Gin, Fish & Chips, økologisk jordbruk og slottsmiddag

Min ferd i Devon og Cornwall fortsetter og vi kjører gjennom Torquay, der jeg var på språkreise for 30 år siden. Jeg kjenner igjen de søte badehyttene langs stranden. Men det er ikke tid til å stoppe opp og kjenne på ungdomstidens minner. Vi skal til Plymouth å besøke gin-destilleri. En morsom ting å gjøre før klokken er ti på morgenen.

Plymouth Gin er et av de aller eldste gin-destilleriene i England. Det ligger ved havnen i den kjente byen der Mayflower seilte ut med The Pilgrims i 1620 på vei over til den nye verden.

Nerdeinfo: Den aller første Dry Martini-oppskriften inneholder Plymouth Gin. Den stammer fra 1896.

Vi får en omvisning i det gamle destilleriet og får smake på den lokale Sloe Gin som er gin tilsatt slåpebær og sukker. Den ligger da i fire måneder og alkoholprosenten skal være på 26%. Sloe Gin smaker litt som en slags plomme-kirebærvin, og Plymouth Gin sin versjon er en ny favoritt hos meg nå. Den kan drikkes med isbiter, blandet med musserende, med tonic eller ingefærøl eller bar. Prøv den hvis du kommer over den.

Plymouth er en koselig studentby. Havneområdet huser mange serveringssteder. Vi går over til den andre siden av kanalen og spiser lunsj på Rockfish – en fiskerestaurant som ligger fantastisk til ved vannet. Stedet eies av kjendiskokk Mitch Tonks.

Vi spiser et utvalg fantastiske småretter inkludert norske reker (!). Høydepunktet var salt- og pepperakkar og kamskjell stekt i sitt eget skjell med persille- og hvitløkssmør, samt brødrasp. Etterpå fikk jeg en fabelaktig Fish & Chips laget på absolutt beste måte.

Man blir dorsk av torsk og en båttur med frisk vind i kinnene er akkurat det jeg vil ha. Vi seiler i Plymouths skjærgård og ender opp i The Royal William Yard . Dette gamle militære området eid av marinen. Nå er det et hipt område med kule kaféer, restauranter, butikker og leiligheter.

Det er også festivaler og Bondens Marked her.  Ocean Studios ligger her også. Det er en kreativ start-up hub der unge kunstnere kan leie billige studio og få hjelp til å følge sin drøm.

The Royal William Yard ligger ca 10 minutter med sykkel fra sentrum av Plymouth.
Vi hopper på en ny båt og den tar oss videre oppover elven.

Vi stopper ved en kai i et fantastisk landskap med grønne åser som heter Tamar Valley. Pentillie Castle troner på toppen av åsen. Det er dit vi skal. Slottet er familieeid og det er datteren, Sammie Coryton som har tatt over stedet. Hun er usedvanlig hyggelig og jordnær. Slottet ble bygget i 1698 av Sir James Tillie, som ble funnet sittende i sin favorittstol med en flaske vin ved sin side og snadda i kjeften i 2012.  Mange hundrede år etter sin død.

Pentillie Castle brukes også til innspilling av den britiske tv-serien Delicious med blant annet Dawn French.

Jeg installeres på kvistrommet i slottet og har utsikt utover den flotte gårdsplassen.

Før middag skal vi besøke bonden som leier jord av slottet. På gården Crocadon dyrker Good Earth Growers økologiske kvalitetsgrønnsaker til noen av Englands aller beste restauranter. Det er Sean O’Neil som er bonde. Han sang tidligere i det psykedeliske 80-talls bandet Moonflower. Sean gikk under pseudonymet The Reverend Sonik Ray.

Han er en skikkelig relaxed type. Han er forresten også venn med Banksy. Men nå driver han altså med jordbruk. Han er litt fortvilet når vi kommer. Fasanene som er satt ut til jakta, som starter om får uker har forsynt seg grådig av den fine kålen hans. 1000 kålhoder er ødelagt. Han får et pund per kålhode, så her er tapet gigantisk.

Sean har vært økobonde i 17 år. Han spesialiserer seg på spiselige blomster og mikrogrønnsaker. Det er restauranter som Dinner by Heston (2 michelinstjerners restaurant drevet av Heston Blumenthal), Yotam Ottolenghi (kjent kokk som spesialiserer seg på grønnsaker), Alain Ducasse og en god del nye og oppadgående britiske chefer som tar inn varene hans. Han dyrker 660 forskjellige produkter av ypperste kvalitet.

Vi går i åkeren med ham og kollega Dan som er kokk. Han er igang med å bygge sitt eget mikrobryggeri på gården. Der skal han lage økologisk, spontanfermentert øl med naturlig gjær – litt samme metode som brukes til produksjon av naturvin. Dan dyrker malten selv.

Vi har plukket med forskjellige gode vekster fra gården og tar dem med til kokken på Pentillie Castle.
De er i trygge hender hos Chef Casey.

Et døgn ut i min Englandstur begynner virkelig britisk mat å vise seg fra sin beste side. Gårsdagens middag på Cary Arms var mer enn grei, men hadde mer potensiale. I kveld har vi kommet dit jeg vil at britisk mat skal være: Fantastiske lokale råvarer og nydelig utførte retter.

Les mer: Mitt første døgn i England. 

Men på et slott har man selvsagt en cocktail foran peisen før middag. Ikke bare det. Det serveres også mikrogrønnsaker fra gården. De serveres med krabbedipp laget av Devon brown crab – en enorm taskekrabbe med svære klør.

Så til cocktailen. Du har selvsagt hørt om potetsprit før? Det er jo selveste grunnlaget for all norsk akevitt. Men her i Cornwall er det ikke så vanlig å lage sprit på den måten. 5. generasjons potetbonde, Steve Dustow fra Aval D’Or. De lager vodka og gin og driver med det man omtaler som «Plow to Bottle» .

Vi får en fantastisk cocktail laget av 50 ml potetvodka, 25 ml hylleblomstlikør, litt sitronsaft og en kvist rosmarin.

Området her er kjent for å ha mange nytenkende bønder og kokker. Pitt Cues (en av mine favorittsteder i London) Tom Adams and New York-kokken April Bloomfield har åpnet en restaurant, overnattingssted og gård ikke langt unna slottet. Dette er noen av de viktigste folka i Londons restuarantscene.

Vi går inn til middag i den store, flotte spisesalen. Chef Casey serverer en helt fantastisk meny til oss. Jeg må trekke frem en ting før du ser bildene av maten. Hun har kaldrøkt smør i et døgn. Smøret er pisket inn i potetmosen som vi får til lammet. Aldri i mitt liv har jeg fått noe så godt. Det er helt ubeskrivelig!

Kaffen inntas foran peisen og så er det bare å gå trappene opp til kvisten der klassisk musikk velter ut av radioen ved sengen. Var det jeg som satte på radioen tidligere? Eller er det Sir James Tillie?

Til info: Jeg har vært på pressetur med Visit Britain.