeksrogn og en deilig piggvarsaus er en perfekt balansert rett. Grønnsaker gjort på denne måten er både smart og jækla godt. 

Den kalde fiskeretten som kommer etter at jeg har proppet i meg litt av det deilige surdeigsbrødet,  er som en norsk ceviche med tørrmodnet Sterlingkveite, blåskjell og fermentert gulrot. Skiver av grønne jordbær gir både syre og sødme til denne friske fiskeretten som jeg virkelig elsker. 

Det er også plass til en varm fiskerett på menyen og det er breiflabb fra Ila Fiskemottak som er neste rett. Delikat stekt og servert i en kremet sjøkrepssaus. Men det som gjør retten er de grillede ertene. Pow! Så mye smak det er i dem. Kun en gang tidligere har jeg smakt grillede erter og det var hos Dabiz Muños på DiverXo i Madrid. Retten som inneholdt dette elementet var min favorittrett i 2024.

Vi skal innom en kjøttrett, som i dette tilfelle er et stykke tørrmodnet ytrefilet av okse fra Røros med squash og grillet kål, før melkeis laget med spansk kjørvel med verbenaolje, ripsgranité og yoghurtskum kommer på bordet. En frisk smak av norsk sommer. Til kaffen får jeg makron med bringebærsjokolade og canelé med salt karamell med mjødurt. Nok en gang klarer Saga å imponere meg både når det kommer til mat og drikke. Dessuten synes jeg lokalet er særdeles behagelig og servicen likeså. 

Tollbua 

Trondheim fortsetter å imponere matmessig, og nå er det klart for en av skikkelsene som virkelig har vært med på å gjøre Trondheim til en kulinarisk destinasjon. Du kjenner vel til Christopher Davidsen?  Rogalendingen har vunnet sølv i Bocuse d’Or og han var tidligere Executive Chef i Michelin-restauranten, Speilsalen, på Britannia Hotel. Etter at han sluttet i Speilsalen har han åpnet gourmetbistro i Trondheims gamle tollkammer, Tollboden. På laget har han 5 x norgesmester for vinkelnere, Henrik Dahl Jahnsen, soussjef Eli Anne Sundset (som nå er i permisjon for å jobbe mot Årets Kokk 2025) og kjøkkensjef Kristinn Gísli Jónsson fra Island.

Tollbua er mer enn en restaurant. Også selskapslokaler, møterom og tre vinrom (for champagne, hvitvin og rødvin) ligger i det delikate og enorme lokalet på Brattøra.

Stemningen er chill. Vil du bare ha en øl og Hot Wings fra barmenyen eller går du for stor eller liten meny med digge retter fra hav og land er opp til deg. Du kan til og med plusse på med ekstraretter. Drikken er i trygge hender hos fagfolk og rettene som kommer ut av kjøkkenet viser hvorfor Christopher har samlet det aller beste teamet av flinke kokker. Maten er formidabel! Lokale råvarer brukes, men også internasjonale smaker og teknikker benyttes. Her lages det harissa og egen fiskesaus, fermenterte ingredienser og rugpops. Kombinasjonen lyr (hei, hvorfor bruker ikke flere lyr?) og melon med fermentert sitron var selve stjerna denne kvelden og lammekjøttet var det møreste jeg har smakt noen gang. Kalvetartaren med revet Høvding Sverre XO må prøves. Det samme må det raffe speltbrødet toppet med røkt laks og nýr og stikkelsbær og som tillegg kan du bestille løjrom, hvis du vil flotte deg ekstra. Og selvsagt med et glass Krug til.

Denne skatten av et spisested er ikke noe du snubler over, for det ligger på andre siden av stasjonsområdet (ved Rockheim), så sørg for å booke bord og skriv det opp på «to do-listen til neste Trondheimstur.

