Gudbrandsdalsvegen – verdt en omvei

Fra verdens beste napoleonskake, sprøtt flatbrød, vidunderlig Gudbrandsdalskaku til pilgrimsstier, hester og kunst i naturen. Gudbrandsdalsvegen har noe for enhver smak.

Gudbrandsdalsvegen er en forholdsvis ny «opplevelsesveg» mellom Fåvang og Kvam, langs gamle E6. Veien har alltid ligget her, men etter at E6 ble lagt utenom har det blitt færre biler og besøkende for de som driver med aktiviteter, opplevelser, overnatting og servering på «gamleveien».
For å plaserer Gudbrandsdalen for den som ikke er så kjent: Det er midt mellom Oslo og Trondheim hvis du velger å reise gjennom Gudbrandsdalen fremfor Østerdalen.

Slik oppsto det som kalles Gudbrandsdalsvegen der 25 (per nå) håndplukkede, lokale aktører som byr på unike opplevelser er med. Jeg har besøkt en rekke av stedene og sett på hva de har å tilby.

I år er kanskje året da du oppdager Norge som feriedestinasjon. For meg var det i alle fall en gigantisk øyeåpner. De siste årene har jeg reist verden rundt på jobb og privat. Men skal ikke glemme det som ligger rett foran nesen: Norge.

Jeg skal ikke fortelle deg hvor du skal feriere i sommer. Det må du finne ut av selv. Men det jeg kan fortelle deg om er de unike opplevelsene jeg fikk med meg da jeg besøkte Gudbrandsdalen for noen uker siden og kanskje det kan være med på å inspirere deg til å kjøre gamleveien innom de flotte stedene som ligger mellom Fåvang og Kvam. Jeg kan friste med kaker, pølsefest, «falle-av-beinet»-lammeskank, den sagnomsuste Gudbrandsdalskaku og kunstverk som garantert vil ta pusten fra deg. Er ikke dette noe du får gåsehud av, kan du like gjerne ta nye E6.

Jeg kom med toget fra Oslo. Det er en nydelig måte å se dalen på. Tre timers togtur fra Oslo S og du ankommer Vinstra. Da jeg reiste hjem tok jeg toget fra Ringebu. Enkelt og greit, men det skal nevnes at det er best å kjøre bil i Gudbrandsdalen for da får de mest mulig ut av de små avstikkerne som du garantert vil ta.

For meg startet turen med kake. Og hvem kan si nei når man blir tilbudt det som går for å være verdens beste napoleonskake? Ikke bare det, men de frister også med verdens beste «Verdens Beste». Snakk om å smiske seg inn på reisejournalistene!

For å få denne «verdensberømte» kaken kjører vi til Ødegaarden Bakeri & Konditori på Kvam. «Gammelbua» som kaféen heter, ligger i Gudbrandsdalens eldste handelsbygning. Stedet er så populært og kjent for sine bakervarer at folk handler inn sine julekaker her og slipper unna med det uten kritikk. For alle vet at julekakene fra Gammelbua er like gode som hjemmebakte.

Interiøret på Gammelbua består av mange vellykkede loppefunn. En gammel turkis hylle pryder veggen i et av de koselige rommene. Den sto halvveis ned i gjørma på baksiden av huset og med litt kjærlighet fikk den hedersplassen inne i kaféen.

Jeg smaker selvsagt både napoleonskaken og «Verdens Beste» og kan konkludere med at dette er noe av det beste jeg har smakt innenfor sjangeren. Butterdeigen på napoleonskaken er tynn, florlett og sprø. Melislaget er ikke kvalmende tykt og selve kremen er lett og har en forsiktig smak av vanilje.
«Verdens Beste» var rett og slett verdens beste, så jeg føler meg ikke lurt, kun veldig, veldig fornøyd.
Stopp nummer en på Gudbransdalsvegen og allerede er det verdt å ta gamleveien.

Et sted vi ikke var innom i Kvam var Leine Merino. Dette er et sted som produserer 100% fin norsk merinoull som de eneste i Norge. Vel verdt en stopp skulle du fryse på lanker og skanker.

Ok. Aldri hadde jeg trodd at en stopp innom et gartneri kunne gjøre at jeg kom i ekstatisk tilstand. Det må være mye takket være det smittende og positive humøret til Gro Wiktorin på Bjørke gartneri. Dette gartneriet er det flotteste jeg har sett i mitt liv. Ikke bare spesialiserer de seg på roser og sommerblomster, de har også et imponerende utvalg av urter og spiselige vekster som for eksempel salturt.

