Bangkok er en av verdens aller beste matbyer. Hvorhen du går snubler du praktisk talt over god mat. Det er boder og restauranter på hvert hjørne og i hver sidegate. Jeg tror aldri jeg har opplevd maken, faktisk.
Dette er en lang sak så sett av godt tid til å få med deg alle tipsene mine. Lykke til og god reise!
Spoiler: Måltidet på Gaggan Anands nye restaurant kommer helt til slutt.
Jeg ankom Bangkok tidlig på morgenen med Finnair via Helsinki. Jeg er ikke stor fan av flyfrokost, så jeg var mildt sagt skrubbsulten da jeg kom frem til hotellet. Etter en dusj og på med lettere klær var jeg ute i gatene på et blunk.
Som alltid når jeg reiser et nytt sted (ja, for Bangkok var en ny opplevelse for meg), har jeg gjort en del research. Jeg visste derfor om et sted ikke superlangt fra hotellet som spesialiserer seg på sprøstekt ribbe. Og ribbe til frokost, det vil man ha!
Kway Chap Mr. Joe er verdt å merke seg. (Adresse: 313 7 Chan Rd, เเขวง วัดพระยาไกร Bang Kho Laem, Bangkok 10120).
Jeg bestiller suppe med ribbebiter. ja, litt hardcore til frokost, men det fungerer som bare det. Det kan jeg love deg. Jeg får også en porsjon sprøstekt ribbe med søt soyasaus som dipp (moo krob). Aldeles nydelig. Nå er jeg klar til å møte Bangkok.
Kylling grilles over glør (Gai Yang). De kjente grillspydene (Moo Ping) glinser i solen. Oppkuttet, moden frukt selges med tamarind- og chilisalt. Suppe helles i plastposer og selges til folk som skal videre på jobb. Det er et paradis for alle som er interesserte i god mat. Det er billig, variert og næringsrikt. Det er farger, sterke smaker og fristelser i hver rett. Hadde jeg ikke nettopp spist ribbe til frokost skulle jeg ha spist meg oppover hele gata. Det er Charoen Krung Rd jeg snakker om i dette tilfelle.
På sørsiden av knutepunktet Saphan Taksin finner du mange steder som spesialiserer seg på Hainanese chicken rice, nasjonalretten i Singapore, men en meget populær rett også i Bangkok.
Øvre del av Charoen Krung Rd går strake veien til Chinatown, men før du går så langt er det en matgate du bør sjekke ut. Si Wiang har steder som får tennene til å løpe i vann. Svineknoker i kraft, grillet fisk, grillspyd, nudelretter, frukt, kokospannekaker. Det bugner av steder.
Vel inne i Chinatown, som starter rett over kanalen, skjærer jeg inn til venstre. Etter å ha passert den lille plassen med det fantastiske kunstverket som skal ligne en drage laget av kjøkkenutstyr går jeg til høyre. Der ligger en liten perle.
Duck Noodle House (เป็ดตุ๋น เจ้าท่า) (Adresse: 945 Soi Wanit 2, Talat Noi, Samphanthawong, Bangkok 10100) er verdt å stoppe opp ved. Utenfor henger nystekte ender og gjess. Dette er et sted som spesialiserer seg på retter laget av de herlige råvarene. Innenfor døren sitter bestemor Noi og tar seg av betalingen og ikke minst å sørge for å skrike høyest mulig til alle i lokalet. Hun er bare blid altså og hun kommuniserer på denne måten som mange andre thaier. Det er mye liv i Bangkok og folk snakker høyt fra en del av et lokale til det andre. Helt vanlig, åpenbart. Jeg spiser andesuppe med valgfrie nudler, sprøstekt hvitløk, spirer og gressløk. Jeg elsker disse suppene. Så næringsrike og proppfulle av smak.
Chinatown er den aller største utenfor Kina, så kinesisk mat og matvarer er vanlig å se i Bangkok. Gå i smågatene og snus inn atmosfæren og de deilige luktene.
Oppdaget dessverre litt for sent at en av mine favoritt-kaffebutikker, La Cabra har åpnet filial i Bangkok, og det i Chinatown. Kaffeekspertene fra Aarhus (!) har flyttet inn i 813 Charoen Krung Rd, Talat Noi, Samphanthawong, Bangkok 10100. Jeg kan anbefale dem på det varmeste. Men når vi er inne på temaet kaffe, så er det sjukt mange gode kaffesjapper i Bangkok. På samme måte som i Shanghai, Tokyo, Hongkong, Singapore og Seoul tar de sin kaffe svært seriøst her. Du kan knapt gå et kvartal uten å støte på en trendy kafé. Ganske dyrt i forhold til prisnivået generelt, men kaffe er dyrt og håndverkskaffe enda dyrere.
Rett ved mitt hotell ligger Roots at Sathon (33,31 Bhiraj Tower at Sathon, Unit No. A.1.2 1st Floor, South, S Sathon Rd, Yannawa, Sathon, Bangkok 10120) som var en skikkelig perle av en kafé. Og kaffe er så mye mer enn kaffe på disse stedene. Som oftest er det iskaffe du får. Med eller uten melk, kondensert melk eller søtet kondensert melk. Men du får også alle disse nydelige variantene som orange espresso (kaffe med appelsinjuice eller appelsinsirup), sparkling yuzu americano, espresso tonic….
