Koreansk-meksikansk. Smak litt på den kombinasjonen. To veldig spennende kjøkken, men er det nødvendigvis en god idé å blande to verdener på den måten?
Vær litt kritisk til fusionsteder som blander mange kjøkken. Det koster å gå ut og hygge seg på restaurant. Sjekk på forhånd hva du vil bruke pengene dine på og sørg for at besøket ikke blir en skuffelse.
Jeg har vært i Gøteborg sammen med jobben min og vi har vært på restaurant. Stedet vil jeg ikke nevne navnet på i respekt for de som inviterte meg ut. Dette skal sånn sett ikke handle så mye om denne restauranten (eller skal det egentlig det allikevel), mer om konseptet fusionmat – blanding av flere matkulturer.
Jeg har blitt veldig glad i koreansk mat det siste halvåret. I sommer ble jeg invitert av den sør-koreanske ambassaden til å spise på en ekte koreansk restaurant i Oslo (Gangnam). Les om dette besøket her.
I tiden etter har jeg laget en del koreanske retter. Det er et utrolig spennende kjøkken med store smaker.
Det meksikanske kjøkken er blitt skikkelig populært i Norge de siste årene. Ja, vi har den norske fredagstacoen, men den har jo ikke noe med det meksikanske kjøkken å gjøre. Det er smakløs tex-mex. Men det skjer mye spennende. Meksikanske restauranter popper opp som paddehatter i hovedstaden og de serverer autentisk mat som ligger et verdenshav unna kjøttdeigtacoen. Vi har til og med fått et eget NM i taco (profesjonell konkurranse for tacorestauranter i Oslo).
Som nevnt, koreansk og meksikansk mat er to kjøkken kraftige på smak og har ingenting med hverandre å gjøre. Hvorfor lage en fusionrestaurant ut av dette, er for meg en gåte. Og især når man ser resultatet. Ingen av rettene er utpreget meksikanske eller koreanske. Jo, du får guacamole og tortillachips. Det er en no-brainer. Men det koreanske forsøket på å servere div grillet kjøtt med tortillalefser eller salatblad er verken koreanske eller meksikanske. Det hjelper heller ikke å ha div knøttsmå glass med kimchi (fermentert kål og typisk koreansk og det aller mest autentiske på hele bordet) eller gochujang (koreanske chilisaus) for å prøve å gjøre retten koreansk. Jeg sliter også litt med å plassere syltet agurk og sennepsmajones i det koreanske eller meksikanske kjøkken. De to sistnevnte er vel egentlig mer fra Nord-Europa…
Og så kommer det inn en fiskerett med syltet ingefær på toppen og vips var vi jaggu meg i Japan også.
Pimientos de padron er nydelig, men det er vel egentlig fra Galicia i Nord-Spania? Jo, men de dyrkes i Mexico også. Kanskje det er linken? Er vi på en slags reiselabyrint her? En stor hit på spanske tapasbarer er det om ikke annet.
Friterte avokadobåter er meksikansk. Der traff de spikeren på hodet. Men frityroljen var gammel så resultatet ble ikke akkurat vellykket.
Vi er mange mennesker i dette selskapet som besøker restauranten denne kvelden, og vi får altså servert diverse retter som vi selv setter sammen med ris, salatblader, guacamole, grillet oksekjøtt, svineribbe i skiver, kylling og fisk. Det er en fin og sosial måte å spise på, men kvaliteten holder ikke mål. Men dette har mest å gjøre med at de som driver restauranten muligens har prøvd å lage et spisested for folk som egentlig ikke liker ekte meksikansk eller koreansk mat. Dette er lightversjonen, men for de som elsker fredagstaco, kan jeg anbefale stedet på det varmeste.
Jeg er forvirret. Hva prøver denne restauranten å fortelle meg?
Jeg ser at andre gjester får servert tacoskjell med fyll og steambuns med et eller annet fyll. Jeg får håpe for gjestenes skyld at disse smaker rimelig autentisk.
Vi får vite at de serverer supergode drinker på denne restauranten. Det må testes ut. Jeg er blitt ganske bortskjemt når det gjelder gode cocktails etter en hel uke i Cape Town da jeg overvar verdensmesterskapet i cocktailkunst. Drinken jeg smakte på denne restauranten i Gøteborg var alt annet enn god. Men folket liker drinkene, og det er hyggelig, det. Dessuten har de visstnok en fantastisk uteservering om sommeren der du kan ligge i fluktstol og sippe drinker. På en varm sommerdag tviler jeg ikke på at man vil sette pris på en slik cocktail. Sydenstemning og en god innstilling hjelper garantert. Jeg mener, Retsina smaker jo faktisk godt i sola i Hellas, liksom.
Vi kommer til desserten og der kan man i alle fall ane det meksikanske. Churros med chillisjokolade er en av rettene. Crème brulée med whiskey er fusion så det holder, men kanskje litt mer fransk/skotsk? God var den selv om sukkeret ikke var brent på toppen og da var det vel strengt tatt ikke en crème brulée heller.
Gøteborg har mange herlige spisesteder. Klikk her for oversikt over mine tips til denne fantastiske byen som ligger kun 4 timers togtur fra Oslo.
På Frogner i Oslo har vi en norsk/dansk/kinesisk restaurant som elsker å servere fårikål og lutefisk, danske smørrebrød og kinesisk wok. Dette er også en fin fusion. Men den har ligget der i over 20 år, så noe riktig gjør de tydeligvis.
Da jeg var i Lofoten tidligere i høst kunne nesten hver restaurant i hovedgata i Leknes skilte med pasta, pizza, sushi og kebab. Det sier seg selv at ikke kvaliteten er helt på topp. Men folk er fornøyde fordi man ikke forventer stort mer fra akkurat slike restauranter. I Bygdøy allé (der jeg bor) har vi nettopp fått en restaurant som serverer sushi, vietnamesisk, japansk, thaimat og kinamat i en og samme restaurant. Det er i alle fall mat fra samme verdensdel… jeg gir dette stedet 6 måneder. Sorry, men ingen restaurant vil kunne klare å levere god kvalitet på dette konseptet.
