Nå har jeg snart reist rundt i Sør-England en hel uke. Målet med turen er å finne god, britisk mat.
Landet har jo et særdeles dårlig rykte når det kommer til det kulinariske. Mye har forandret seg de siste 10 årene og jeg vil med hånden på hjertet si at det er et nytt Sør-England jeg nå har besøkt.
Jeg var her for 30 år siden på språkreise. Vel var jeg kanskje ikke så opptatt av maten da, men jeg kan ikke huske at det var noen gastronomisk reise jeg var på den gang.
For 19 år sien reiste jeg og Erik rundt i England med Brit Rail. Maten vi spiste var grusom. Jeg har noen minner om god mat: Det var en kamskjellrett vi fikk i St. Ives, en ildsint curry i Penzance og et fantastisk krabbesmørbrød på Isles of Scilly. De andre måltidene vi spiste var kjip mikrovarmet pubmat, halvfabrikata og mat uten sjel.
Nå har ting tatt seg opp betraktelig. Landsdelen har stolte produsenter som lager fantastiske varer.
Det er siste dag i Sør-England og hele uken har bygget seg opp til dette eventet. Great Cornish Food Festival arrangeres hvert år i Truro – Cornwalls eneste by. Dette er en matfestival som varer i tre hele dager. Dette har jeg gledet meg til! Her møter jeg mange av produsentene som jeg har støtt på den siste uken på min ferd.
Jeg går grytidlig ned til matfestivalen midt i byen. Her står mange produsenter og selger varene sine. På scenen skal det være foredrag og matdemonstrasjon av kjente kokker fra landsdelen.
Origin Coffee Roasters selger kvalitetskaffe og lærer folk om bryggemetoder.
– Er du kun opptatt av å få deg en kopp kaffe, er ikke dette stedet for deg, sier Emily Ledbrooke. Vi respektere kaffebønnene ved å brenne dem lett og lyst. Vi respekterer kaffebøndene, sier Emily.
Origin Coffee Roasters ble nummer 1 i 2016 UK Barista Championships.
Tarquin’s Gin og Southwestern Destillery har fulgt meg hele denne uken. Ginprodusenten er meget synlig i butikker og på restauranter som jeg har besøkt. De startet opp med ginproduksjon på kjøkkenet for fire år siden. Nå har de vunnet dobbelt gullmedalje for beste pastis – som egentlig er en fransk drikk. De vant prisen for verdens beste gin for Navy Strenght’n sin i den samme prestisjefulle konkurransen, San Fransisco World Spirits Competition 2016.
Ginen destilleres på gamlemåten i pot stills. Ingen av produktene deres selges i Norge, dessverre. Det bør kanskje noen gjøre noe med?
Det som er kult med småprodusenter som Southwestern Destillery er samarbeidet de inngår med andre småprodusenter. Når de anbefaler å lage en Cornish Dry Martini er det vermut fra Knightor Winery de vil at man skal bruke.
Til og med lokalprodusert fudge lages med den lokale ginen.
Cornish Sea Salt co. har du kanskje hørt om tidligere. De produserer fantastisk fingersalt og tangprodukter. Saltet er håndplukket. Hver uke bruker de 15 000 tonn vann fra Atlanterhavet. Av dette blir en halv prosent til salt. Resten slippes tilbake til havet. Denne bærekraftige produksjonen blir til eksklusivt flaksalt som selges til 25 land.
En av de aller kuleste produktene jeg kom over på Great Cornish Food Festival var en ung dame ved navn Steph som hadde funnet opp Frozen Custard – frossen vaniljesaus. Det høres underlig ut kanskje, men det smakte himmelsk! Hun og kjæresten Joe fikk lyst på iskrem en varm sommerdag. I mangel av is, puttet de vaniljekrem, som de hadde i kjøleskapet, i fryseren og vips skapte de et helt unikt produkt. De har produsert dette produktet i tre måneder og selger det på messer og på Eden Project. Smakene varierer i forhold til sesongene og snart kan man få frossen vaniljesaus med julesmaker hos Frozen Custard Co.
Ingen matfestival uten Rodda’s Clotted Cream. Alle, absolutt ALLE som jeg har snakket med om mat denne uken i Sør-England sier at Rodda’s Clotted Cream er den eneste man bør kjøpe. Det er tullete å lage den selv når det finnes et så godt produkt på markedet, sier de. Smaken minner litt om pisket seterrømme.
Les mer: Slik bruker du clotted cream
Fowey Valley lager ekte eplecider på den gamle måten. De er faktisk den eldste ciderprodusenten i England. Den smaker fantastisk og kan minne om en god naturvin. Også eplebrennevinet deres er nydelig.
Både inne i festivalteltet og utenfor er det masse spennende matboder. Jeg klarer ikke å motstå fries med hvitt krabbekjøtt og majones laget på mørkt krabbekjøtt fra Thyme & Tide. Så sinnssykt godt!