Det finnes et hav av varianter og de aller fleste er svært velsmakende. I den trendy bydelen Ari finnes også mange gode kaféer. Sjekk ut Coffee no.9 (adresse: 1199 Soi Ari 1, Khwaeng Samsen Nai, Khet Phaya Thai, Bangkok 10400) eller den minimalistiske japanske kaféen qraft. (Adresse: 5 7 Soi Ari 1, Samsen Nai, Phaya Thai, Bangkok 10400) der du også får de hippe kubene som du finner på gode konditorier over hele verden nå samt matcha canele.
Apropos god drikke. På CDGRE (Adresse: G15, G Floor, Siam Paragon, 991 Rama I Rd, Pathum Wan, Bangkok 10330) i underetasjen på kjøpesenteret Siam Paragon får du kvalitetskaffe signert den indiske kjendiskokken Gaggan Anand og de tyske tvillingbrødrene Matthias og Thomas Sühring (som driver to-stjerners restauranten Sühring i Bangkok. Kommer tilbake til dem) samt streetwear-merket Carnival. Gaggan er kaffenerd og brukte store deler av pandemien til å fordype seg i god kaffe. Når jeg er innom brygger han er helt vilt god etiopisk kaffe med klare blåbærtoner. Han har investert i en helsikes kaffemaskin som må være utviklet av noen i NASA. Han har tre graderinger av den virkelig gode kaffen han selger på CDGRE: «A lot better», «Better than best» og «Extremly rare». Dyrt, men deilig.
Jeg fikk Gaggan til å lage en Matcha Tonic til meg på den virkelig ekte måten. Først vispet han matchaen på tradisjonelt vis før han helte den over et høyt glass med is og tonic. En sann lykke! Har laget det hjemme etter at jeg kom hjem fra Bangkok.
Men det er ikke bare drikken som er verdt å besøke CDGRE for. De har fantastisk merch der. Og man kan ikke få nok merch, mener jeg. Og så til maten. Kanskje de beste croissantene jeg har smakt i mitt liv. Perfekt crunchy, seige inn i og med en glace på toppen som er selve stjernen på verket. Du får deilige sandwicher der. Tomat og burrata eller tykt stykke sideflesk med perfekt eggerøre. Det er bare et par av utvalget. Spennede salater og varmretter som Gaggans kjente krabbecurry-pasta, chicken tikka masala-pasta med parmesan. Totalt koko, alt sammen, men Gud, så godt. De serverer også tvillingbrødrenes helstekte svineknoke.
CDGRE ligger i underetasjen på det storte kjøpesenteret Siam Paragon. Der finner du også en flott matbutikk som du kan besøke og kanskje finne ting å kjøpe med hjem. Fabelaktig utvalg.
Tilbake til Chinatown. Det er interessant å gå her på dagtid og på kveldstid. Det er egentlig to forskjellige verdener. På dagtid finner du alle de freshe råvarene og på kveldstid ligger grillrøyken tjukk og fortauene/gatene fylles av små krakker og bord. Jeg var med på en runde rundt i Chinatown på kveldstid med Chef Ton (ThiTid Tassanakajohn) som blant annet driver Le Duc som jeg kommer tilbake til. I tillegg til ham fulgte de to tyske kokke-tvillingbrødrene fra Sühring med samt Chef Pam – den yngste, kvinnelige kokken i Thailand som har fått Michelinstjerne. Mer om henne og de andre kokkene senere.
Uansett, Chef Ton guider oss gjennom gatene og tar oss med til et sted som er en av hans favoritter:
Krua Porn La Mai (ครัวพรละมัย) (Adresse: 590 592 Charoen Krung Rd, Samphanthawong, Bangkok 10100) er en av to avdelinger. Denne er den mest lokale og med minst turister.
Dette stedet er berømt for sine friterte østersomeletter og en brennhet rett med «lava-saus». Sausen helles over retten ved bordet og når den treffer det varme støpejernsfatet bobler sausen. Bra show og god rett. Østersomeletten er helt nydelig. Den kommer i en halvstekt variant der østersene er mer rå og en som er mer stekt. Begge var aldeles nydelige.
Det er nok å se på når man går i smågatene. Et sted selges haifinner og et annet sted får du birds nests. Styr unna disse stedene, er du snill. Dyremishandling, vil jeg si det er og jeg personlig vil i alle fall ikke bidra til en slik industri.
Chef Ton tar oss med til nok et sted. Eller det vil si to steder i et veikryss. Jeg aner ikke hva stedene heter og jeg hadde aldri satt meg ned der uten lokal hjelp. På thai heter stedene เพิ่มพูนจิ้มจุ่ม og ข้าวต้มแปลงนาม วงเวียน 22. De ligger i krysset 597/1 Maitri Chit Rd, Pom Prap, Pom Prap Sattru Phai, Bangkok 10100. Begge stedene er kjent for innmat. Det spises masse innmat i Bangkok. Ingenting kastes og du vil garantert få med noe innmat når du bestiller suppe eller en annen rett. Det har man ikke vondt av. Vi fikk servert et bord fylt av retter. Alt fra lever, lunger, kyllingføtter, svinelabber, tunger osv. Jeg er ikke så eventyrlysten i den seksjonen, men jeg smakte på noe der i blant kyllingføtter som jeg har smakt tidligere i Macao og som jeg liker godt. Bra med collagen. Får så fin hud av det, sier influencerne.