Kommer du med bil må du fylle opp med blomster og urter fra dette gartneriet. Er det noe spesielt du har lett etter lenge, er jeg sikker på at Gro har dette i butikken. l De liker å være utradisjonelle på dette gartneriet og det kommer kundene til gode. I den store gave- og interiøravdelingen kan du finne små kupp til hjemmet ditt. Jeg fant nemlig akkurat det jeg var på jakt etter i denne butikken.
Med tiden vil man også kunne se høner og ullgris på området for Gro er i gang med å lage en egen opplevelsessti. Dessuten har også Gro et mål om at gartneriet skal bli Norges grønneste når det kommer til miljøvern.

I Raustuggu serverer Gro kaffe og den lokale spesialiteten fra Sjåk: Gudbrandsdalskaku. Kaken er laget av Nordigard Ramstad som driver med gudbrandsdalsegg. Kaken er et resultat av egg med små skader som ellers ville ha blitt kastet. Oppskriften er hemmelig, men rett fra kilden kan jeg opplyse at den inneholder lakrissirup, bringebær, rauost (Gudbrandsdalsost) og masse, masse mer. Fyllet på toppen av mandelbunnen smaker av deilig karamell. Kakene kan bestilles og levert i Oslo, faktisk. Det bør du benytte deg av en gang, for dette er seriøst snadder!

Elisabeth og Kari

Øyens hjemmebakeri i Vinstra er neste stopp. Inne i et lite kjøpesenter ligger denne perlen av et bakeri. Søstrene Elisabeth og Kari baker etter bestemors oppskrifter og på det meste er 46 steketakker i sving. Kari har alltid elsket å bake, mens Elisabeth hadde null erfaring. Nå driver de bakeriet som får hele dalen til å skrive seg på liste for å sikre seg potetlefser til jul lenge før sommeren.

20 000 lefser, 30 000 flatbrød, 117 000 fettbrød stekes hvert år. Og vil du ha flatbrød som enten er tynne, tykke, godt stekt eller «vanlig» så kan du få det. Det finnes åpenbart et flatbrød for alle.
Fettbrød, ertebrød og stomp (tykke pannekaker) er spesialiteter som får folk til å komme langveis fra til butikken på Vinstra. Jeg serverte fettbrødene (små, tynne kaker smaksatt med kanel) til Michelin-kokk Bent Stiansen og måtte redde kakeboksen fra fullstendig tørke mens han uttalte «Snakker du med dem kan du fortelle at Stiansen likte dem særdeles godt». Det må man kalle et ekte komplement! Og han har rett. Det er vanskelig å bare ta et fettbrød.
Foruten bakevarer selger søstrene også bakeutstyr. Dette er bakeutstyr som for eksempel kjevler og utstikkerformer til fettbrød. Alle kjevlene er brukt før de selges, noe som jeg får vite er viktig for kunden.

På Øyens hjemmebakeri ligger faktisk Bestemors potetlefse-oppskrift tilgjengelig. Men det er ikke sikkert at du klarer å lage like gode potetlefser som Kari og Elisabeth, men det er verdt et forsøk hvis du da ikke tar turen fysisk til Vinstra for å kjøpe de perfekte lefsene eller gå på lefsebakekurs hos søstrene.

Morten Sandbakken

Turen går videre nedover gamle E6 og til Sulseter rideleir som tilbyr rideturer i Rondane og ekte cowboy-tur der man blir med å drive kveget inn i fjellet. Så frister det å ta frem sin indre cowboy, må dette være det mest optimale du kan oppleve! Selv blir jeg med på en liten tur i hest og vogn i området der inspirasjonen til Peer Gynt er hentet fra.

Kari og Morten Sandbakken har over 40 års erfaring med hester, så hos dem er du i trygge hender hvis det er første gang du drister deg til å sitte på hesteryggen.

Eivind Slettemeås, kona og barna flyttet fra Berlin til Gudbrandsdalen der Harpefoss Hotell ble etablert som kunst- og artist-in-residenssenter i 2014. Før i tiden var det en togstasjon her og bygget var selve jernbanehotellet. Det ligger dramatisk til ved Harpefossjuvet og Gudbrandsdalslågen.

Den gamle landhandleren er omgjort til sommerkafé og de tilbyr til og med overnatting. Følg med på hjemmesiden for program.

