Pizza er kunst.
Når jeg skal spise det på restaurant, går jeg mellom bordene og spionerer. Ser den overlesset ut og har for mye ost, går jeg videre til neste restaurant. Jeg er en snobb når det gjelder pizza. Det betyr ikke at jeg må ha dyre ingredienser på pizzaen. Tvert imot! Men jeg er superkresen på hvordan bunnen er stekt, hvor mye ost det er på og komposisjonen.
Denne påsken var jeg på Malta. Vi var sent ute til lunsj etter div utflukter og bestemte oss for å dra ned til Valletta waterfront ( et Aker Brygge-liknende område der cruicebåtene legger til) for der ville utvalget av restauranter være stort. Vi gikk fra kjede-restaurant til kjede-restaurant. Ganske kjedelig utvalg, helt til vi snublet over en restaurant med hvite duker. Brown’s Kitchen het restauranten. Vi kikket på menyen, som var utrolig spennende og nytenkende. Jeg tenkte: dette kan slå begge veien. Enten er dette skikkelig dårlig eller så er det skikkelig bra! Jeg falt for menyen «Posh pizzas».
Min pizza «from the vault» besto av: tomatsaus, pancetta, fransk gjeitost, mozzarella, konfiterte poteter og det mest fantastiske, langstekte svinekjøttet. Åh, herre min skaper! Bedre smaker har jeg aldri opplevd! Vi får høre at kjøkkensjefen tilbrakte 6 måneder i Napoli for å lære seg kunsten å lage den perfekte pizza.
Jeg skal definitivt prøve å lage dette hjemme med et langstekt ribbestykke.
Men Brown’s Kitchen hadde ikke bare pizza på menyen. Min mann falt for en pastarett med konfitert kanin, dill, Sopp og sherry. En helt fantastisk smakfull pastarett.
Skal du til Malta må du prøve denne restauranten.
Kjøkkensjefen, som tidligere hadde jobbet på Michelin-restauranten, Glen Eagels i Skottland, kan friste med masse retter som jeg definitivt skal tilbake for å smake.