Restaurantene i krysset ligger perfekt til i en av de bedre bargatene i byen. Vi besøker den japanskinpirerte baren Ba hao 八號 (Adresse: 8 ซอย นานา Pom Prap, Pom Prap Sattru Phai, Bangkok 10100). Nydelige drinker. Jeg tester Opium – stedets negroni med vermut, gin, Campari og ginsenglikør. Jeg prøver også Kampai – med Kirin (øl), gin, yuzu, pasjonsfrukt, kumquat og plomme. Velbalanserte cocktails. Jeg har også fått anbefalt Teens of Thailand og TEP BAR (Cultural Bar of Thailand) av gode venner, men det ble ikke tid til å prøve disse denne gangen. Kanskje du prøver dem og melder tilbake til meg hvordan de var? Ja, la oss si det.
I Chinatown kan man også nyte fine dining. Restaurant POTONG (adresse: 422 ถนน วาณิช 1 เขตสัมพันธวงศ์, Samphanthawong, สัมพันธวงศ์, Bangkok 10100) ligger i et femetasjes hus som tidligere har vært både apotek og skofabrikk. Nå har Chef Pam (Pichaya Utharntharm) tatt over bygget der familien lagde kinesisk urtemedisin i og gjort det om til gourmetrestaurant og cocktailbaren Opium. Artig info om Opium: Dette rommet pleide å være en opium-bule da det var tillat. Nå får du bare veldig gode cocktails her. Jeg prøvde deres «Sleepless Tears» med Black Tears Spice rum, Archie’s cold brew coffee, Opium coffee liqueur, Opium Orange liqueur #4, nitro. Fantstisk munnfølelse og balanse i den cocktailen.
Restaurant POTONG har en michelinstjerne og Chef Pam er som nevnt den yngste kvinnelige kokken som får en michelinstjerne. Dette er en kinesisk-thai fine dining restaurant der Chef Pam serverer retter med filosofien: Fem sanser og fem elementer. De fem elementene er salt, syre, krydder, tekstur og Maillard-reaksjoner (reaksjoner mellom sukker og aminosyrer). De fem sansene er: Syn, lyd, lukt, smak og følelse ved berøring. Chef Pam jobber mot å være en Zero Waste-restaurant og hun bruker for det aller meste lokale produkter – mange av dem fra selve Chinatown.
Vi starter kvelden i femte etasje i Opiums takterrasse. (Selve baren er i fjerde etasje). Her får vi servert en liten snack med lokal kinesisk pølse som er hjemmelaget på huset og et glass hjemmelaget kombucha. Vi går ned de steile trappene til kjøkkenvinduet der vi får snack nummer to: En minivårrull med smak av five spice og eddikkaviar.
Vel nede i restauranten begynner selve måltidet.
Første rett servers under et sølvfarget appelsintre. Under treet siver røyk ut og små kanelfargede blader popper frem.
dear | phang district orange / wild chrysanthemum honey / cold-brew tea / cinnamon leaf.
Blader med et slags appelsinsyltetøy som man slikker av. Dette er en hyllest til appelsintreet som er viktig for kineserne.
Neste rett er en symfoni i fem deler og en hyllest til palmetreet. Alle rettene inneholder en form for palme og er en av rettene der Chef Pam kan vise sin Zero Waste-filosofi. Hun skifter råvare per sesong. Forrige gang var det kokos som var hovedingrediens.
born | palm-meat bun / cashew nut pate Elsker denne!
in love | marinated palm seed / shaoxing wine / cilantro oil
details | palm “jao” / 5-spices / chewguk
memories | toddy palm sugar lollipop
grateful | ‘baan raj” palm juice / burnt bamboo
Så kommer en østersrett i to deler. I østersskjellet helles en deilig kraft. Selve østersen er en deilig munnfull med «kaviar» på toppen.
alive | “suratthani” oyster | black squid | black pearl
Neste rett er som skapt for meg. To typer krabbe: Blue Crab og Mud Crab. Begge har sine egenskaper og Chef Pam presenter dem på DIY-vis. Vi bygger små brødskiver med rogn og en slags sort pepper-krem som til sammen gir en solid fest i kjeften. Dette var nok min favoritt (av mange) denne kvelden.
reincarnated | blue crab / mud crab roe emulsion / black pepper jam / crab butter bread
Vi var vel enige, alle sammen om at neste rett var den aller beste. Der kan du se. Det er ikke lett å velge når det serveres så mye godt.
beautiful | grated shrimp yolk / yin-yang egg noodle / chinese morel / caviar
Denne kullsorte retten med nudler og svinekraft er en fryd å spise. Dekadent og velbalansert på alle måter. Til denne retten har vi også fått velge vårt «våpen» – spisepinner rangert fra kongelige til vanlige folk. Tror jeg benyttet sjansen til å være kongelig for en kveld.