Vegskille

Kunstprosjektet Vegskille er verdt å merke seg. På Klokkarstranda (Harpefoss) kan du følge stien inn gjennom skogen mot Strandtjønn. Her finner du en åttekantet gangvei i tre som går halvveis ut i det turkise vannet. Litt lenger opp i skogen ligger en åttekantet bålplass med utsikt utover Lågen. De to åttekantene er laget av arkitektene Rintala og Eggertsson samt 18 arkitektstudenter.

Sygard Grytting er et historiske hotell som også fungerer som overnatting for pilegrimmer langs pilegrimsleden til Nidaros (Trondheim). De får bo i det gamle bygget som ble oppført før Svartedauden, dere! Altså før 1350. Tenk det!

Oppført før Svartedauden

Sygard Grytting er et unikt overnattingssted. Den gamle kongsveien gikk forbi her og Kong Harald har bodd på gården ved minst en anledning. Det hvite hovedhuset er omgitt av flere bygg, morell- og pæretrær og grønnsaker i kjøkkenhagen. Sauene breker fra enga og hønene klukker. Det er ren og skjær idyll.

Hilde og Stig

I kjelleren på hovedhuset kan man sitte å drikke øl eller vin fra husets vinkjeller fra spesiallaget keramikk. De gamle smør- og brunostfomene vitner om produksjon av eksklusive meieriprodukter.

Den gangen det ikke var mye fokus på #metoo. Tidene har forandret seg.

Stig Grytting forteller at man startet å lage Gudbrandsdalsost av fløten da margarin ble vanlig å bruke på kjøkkenet i stedet for smør. Den første brunosten ble visstnok laget i 1863 på Solbråsetra i Gudbrandsdalen.

Hotellet har 700-årig losjitradisjon i samme slekt. Stig Grytting er 16. generasjons eier i familien. Overnatting, middag, frokost og grundig omvisning følger med i prisen. Hva koster en slik pakke? ca 2090 kr per pers i dobbeltrom nå i sommer. Ta kontakt med Sygard Grytting for mer informasjon.

I hovedhuset serveres det middag hver kveld klokken 19:00. Stigs kone, Hilde står for menyen i det flotte kjøkkenet som også inneholder en gammel bakerovn.

Middagen startet med flatbrød med kokt aure og rømme før lammeskank med rotgrønnsaker og en vidunderlig potetmos laget på gårdens egne økologiske poteter ble servert.

I storstugu disket Hilde og Stig opp med rabarbrakake med krem og kaffe.
For en generøs og vidunderlig opplevelse.

Jeg overnattet på «Skutelen» i Bubygningen – et fantastisk rom med deilig bad og flott kunst på veggene. redskap fra lintøy-produksjon henger også på den ene veggen.
Når frokosten serveres er jeg utrolig nok sulten igjen, noe jeg hadde mine tvil om da jeg la meg på kvelden etter den store middagen.

Og frokosten er verdt å få med seg. Her serveres egg fra gårdens høner med knallgule eggeplommer, hjemmelaget syltetøy og spekepølser, lokale oster og hjemmebakt brød.

«Flokk»

En liten gåtur fra gården finnes en skatt av et kunstverk. «Flokk» er en kunstinstallasjon består av 21 bronsestatuer med glassøyne laget av den norske kunstneren Gitte Dæhlin som i mange år bodde i MexicoHun døde året etter at kunstverket ble oppført. Figurene, som er inspirert av den indianske urbefolkningen, står i naturen blant sauer og markblomster. Jeg anbefaler på det sterkeste å ta turen ned på jordet og se på «Flokk». Det er virkelig en unik opplevelse.

En 15 minutters gåtur fra Sygard Grytting ligger Rudi gard. 4 ganger spellemanprisvinner Øystein Rudi driver stedet sammen med kona Nina og eldstedatteren Ingebjørg som er hotelldirektør.
På Rudilåven kan du henge i baren å drikke gårdens eget håndverksøl eller smake på den vidunderlige elgpølsen før du gå inn i selve låven for å høre livemusikk. I etasjen under står fremdeles båsene etter kuene, nå med langbord.

I stabburet henger spekeskinker til lagring. Når jeg besøker gården får vi smake på Jonas Fjeld – spekeskinke fra grisen som ble døpt av selveste kjendisprest Einar Gelius. Jonas Fjeld skrev i tillegg en egen sang for seremonien som fant sted i fjor sommer. Tidligere griser som er oppkalt etter kjente folk er Mari Maurstad, Knut Buen, Bjørn Eidsvåg og Sigrid Moldestad.