Senere på dagen blir det andeburger fra Cornish Duck Burger med plommesaus og trøffelbrie fra Curds and Croust
Deli Farm Charcuterie er en av Storbritannias aller beste produsenter av spekemat. Jeg fikk gleden av å spise masse fra denne produsenten et par dager før da jeg spiste inne i butikken The Great Cornish Food Store.
Visste du at man også produserer chili i Cornwall? Oh yes! The Cornish Chili Company har over 1200 chiliplanter på gården sin og i alt over 28 forskjellige chilisorter.
Scott og Rae tror årsaken til at chiliproduksjon i England er så ettertraktet er på grunn av all den indiske og karibiske maten som lages i landet. Briter er vant til sterk mat og det er en folkelig ingrediens.
–It’s not all about the heat, sier Scott.
I deres sortement finner du også aromatiske chili med fruktige toner. De har dog sterke varianter i utvalget sitt. Trinidad Scorpion er den sterkeste chilifrukten som de dyrker. Chiliene selges i butikk og til restauranter.
Mer gin. Landsdelen er kjent for stor ginproduksjon. Fowey River Gin er et unikt samarbeid mellom Cornwalls eldste cider-produsent Haye Farm og Cornwalls eldste potetbonde Colwith Farm. Husker du at jeg fortalte om denne potetbonden i andre innlegg fra turen? Les mer her.
Denne ginen med eplesmak er sykt god og rimelig spesiell. Jeg smaker den bar, men kan godt forestille meg at den er god i en gt med en helt vanlig tonic og en skive Granny Smith i glasset.
Så kommer vi til Roseginen. Denne ginen var spesiell og god, men neste er så unik at du nå ikke kan få tak i den før til neste år. Tinkture lager gin av økologiske roseblader. Paret som lager dette produktet består av Hannah og Sam. Hun er matblogger og han er surfer. Hannah har alltid hatt et romantisk forhold til gin. Hver sommer husket hun at de voksne satt i hagen og nippet til en gin og tonic på ettermiddagene. Duften av rosene i hagen og gin og tonicen fikk henne til å ville skape dette sommerminnet i flaskeform. Men ginen måtte være renere i smaken for at rosene skulle kommer frem. Ut forsvant urtene om de vanligvis bruker når de produserer gin. Økologiske rosenblader ble brukt. Fargen blir musteinsfarget, men når du tilsetter tonic eksploderer fargen og blir rosa som et nyplukket roseblad.
Når jeg møter Sam på matfestivalen har de solgt ut 99% av de 200 flaskene de har produsert. Det finnes rett og slett ikke mer, og de kan ikke lage nye før neste sommer. Alle skal ha dette nye produktet og Sam fortviler over tanken på alt de kunne ha solgt.
Truro er en fin by i seg selv og en tur innom en av de beste fiskerestaurantene i byen, Hooked for lokale østers og annen sjømat er et must.
Charlotte’s Teahouse er en helt nydelig testue der du kan nyte morgente og ettermiddagste. Når du kommer opp den gamle trappen til tesalongen kommer du først forbi en liten antikk bokhandler. Da jeg kom hit måtte jeg bare stoppe opp. Stille over anlegget sang Frank Sinatra en av de vakreste sangene som han hadde. «It was a very good year». Den slår meg i bakken hver gang. Har du sett Sopranos vil du kanskje huske den i åpningsscenen av sesong 2. Vakrere blir det ikke.
Nok om det. Ta en tur innom tesalongen hvis du skal til Truro. Det var vel egentlig det jeg ville frem til.
Etter å ha spist så mye lekkert i Truro er det tid for dessert. Da drar vi like godt til en iskremfarm.
Callestick Farm har laget iskrem siden 1989. Vi hilser på kuene og kalvene og får selvsagt smake akkurat den iskremen vi vil.
Vi overnatter på Carlyon Bay Hotel som er et golf- og spahotell utenfor Charlestown. Endelig fikk jeg litt egentid i dampbad, basseng og boblebad. Superdeilig etter en uke i buss.
Det pissregenr ute og vi kan ikke se utover den vanligvis flotte utsikten som hotellet er kjent for. Vi får servert en deilig Gin og tonic eller en Tarquin’s & Tonic laget med Fever Tree Mediterranean tonic, timian og grapefruktskive.
Middagen inntas i restauranten på hotellet og dette avslutter min reise rundt i Sør-England. Dagen etter er det atter en gang tid for å hoppe på toget til London og flyet hjem til Oslo.
Konklusjonen: Man kan trygt reise til Devon og Cornwall å få gode matopplevelser. Skikkelig gode opplevelser også!
Her kan du lese de andre sakene mine fra min reise i Sør-England:
Afternoon tea i Exeter og Pub-overnatting ved Torquay
Gin, Fish & Chips, økolandbruk og slottsovernatting
Skipsvrak, eksotiske hager og sinte okser
Øl, surdeig, teplantasje og middag inne i en matbutikk
Matkuss hos Rick Stein, vinmarker og britisk gourmet
Til info: Jeg har vært på pressetur med www.visitbritain.com