Stekt ris er neste rett. Men det er ikke så enkelt som det høres ut som. Et stort brett med alskens småretter kommer inn og vi forsyner oss av det fantastisk smakfulle utvalget. Kort presentert:
sacred | watermelon / celery
proud | promphet floss / thai-chinese mooncake
humble | skeleton / dehydrated herbs / lapsang souchong
favorite | dry aged surat thani white promphet / ginger jus / caramelized sunchoke
community | 14-days 5-spices aged duck
bold | chinese brussel sprouts
Thai-Chinese | duck leg / sichuan pepper / chawanmushi
Første dessert som egentlig er en ganerenser, er inspirert av flisene på gulvet i bygget.
layers of flavours | honeydew / chinese fig / “homesuwan” pineapple
Denne desserten elsket jeg:
history | semifreddo mushroom | “potong” soy sauce / caviar
Jeg liker desserter som er laget av atypiske ingredienser som sopp og soya. Lekkert presentert og tydelig inspirert av en av de mest kjente ingrediensene i Chinatown: Tørket sopp.
Så til kveldens siste dessert (foruten Fortune Cookie som selvsagt kom på slutten).
legacy | the remake of thai-chinese street desserts
Denne desserten av en slags lapskaus av alt. Litt mye, for min smak, men deilig frisk med shaved is som japansk Kakigori toppet med masse ingredienser. Artig og spennende avslutning på et usedvanlig deilig måltid.
Det finnes mang en god restaurant i Bangkok. Det skal være sikkert og visst. En av de mest kjente kvinnelige kokkene i hele Bangkok er Jay Fai – damen med de store skibrillene. Kjent fra mangt et tv-program og en serverdighet i byen. Å få bord her foregår på denne måten: Man stiller seg i kø klokken 07:00 om morgenen og skriver seg på liste, sitter i kø og så, etter kanskje etter 3-6 timer, så har man bord. Hvorfor tar det så lang tid? Jay Fai lager absolutt all maten selv. Hun er hands on på absolutt alt. Hun er 77 år og jobber 12-timers dager. Hun er et råskinn! Hun står over en glovarm wok hele dagen med beskyttelsesbriller og en tøyfille som hun bruker når hun dukker ned i varmekilden. Adressen er forresten: 327 Maha Chai Rd, Samran Rat, Phra Nakhon, Bangkok 10200.
Hun er kjent for sin helt unike krabbeomelett. Den inneholder sjuke mengder rent krabbekjøtt som hun får fra en leverandør som andre kokker bare misunner henne. Krabbeomeletten lages i woken med olje. Den friteres uten at den ender opp som fritert. Gir det noen mening egentlig? Uansett. Omeletten, som koster ca 300 kr er stor nok til å dele med 3-4 andre. Men du har ikke sittet i kø alle disse timene for kun å spise omeletten. Du må prøve andre retter når du først er i gang og det er mange å velge mellom.
En passe sterk rett med palmehjerter er helt unik. Tom Yam-suppen med sjømat er passe syrlig og sterk. Friterte nudler med sjømat, wokretter med et hav av reker… ja, det er nok å prøve.
Og hvordan fikk jeg bord, lurer du kanskje på? Jeg satt ikke i kø. Jeg kom til dekket bord takket være Chef Ton som er en nær venn av Jay Fai. Han hadde med seg gjengen fra Atomix i New York som hadde et gjestespill på Le Du (restauranten til Chef Ton dagen før). Ja, jeg er heldig. Jeg vet det og jeg verdsette det til de grader også.
Mens du er i strøket bør du sjekke ut en kafé som er en av byens aller eldste. Kope Hya Tai Kee (Adresse: Siri Phong Rd, Samran Rat, Phra Nakhon, Bangkok 10200). Foruten tradisjonell, og veldig god kaffe har de spesial-drikker og visstnok veldig god mat.
On Lok Yun – ออน ล๊อก หยุ่น (adresse: 72 Charoen Krung Rd, Samphanthawong, Bangkok 10100) har fantastisk iskaffe og dampet brød med kaya (en slags vaniljekrem med søtt eggesyltetøy). Dette er en rett jeg tidligere har fått i Singapore. De er også kjent for eggerettene sine. Fabelaktig frokoststed.
Så til Le Du. Det er her Chef Ton kokkelerer. En michelinstjerne. 4. plass på Asias 50 Best Restaurants-listen. Enkel og avslappet restaurant. Menyen er sesongbasert. For ja, Thailand har sesonger slik vi også har og det vises i råvarene. Jeg elsket måltidet på Le Du. Og jeg er glad jeg har spist en del tradisjonell thaimat før jeg kom hit, for dette er moderne tolkninger som falt i smak hos meg.
Vi får en rekke snacks til å begynne med: Krokett, østers, glassmanet og lotus med lokal fisk. Vakkert og velsmakende det hele.
Første rett er banana prawn med seagrape (som jeg ikke aner hva heter på norsk), salt rødbeteis med chili. Ikke bare en vakker rett, men utrolig velbalansert i smak og tekstur.
Kongemarellen vi får servert er tørrmodnet i to dager og serveres med mais, avokado og en grønn deilig saus. En nydelig rett.
Havabbor med seabite (saftmelde) og bønnecurry fra Sør-Thailand sitter som et skudd. Ganske så klassiske smaker.
Neste rett er en større overraskelse. Især når du smaker ingrediensene separat. Det er en sær opplevelse. Men når du blander dem er det harmoni og retten gir fullstendig mening. Retten består av Blue Crab, sopp, hjemmelaget Sriracha, lokal bringebær og lokal rød pepper. Det er en eksplosjon i munnen. Jeg elsker den!
Vi får en bonusrett inn på bordet. River Prawns store som hummer servert med en deilig aromatisk saus som smaker som Thailand i mangel av nærmere beskrivelse. Friterte smuler av reker servert i hodet. Deilig og mektig.