Elton John til venstre.

Det er ikke bare grisene som får kjendisnavn. Også overnattingsstedene på gården er oppkalt etter kjente folk. Hva med å bo i Bjella eller Tellefsen, Nordstoga eller den poshe leiligheten Elton John (som foreløpig ikke har spilt på Rudi gard)?
Som de humoristisk skriver på sin egen hjemmeside: «Sir Elton John er den einaste av artistane som ikkje har vore på Rudi. Men nokon må representere den uforløyste draumen. Vi må alltid ha noko å strekkje oss etter, og ein dag skal Sir Elton John koma. Eller ein som liknar.»

Det finnes faktisk i alt 60 overnattingsplasser på gården som kan være en god idé å benytte seg av hvis du skal nyte en helaften på konsert og i baren.

Turen går videre sørover og forbi den spektakulære, sekskantete Gudbrandsdalsdomen (navnet er egentlig Sør-Fron kirke i Gudbrandsdalen) der Vidar Busk, Steven Ackles og Paal Flaata har holdt Elvis-konsert og gospelsangere fra New York har opptrådt.

På Dale-Gudbrands Gard på Hundorp kan man se flere av de mange vikinggraver som finnes i området. Dette var et gammelt høvdingsete og maktsentrumet for Gudbrandsdalen i vikingtid. Her finner du også Pilegrimmsenteret. Pilegrimsleden starter i Lillehammer og går hele veien gjennom Gudbrandsdalen og opp til Trondheim.

Målet for lunsj er landsbyen Ringebu der man før en smak av den moderne verden. Ikke bare finner du verdens største ostehøvel her. Den 7,8 meter høye ostehøvelen er en hyllest til Thor Bjørklund som oppfant ostehøvelen i 1925. I bybildet er det andre fine kunstverk å få med seg som landsbygalleriet – en døgnåpen fotoutstilling. Bildene henger på husvegger i sentrum.

Silje og Christian

Hev drives av Silje og Christian, en koselig kafé (med skjenkebevilgning) i Ringebu sentrum. Her får du bakemester Morten Schakenda (Bakeriet i Lom) sine klassiske bakevarer som kanelsnurrer, solskinnsboller og wienerbrød, samt brød. Kaffe kommer fra Solberg & Hansen og pålegget er fra legendariske Annis pølsemakeri. Jeg kan også røpe at du kan få den allerede verdensberømte Gudbrandsdalskaku her!

Vi får servert de populære, grilla ostesmørbrødene deres som er laget med halvparten honningglasert skinke og fennikelsalami, estragonmajones, salat med spiselige blomster fra Nordgard Aukrust i Lom og et glass iskald og lokal bringebærsaft. Sorry uttrykket, men shit, så nydelig det grilla smørbrødet er!

Ta deg en tur til de flinke folka på Hev. I sommer skal de i tillegg ta i bruk matvogna «A Bite of Norway» .

Annis pølsemakeri

Intet besøk i Ringebu uten å svinge innom Anni på Annis pølsemakeri. Alle som bor i Oslo kjenner til Annis i Mathallen, men det er på Ringebu eventyret startet. Danske Anni Byskov jobbet hos Leiv Vidar på Hønefoss og lærte pølsemakerfaget før hun i 2000 overtok Jan Haugs Pølsemakeri i Ringebu. Hvis du synes avdelingen i Oslo er lekker så kan du bare forestille deg hvor fantastisk butikken på Ringebu er. Det er rett og slett et paradis for matinteresserte. Her får du lokale spesialiteter, slaktervarer og den største pølsedisken du kan tenke deg.

Anni

Vegg-i-vegg ligger Annis spisested der det selvsagt er pølser og varer fra Annis pølsemakeri på menyen i tillegg til andre lokale råvarer. Neste gang vil jeg spise her.

Noen gater nedenfor Annis ligger Værfast. Dette er et konsept som egentlig er litt vanskelig å forklare. Det er butikk, bar, kafé, men også et selskap som driver med guidede turer og arrangementer. Vi møter to av gründerne, Astrid og Julia.

Inne i butikken, nei vent, kaféen (eller var det baren?) står et spesiallaget langbord der man kan sitte å spise. Stedet har også uteservering.
Det er Astrid som står for bakingen og hennes kanelsnurrer sies å være bedre enn selveste legenden, Morten Schakenda sine. Det må selvsagt øyeblikkelig testes ut og jeg må meddele at dette var en av de beste kanelsnurrene jeg har smakt. Klarte jeg å få lirket ut oppskriften? Nei da. Disse gudbrandsdølene holder oppskriftene sine tett til brystet. Det skal være sikkert og visst! Du må rett og slett ta turen til Ringebu selv for å smake.