– Tollbua er mitt andre barn (Speilsalen var hans første, selv om han ikke lenger er der), forteller Davidsen. – Jeg er utrolig stolt av dette stedet. Gourmetbistro er kort fortalt mat med spenstige smaker og som er laget av råvarer med høy kvalitet, behagelig og god service. Vi lager minimalistisk mat der hovedråvarene skal få skinne mest mulig og vi liker å la oss inspirere fra hele verden og især Asia. Man må heller ikke glemme vinen! Vi har Henrik her som har bygget opp en fantastisk vinkjeller så alt ligger til rette for å nyte god mat og vin i kombinasjon, forteller Davidsen. 

Phoenix gastropub

Igjen er det Christopher Davidsen og vinkelner Henrik Dahl Jahnsen (begge ex Michelinrestaurant Speilsalen) som er i vinden. Nå er det Phoenix gastropub med fokus på digg comfort som er siste skudd på stammen. Da jeg vokste opp i Trondheim het dette lokalet “Vinterhagen”. Tilleggsbygger til Hotel Phoenix hadde glass fra gulv til tak. Slik er det fremdeles, men konseptet er annerledes. Med krembeliggenhet midt på torget i Trondheim serverer Christopher og Henrik pubmat som er hakket bedre enn det du vil finne på andre puber. Det tør jeg påstå. Det er ikke hverdagskost å finne Lobsterroll med ‘nduja-strøssel på en pubmeny. Men hos de to gutta er det en selvfølge. Den er, som du sikkert skjønner, digg, digg, digg. Men du hat ingenting å frykte hvis du heller vil ha det litt “nedpå”. Du finner også klassiske som fish’n chips med ertepuré og dillfries og fritert kylling med digge dipper, på menyen. 

Jeg falt spesielt for et gigantisk smørbrød med hjemmelaget pastrami med coleslaw, sylteagurk og parmesan til 255 kr. (woooo! Løp og kjøp!). Den var rett og slett et mesterverk. 

Det er også kult at du får bangers’n mash og cassoulet på Phoenix gastropub. Det tror jeg ikke du finner andre steder i Trondheim.

Dessertmenyen er liten, men fristende. Jeg smaker en syndig og avhengighetsskapende sticky toffee pudding og en ganske så spesiell ostekake servert lagvis i stetteglass.

Ølutvalget er stort på Phoenix Gastropub, men også et godt utvalg viner på glass finnes her. Til og med Krug Champagne får du på glass hvis du vil vampe opp lobster roll’n din. – Men det går mest i øl, forteller Jahnsen og forteller at de nok er de eneste i Trondheim som har GullMack på tap. 

Tips til andre spisesteder

Lager 11 på Sluppen er en hall med boder som serverer mat fra hele verden. 

Koie Ramen kjenner vi fra Oslo, men dette deilige ramenstedet har også fått adresse i sentrum av Trondheim.

burger.no på Bakklandet skal ha en av byens beste burgere uten at jeg kan bekrefte det, men jeg har forhørt meg med fagfolk og matglade venner. 

Naboen Maki skal også ha veldig god sushi laget på norske råvarer som kamskjell fra Hitra og makrellstørje. 

Drikke

Jeg har to favoritter når det kommer til vannhull. To ekstremt forskjellige, vil jeg også påstå. 

Det ene stedet er classy, mens det andre er kult. 

Jeg snakker selvsagt om Britannia Bar og Ramp. 

La meg ta Ramp Pub & Spiseri først. Puben, som ligger på Svartlamon er er fargerikt serveringssted. Det er ikke mange steder du kan sitte utenfor i sola mens Dead Kennedys blæster ut av vinduet og god gammeldags punkeungdom går forbi med hanekam. Jeg går der for en kald Dahls og for å møte gode venner. Det er et slikt sted som jeg savner i Oslo. Avslappet, koselig og med god musikk. 

For meg er det et sted jeg kan senke skuldrene 100 % og glemme at jeg begynner å bli voksen. 