Thai Wagyu med purre og bakt, søt chilifrukt og fritert grønnkål smelter på tungen. Det kjøttet var en fryd å spise. Enkelt presentert og for meg, en flott avslutning på middagsrettene.
Vi får to desserter. En deilig iskald sorbet av dragefrukt og roselle (en slags hibiskus) og kandisert skall av appelsin. Så smakfull og deilig oppfriskende. Og de fargene!
Siste dessert før petit four og frukt er en dessert med banan, pandan, sjokolade og iskrem. En dessert som ikke gjorde så mye inntrykk på meg, men så er jeg heller ikke et dessertmenneske.
Le Du er en restaurant å prøve etter å ha spist gatemat noen dager. Den tar skrittet i en mer avansert retning og med litt forkunnskap om det thailandske kjøkken vil du forstå mer av rettene og retningen Chef Ton tar. Et virkelig godt restaurantvalg i Bangkok.
Ikke langt unna kan du ta heisen opp i 78. etasje i Standard-bygget og opp til Sky Beach – skybaren med 360 graders utsikt utover millionbyen. Drinker helt midt på treet, men en opplevelse av de sjeldne. Bare gjør det!
Ari er en moderne bydel som ligger på SkyTrain-linjen – en av kollektivtilbudene i Bangkok. Som nevnt tidligere har de digge kaffesteder her, men også et spisested som er helt fantastisk.
Ongtong Khaosoi (adresse: 31 Phahonyothin Soi 7, Samsen Nai, Phaya Thai, Bangkok 10400) serverer nordthailandsk mat som fløtter på seg. Det er hot. Det kan jeg love deg. Men ufattelig godt. Stedet har Bib Gourmand i Michelinguiden, men det har ikke gjort noe med prisene. Jeg tror jeg betalte ca 40 kr for en rett og en plommesoda. Retten jeg bestilte var Chicken Khasoi med friterte nudler, kyllingklubbe og en fantastisk currykokossaus som smalt i pappen. Soda med salt plomme roer ned det hete, men det er en hete du bare vil ha mer av. Jeg spiste dette til frokost og det kan man kalle en ekte kickstart på dagen.
Sühring har to stjerner. Dette er fine dining-restauranten til de tyske tvillingbrødrene Thomas og Mathias Sühring fra Berlin. De lager alt annet enn thaimat, nærmere bestemt tysk gourmetmat. Beliggende i en vakker bygning i et villastrøk i Bangkok kan man nyte et helt spesielt og nydelig måltid. Beklager meg altså. Tysk gourmet er to ord jeg egentlig aldri helt har brukt i samme setning, men det er klart dette finnes. Jeg er ekstremt takknemlig for å ha fått opplevd akkurat dette – og det i en grønn have i den thailandske hovedstaden.
Vinene er tyske og det er litt av et arsenal av dråper. Jeg ramser her opp det vi fikk å spise uten for mange kommenetarer, men konklusjonen min er at dette er fine dining på høyt nivå og perfeksjon til fingerspissene i alle ledd. Det er mange favoritter å velge her, men jeg holder en knapp på den perfekt tilberedte anden med beter. Jeg er selv ganske god til å steke and, men dette er next level. Jeg synes også mengden retter er perfekt for en smaksmeny. Tysk mat er i den tyngre skalaen og porsjonsmessig var dette perfekt.
Vi starter med en vakker liten terte med portobellosopp, jordskokk og timian.
Labskaus & Aki Imperial Ossetra Caviar med corned beef og rødbete er den vakreste lapskausen jeg har sett i alle fall. En perfekt munnfull som nesten er for vakker til å spise.
Doi Inthanon Rainbow trout med. dill og ørretrogn. Dette er perfeksjon. Det er ikke vanskelig å se at dette stedet er i toppklasse.
Bismarckherring: syltet sild med egg og gulbete. Igjen en ingrediens du ikke venter å få på en tostjerners restaurant. Skal si brødrene er flinke til å gjøre gull ut av tradisjonsmat. Det burde noen gjøre her hjemme i Norge også.
Strammer Max med bokhvete, fjellost og speket svienskulder. Utrolig smakfullt. Salt og umami i hele kjeften.
Zwiebelkuchen: løkterte med trøffel. Jeg har en leveregel: Det er aldri feil med trøffel og det skal vise seg å komme mer av dette.
Entenlebertafel «Enleta». Denne kjeksen serveres egentlig med foie gras-fyll, men jeg valgte varianten med aprikossyltetøy. Til denne fikk vi en helt spesiell drikk, en drikkeeddik. Artig og deilig liten snack.
Scallop & Kristal Caviar med hasselnøtt og tang. Råmarinert kamskjell med eple og selleri. Nå er vi over på de større rettene og dette er en trygg og velkjent kombinasjon. Deilig, rett og slett.
Wildschweinpastete: Paté en croute av villsvin med pistasjer og persillerot. Deilig vinterlig. Man glemmer at man sitter i Thailand i 30 grader når man spiser denne, skal jeg si deg.
Vi får brødservering og et utvalg tyske brød og salt smør. Jeg prøver så godt jeg kan å holde lanken unna, men det er faktisk ikke så lett. Surdeigsstarteren deres har vært med dem i alle de 8 årene restauranten har eksistert.