Alt som serveres av mat er hjemmelaget. Vi nyter deilige burgere med kjøtt fra Annis og Astrids hjemmebakte burgerbrød.

Bak flotte Ringebu Stavkirke (Den største av Norges 28 stavkirker. Bygget i circa 1220) ligger Ringebu Prestegard.
For meg var det en sann opplevelse å få se flere av Jakob Weidemanns bilder. Det henger 40 av dem på prestegarden samt arbeidskrakken til kunstneren.

I prestehagen kan man se hele 150 forskjellige sorter roser og ande skatter i den 12 mål store hagen. I kjøkkenhagen kan man blant annet finne jordskokk (kalt jordeple) som var vanlig å finne før poteten kom til landet. Også fjellkvann, en av Norges eldste kulturplanter er mulig å se i hagen.

Haldis viser oss rundt i hagen

Når jeg går rundt i denne fantastiske hagen med Haldis slår det meg at det kanskje var her min forfader, botaniker Georg Christian Oeder gikk i årene 1755–1759 da han var på botaniske reiser i Norge mens han drev research til det verdenskjente praktverket Flora Danica. Han var innom Gudbrandsdalen. Det er i alle fall sikkert. Men akkurat hvor, har jeg ikke klart å finne ut av ennå.

Prestegarden har mye å by på. I kaféen kan du nyte kaker og vafler laget med gamle oppskrifter. Syltetøyet er laget av bær fra de i alt 18 forskjellige bærsorter i hagen. Da vi besøkte stedet duftet det godt av nystekt fyrstekake med solbær. Jeg har fått oppskriften og den skal lages. Det lover jeg.

I Fjøset og den siloen er det også kunst som gjelder. Siloen huser for tiden en fin barneutstilling der Corona er tema.
Keramiker Torbjørn Kvasbø er mentor for en gjestekunstnerordning, keramikkverksted og utstillinger i Fjøset. I sommer kan du også oppleve en salgsutstilling av brukskeramikk kuratert av Marita Eri Mo.
Også en egen utstiling som handler om Lars Myttings suksess «Søsterklokkene» er åpen i perioden 29.06-13.09. Utstillingen tar for seg formidling gjennom film, foto, gjenstander og historiefortelling knyttet til romanuniverset i «Søsterklokkene».

Få også med deg Street Art-utstillingen av Trond Holmestad som varer fem til 15.07.

Poteter som du plukker opp i en bu på veien får du hos Jostein Tromsnes i Fåvang. Disse ærlighets-bodene er vanlig å finne på landsbygda i Danmark og det var her Jostein fikk idéen til å selge poteter på denne måten.

Potetene er så populære og de får bein å gå på så når vi besøker potetbonden er alt utsolgt. Vel, dagen etter skulle Jostein sette poteter, så de er snart tilgjengelig igjen.

Få også med deg disse to kunstverk laget av Linda Bakke fra prosjektet Veiskille: Dragen i Ringebu (som er laget ut i fra en detalj i inngangspartiet på Ringebu stavkirke.
Mammuten” er en tro gjengivelse av en mammuthodeskalle lik den som ble funnet i Fåvang, gjenskapt i dobbel størrelse.

Reiser du ikke til Gudbransdalen i år er kanskje neste år en fin anledning. Da er det jubileum!
Det første store møtet på Dale-Gudbrands Gard fant sted i år 1021 og var mellom Olav den Hellige og gardsherren Dale-Gudbrand. Møtet er beskrevet i Heimskringla av Snorre Sturlasson og endte med at Torsbildet ble knust, og innføringen av kristendommen startet i Gudbrandsdalen.
I 2021 er det 1000 års jubileum for klubbeslaget på Hundtorp og ut fra hva jeg har fått fortalt er det vel verdt å få med seg denne feiringen.

Jeg var invitert av Gudbrandsdalsvegen på pressetur. Alle opplevelsene er sponset av arrangøren.
Som alltid skriver jeg kun om opplevelser jeg selv ønsker å formidle vider til mine lesere.

Forrige

Blåbær-drøm

Helstekt sommerkylling med sesongens tilbehør

Neste

Legg igjen en kommentar