Britannia Bar

Her snakker vi ekte, sofistikert hotellbar. Executive Bar Manager Øyvind Lindgjerdet har utarbeidet en menu som heter “Portretter”. Denne cocktailmenyen hyller mennesker som har hatt stor tilknytning til hotellet over de siste 200 år. Menyen har Øyvind jobbet med i nærmere to år. 

Drinkene er fargerike, gjennomtenkte og noen av dem serveres i spesiallagde glass. Men mest av alt: Dette er cocktails laget av folk som virkelig kan faget. Det er ikke rart at Britannia Bar vant tre priser under Bartenders’ Choice Awards i år: Best Cocktail Bar Norway, Best Cocktail Menu Norway og Best Bartender Norway (Øyvind).

Cocktailmenyen som for tiden er tilgjengelig i baren (frem til utgangen av neste år), har blitt til ved å studere arkivmateriale på Nasjonalbiblioteket. Deretter har Øyvind hatt samtaler med personer eller etterkommere av de som drinken er oppkalt etter. 

Cocktailene presenteres i en “bok” med 3D-kunsttrykk laget av Øyvind. Foruten «Portretter»-menyen kan du få klassiske cocktails, vin og småretter.

Kulturelle ting i Trondheim

PoMo

Frem til 26. oktober kan du se utstillingen Picasso – The Code of Painting. Her kan du se Pablo Picassos verk fra de siste årene hans. 

K.U.K.

Frem til 28. september kan du se K-U-K i hundre -Ung Kunst i Trondheim 1925-2025som er en gratis og ganske spennende utstilling, etter min mening. 

Ta en tur innom Gubalari for en matbit etterpå. Det er noen år siden jeg var her sist, men jeg tror det fremdeles holder stand. Og så kan du jo få med deg to store kunstverk mens du spiser:«Tiden» av Kjell Erik Killi-Olsen og «Discopung» av Roald Anders D.Y. Sistnevnte vil nok gi deg et smil om munnen. 

Apropos Kjell Erik Killi-Olsen. I kjelleren i Sparebank1 Midt-Norges lokaler i Søndre gate kan man se “Salamandernatten” . Den helt spesielle utstillingen kan ses i bankens åpningstid og den er gratis. 72 skulpturer, alle over 3 meters høyde står utstilt i mørket i kjelleren. I midten sitter en av skulpturene og dier en salamander. Må oppleves.

I samme kjeller kan man nå se “Tolv fortellinger” av Nils Aas. Dette er en samling på 12 miniatyrer, skåret ut i bjørkeblokker med en fortelling for hver av årets tolv måneder.

I Nidarosdomen er det også en utstilling av Håkon Bleken som heter “Korsveien”, men det er i selve TKM Gråmølna, Håkon Bleken senter du virkelig kan oppleve Bleken. Frem til 26. oktober kan du oppleve en utstillingen som er sammenkobling av to viktige Trondheims-malere, og av to markante norske kunstnerskap. Det er altså snakk om Sverre Bjertnæs og Håkon Bleken.

Rockheim

Dette er det nasjonale museet for populærmusikk. Det vil være unødvendig av meg å foreslå at du alene eller med familien legger en tur innom her mens dere er i Trondheim. For et fabelaktig sted! Er du glad i norsk musikk, så er det et must, rett og slett. Og så kan dere jo stikke på Tollbua etterpå til en matbit. Det er nemlig nærmeste nabo.

GYGA

Mange mener at kunst er søppel og i dette tilfelle har man rett. For GYGA er søppel hentet opp fra Nidelvas bunn. Martha Skogen er kunstneren som har gjort 2,5 tonn skrot om til kunst. Søppelskulpturen GYGA står ved inngangen til Dokkhuset på Solsiden.

Om ikke lenge kommer det også en guide til bakerier og kaféer i Trondheim. 

So long!

Til info: Jeg har vært på reise med Visit Trondheim