Lobster and dutch mussels med flaskegresskar og estragon. Perfekt tilberedt hummer.
Wild turbot & Langoustine med syltet tare og vintergrønnsaker. Lett og lekker sjømatrett. Vakkert med den grønne sausen som frisker opp retten.
Maultaschen: Tyske dumplings med Périgord-trøfler (og mye av det!) og Allgaüer fjellost. Altså. Trøffel og pasta? Jeg er solgt!
Duck – aged for 10 days med beter, kirsebær og kaffe. Dt er interessant det der med å bruke kaffe som krydder. Jeg har selv med stort hell laget en café au lait-saus til and (og oksekjøtt, samt viltkjøtt) og den lille bitterheten er perfekt til det mørke kjøttet. Dette er nok retten jeg vil huske aller lengst fra mitt besøk på denne staslige restauranten. Det er en kunst å få til skinn på denne måten. Det er like perfekt som på en vellaget pekingand. En fryd å spise.
Käsefondue & likörwein: Èpoisses-ost og hetvin. Ostefondu innkapslet og balansert på en kjeks. En eksplosjon i munnen og den perfekte osteretten.
Seabuckthorn: mandarin og myse. Tindved er populært i Tyskland også. Denne friske ganerenseren kommer på et perfekt tidspunkt etter osteeksplosjonen. En helt nydelig kombinasjon med mandarin og tindved også. Den tar jeg med meg videre.
Schwarzwälder kirschtorte: Beni sjokolade 66%, vanilje, kirsebær. har du sett en vakrere Scwartzwalderkake? Tror ikke det. Jeg angrer den dag i dag at jeg ikke klarte å spise opp.
Oma’s eierlikör «Tofifee». bestemors eggelikør i tidenes mest dekadente innpakning.
Hvem kommer til en tysk gourmet-restaurant i Bangkok? Faktisk er stedet svært populært blant thaier, men også expats og turister. Det skjønner jeg godt. Dette er en aldeles nydelig opplevelse.
Chef Pam og Chef Ton tok oss med på utflukt på en søndag. Ca 45 min (12 km) ligger nemlig en liten øy som heter Ko Kret midt ute i Chao Phraya-elven. Øya er kjent for terracotta-verksteder og mon-folket (burmeserne) som har bosatt seg her på øya og det er også her du finner helgemarkedet der du kan kjøpe masse søtsaker. Øya kan også friste med kaféer og ikke minst mikrobryggeriet Chit Beer. De har en pub på stylter og knirkete gulv og høy stemning. Har du ikke sett turister på din vandring på øya til nå så er det altså her de finnes. Veldig hyggelig sted da med utsikt utover elven.
Fra Ko Kret har man god utsikt til Wat Poramai Yikawat og den store gullfargede buddhaen på fastlandet.
Du kommer hit med taxi eller buss 33 fra Sanam Luang eller buss 166 fra the Victory Monument. Du kan også ta Chao Phraya Express Boat fra Saphan Taksin. Fergen fra fastlandet vis-a-vis Ko Kret går fra Wat Klang Kret. Ikke langt unna ligger en perle av en restaurant. I helgene reiser folk fra Bangkok ut hit for å spise godt og det var for meg en av den fineste matopplevelsene på turen min til Thailand. Krua Ja Yan 2 (adresse: 84/14 หมู่3 ถนน Sukhaprachasan 1, Pak Kret District, Nonthaburi 11120) er virkelig en opplevelse. Du sitter ved elven og spiser den ferskeste sjømaten mens mallene hopper i vannkanten. Og selvsagt har de malle på menyen. Og de store elverekene som vi fikk på Le Du. Perfekt tilberedt med typiske thaisauser som tilbehør. Vi får hotpot med malleegg, blekksprutegg, thaifiskeker, fritert hel fisk, sprøstekt minifisk… Det bugner og vi elsker alt! Ta turen hit og spis lunsj før du drar over til Ko Kret. Er ikke det en glimrende plan, da?
Chatuchak er det store helgemarkedet nord i Bangkok. Det er delt inn i forskjellige seksjoner og når du kommer hit bør du ha en plan for du kan ikke nå over alt. Det er ikke nødvendigvis alt du vil se eller få med deg helle, så ikke sløs bort tiden. Søk opp det som er interessant og la det andre ligge. Men når det er sagt: De har absolutt alt her.
Bangkok har masse markeder og jeg besøkte også Wang Lang Market. Jeg tok elvebåten dit og det var også en flott opplevelse for da seiler du forbi alle de flotte, kjente templene.
Jeg spiste frokost på et veldig lokalt sted på markedet. Jeg føler meg ganske trygg når jeg bestiller noe som er kokt og der jeg ser at det er masse lokale folk. Denne morgenen ble det kyllingsuppe og veldig søt kaffe.
Smaksmeny av desserter. Det trodde jeg ikke var noe for meg med tanke på at jeg ikke er spesielt glad i søte ting, men jeg skal gladelig innrømme at jeg tok feil.
I femte etasje på Central Embassy ligger Kyo Roll En – en dessertrestaurant. Dej Kewkacha driver dette japanskinspirerte spisestdet som foruten a la carte tilbyr smaksmeny. Jeg smakte en seksretter og et par iskremer i tillegg. Det er virkelig å anbefale. Et av de aller største høydepunktene var en rullekake med krem av trøffelrisotto og en melon fylt med lag på lag med frukt, kakebunn og krem.
Hørt om Gaggan? Selvsagt har du det. Jeg har til og med nevnt ham lenger opp i saken. Han er en finurlig skrue. Jeg har tidligere intervjuet ham i Miami da han var en av dommerene i World Class – verdens viktigste bartenderkonkurranse.
Han la ned sin tidligere restaurant i Bangkok under pandemien. Nå har han åpnet Restaurant Gaggan Anand (Adresse: 68 Sukhumvit 31, Khlong Tan Nuea, Watthana, Bangkok 10110). Det er noe av det mest spesielle jeg har vært med på av fine dining. Dette slår det aller meste. Var det et måltid? En forestilling? Konsert? Karaoke? Det er en salig blanding av alt og jeg digger det.
Du kommer inn i et rom med sorte vegger. Det er plass til 14 gjester. Kokkene står i «ringen» innenfor den l-formede disken der gjestene sitter. Lit t som når musikerene gjør seg klare til en konsert og fintuner instrumentene sine.
På hver kuvert ligger et pass med Gaggans fantasiperson som kommer fra Tomorrowland. På et ark finner man 25 frimerker som man kan klistre i passet. En for hver rett. Man skal selv gjette hvilket frimerke som skal hvor og når alt kommer til alt, så er det ikke så farlig.
Foo Fighters dundrer ut av høytalerne. Kokkene gjør siste mise en place og spør gjestene om allergier. De forsvinner inn i et opplyst rom med glass og vi ser at Gaggan og hans team har en kjapp peptalk. Til «Another Brick in the Wall» marsjerer kokkene til sine plasser og showet er i gang.
– Welcome to my shit show! Gaggan holder velkomsttale og forteller om reglene under måltidet. – Nå vi snakker, så snakker bare vi.
Sommelier Vladimir skjenker vin. Denne kvelden er den legendariske vinmakeren Christian Tschida tilstede i restauranten. Det er klart at en av hans viner kommer til å dukke opp i glasset.
De ti første rettene serveres på en time. Det er annonsert av Gaggan at han vil ha en konstant flyt på denne første delen av middagen. Det passer perfekt.
Dahi Bhalla «Exploding yoghurt». Vi får et blad i håndflaten. På dette bladet legges det en hvit glinsende kule. Den skal spises i en bit. I munnen eksploderer den og det er klart en liten dose popping candy i yoghurtkulen. En deilig start.
Gaggan beskriver «Dusty roads of India» med en hjerteformet uncooked cookie med bengalsk sennepsfrø som smuldrer i munnen.
En slags papadam med tom yum goong, kaviarperler, reker og gelé. Et godt indisk-thai ekteskap.
Jeg velger bort foie gras i 99 % av tilfellene, men Gaggan bruker etisk foie gras fra spanske Sousa and Labourdette og da er det greit. Det presenteres som et iskaldt mangoblad.
Neste snack er kanskje en av mine favoritter denne dagen. Et slags kikertpapir med spisskummenolje og små dråper granateplemelasse. I munnen smaker det som det perfekte sprøstekte kyllingskinn. Kikerter er en viktig råvare i India og Gaggan klarer å presentere den på den mest delikate måten. En enkel og billig ingrediens smaker som en million.
Gaggan er opptatt av bærekraft på en autentisk måte. Han serverer ikke flaskevann fra den andre siden av verden i restauranten. Han holder innkjøpene så lokalt som mulig og er opptatt av dyrevelferd.
Det er derfor han i neste rett ber om tillit. Foran oss er en liten hjerne med «blod» på toppen. Han ber oss putte den i munnen før vi får vite hva det er. Forklaringen kommer etterpå. Han spøker med at hva er vel mer lokalt og kortreist enn de mange rottene som vandrer Bangkoks gater? Han forteller at de fôres med hvite asparges. Sannheten er det er en slags hjerneformet blancmange laget med sorte trøfler, hvite asparges og rødbete-blod.
«Grav etter poteten» Neste rett er en hyllest til Nightshade-grønnsaker (Søtvierfamilien). Altså de som vokser i mørket om natten, gjerne under jorden som poteten. Vi får en iskrem og marengs med indiske smaker og grønne erter. Vi spiser røtter og graver med fingrene i «jorden» til vi finner en uthult potet med ingefær.
Den mest mislykkede gin og tonic ble til på en fest med Gaggan og kokken. Drinken var åpenbart utsatt for både blender og en hel agurk, og alle hatet den. Gaggan ba kokkene i ettertid komme opp med en rett inspirert av drinken. Vi blir med på en reise mellom to verdener i båt. Retten vi får er formet som båten fylt med kråkebolle, eple, dill, lime og agurk og gin og tonic. Ja, hva skal man si? Den skulle kanskje ha blitt igjen på den festen?
En deilig krokett med løk og løkfrø serveres etter en runde med «nevn en fritert rett» der de av gjestene som avga feil svar fikk en stor bært-bært rett i øret. Et nydelig fritert brød.
Første akt avsluttes med en skål laget av is. Den fylles med ingredienser som til sammen smaker som en deilig Bloody Mary med en shot vodka. Gaggen ber oss slikke isen, men som nordboer vet man hva som skjer hvis man setter tungen i direkte kontakt med en isklump, så den går jeg ikke på.
Scenen tømmes for kokker. Restauranten går i svart.
Vi har en pause før showet fortsetter.
Nok en gang går vi inn i restauranten. De forrige rettene var kompliserte teknisk. Nå får vi enklere retter, melder Gaggan. –Neste rette er så stygg at du kommer til å bli ledd av hvis du poster den på Instagram. Jeg er ikke enig. Dette er for meg en av de visuelt vakreste rettene og en av de aller beste smaksmessig også. Det er en enkel, liten aubergin som er stekt i sitt eget skinn med dadler og tamarind. En sort saus som kan minne om en mole er helt over. Den enkle ingrediensen ligger på et fat med bling. Den er vakker.
Gaggan forteller om sin bærekraftige profil og at han ikke bruker noen dyre ingredienser. Han er en av de første i Asia som ikke bruker kjøpt vann fra flaske. Vinene de serverer kommer fra bønder som jobber naturlig og ansvarlig.
Momo, gyoza, empanada, dumpling… kjært barn har mange navn. Gaggan har laget en dumpling med et skinn av sort hvitløk fylt med vintersopp, rømme, olje av bukkhornkløver og vin som er igjen i glassene etter gjestene som ikke har drukket opp.
Svinekjaker vindaloo med te og krydder servert som en taco. Portugisisk inspo fra Goa. Utrolig digg!
«We will rock you» strømmer ut av anlegget. Gaggan trommer på benken og ber oss gjøre det samme. Nå er det liv her!
Gaggan forklarer neste rett – en krokett med chicken tikka masala – retten som ble utviklet i Glasgow. Den indiske kokken er ikke spesielt nådeløs når han beskriver hvordan den på det aller verste kan serveres. – Mild dritt som smaker av tomat. Gaggans versjon i en krokett smaker fortreffelig.
And og indo-kinesisk suppe. Det er lokale ender Gaggan bruker til denne retten. De tørrmodnes i 18 dager og serveres med tre forskjellige chutneys: Mango og yuzu, rå mango og sennep og appelsin og bitre krydder.
Laal maans fra Rajasthan med thailandsk lam servert i en særdeles spicy rød chilisaus og yoghurt. Spises som en lollipop. Fantastisk konsistens og hete. Ekte «fingermat»
«En curry er en varm rett med kokte ingredienser» står det i leksikon når man slår opp «curry». Det vil ikke Gaggan akseptere så han laget selvsagt en kald curry med rå ingredienser. Rå akkar snittet som nudler, ung kokosnøtt, olje av karriblader. Et mesterverk.
Kjøkkenet går i svart. Vi kan skimte at kokkene jobber i mørket. Rammsteins «Du hast» spilles høyt. Dette er en gåsehudøyeblikk av de sjeldne. Plutselig, og i takt med musikken ser man tre kokker og en gassflamme. Hver rett som skal ut til gjestene får en runde med gassblåseren før serveres. Så går Gaggan fra gjest til gjest og pakker ut bananbladpakken. Det åpenbarer seg et deilig stykke fisk i en grønn saus laget av hvitløk og sennep. Grilling er den varmekilden som forener alle samfunnslag og land i Asia. Tilberedelse av mat over åpen ild finnes på hvert gatehjørne.
Neste rett er en kald-varm rett med mole laget av røkt sjokolade, chili og krydder servert kald på toppen av en varm ål. Intens til de grader!
Kongekrabbe fra Japan (Gaggan bruker ikke hummer) med ris og løkkompott. Retten forsegles i leirkrukke og bakes i ovnen. En mektig rett, men det er også den siste saltretten denne kvelden. Mektig vakker og deilig.
Neste rett er en ganerenser.
«In the name of love» går over anlegget og vi får en iskald piña colada servert på perlemor. Frisk og nødvendig før dessertene blir presentert.
Det jeg nå merker meg er at mens vi spiser dessertene blir lyset på kjøkkenet slått av og vi er de eneste som er opplyste. Men jeg ser at kokkene står langs veggen og observerer oss. Vi er plutselig i fokus og ikke kokkene. Så kan man kanskje bruke litt tid og tenke over hvordan kokker har det hver eneste dag når vi filmer og tar bilder mens de jobber. Jeg er i alle fall skyldig så det holder.
Seals «Kiss from a Rose» spilles når neste rett serveres. En vakker og svært velsmakende konstruksjon med en gyllen rose laget av jicama smaksatt av safran. Det er pistasj her og andre herligheter. Jeg elsker den.
Don McLeans «American Pie» er neste musikalske innslag og sammen skaper vi en slags karaoke-stemning. Vi får en slags pai fylt med thailandske fiken og bladgull som er «lånt» fra templer og deres overskuddslager av bladgull for å vise velferd og overflod. Jeg tar gjerne litt gull på maten hver dag, jeg.
Vi nærmer oss slutten av måltidet og showet. En av Gaggans signaturer er desserter som kan slikkes og denne er en ny variant som han har beskrevet som «Flower Power». Jasmin fra hagen dominerer smaken på den tykke kremen som er dekket av en verden i regnbuefarger. – Hver dag når man ser på nyhetene er det negative nyheter som dominerer. Frykt, skremsel og negativitet. Jeg vil at siste rett skal være et vakkert minne. The world is on your plate. Lick it.
Takk Gaggan.
Til info: Jeg var invitert til forskjellige events i Bangkok, men har også hatt mye fritid til å undersøke gode spisesteder på egenhånd.
