Vi er på skinner igjen etter en innholdsrik dag i Odense og herlig overnatting på superidylliske Engehavegaardens B&B.
Les mer: Første stopp, Odense
Vi tar taxi til togstasjonen i Nyborg en liten mil unna og hopper på toget til Esbjerg.
Nå reiser vi fra Fyn til Jylland og det vil si at vi kjører over Lillebæltsbroen. Togturen tar halvannen time og igjen er vi så heldige som man kan være med været. Solen skinner fra blå himmel.
Esbjerg ligger på vestkysten av Jylland og er tidligere kjent som en fiskeby, nå som utskipningshavn for vindmøller. Det går direktefly fra Stavanger til Esbjerg. Så vet du det hvis du vil starte togturen i Esbjerg. Det går også an.
Byen er visstnok bygget etter modell av Chicago, men der stopper sammenlikningen, vil jeg vel si.
Vi utforsker ikke Esbjerg utover å ankomme togstasjonen. Vi skal nemlig med fergen over til Fanø. Det går buss fra togstasjonen og ned til fergeleiet. Det er heller ikke så langt å gå ned.
Fergen mellom Esbjerg og Fanø tar 12 minutter. Du ankommer Nordby (må ikke forveksles med kjøpesenteret på svenskegrensen) som er en koselig liten ferieby med masse spisesteder, eget brygghus og butikker. Rudbecks er visstnok et godt spisested å sjekke ut hvis du er i landsbyen.
Rett ute i havnebassenget ligger dorske seler og soler seg på sandbanken Søjorden. Skal si dette er eksotisk!
Fanø er en øy der det ferierer flest tyske turister. Ikke så rart, for vi er ikke langt fra Tyskland.
Rett utenfor Nordby (ja, for vi snakker ikke store avstander her) ligger Kellers badehotell. Dette er det eneste badehotellet som er igjen på Fanø. De andre ble revet ned på 80- og 90-tallet. Kellers ble heldigvis ikke revet for huset er laget av mur.
Badehotellene langs stranden (området heter Fanø Bad) må ha vært et fantastisk syn. I gamle dager (ca rundt 1913) kunne man på stranden se badevogner trukket av hester. De fungerte slik: Man gikk inn i vognen for å skifte til det som den gang ble omtalt som «anstendig badetøy», så heiste man et flagg som var et tegn til bademesteren om at vognen kunne trekkes ut i vannet av hestene. Så kunne man bade.
Tilbake til Kellers badehotell, som tidligere var et konditori. De har ni superkoselige værelser på hotellet og det er gåavstand til stranden.
Sanne og Lars driver stedet. Lars har jobbet tre år på Engø Gård på Tjøme og begge har jobbet på Sortebro kro i Odense – der vi spiste middag dagen før. Det lover bra for lunsjen!
Og for en lunsj det ble!
Vi får årets første hvite asparges med den berømte røkte laksen fra Fanø. Det er en gammel mann som røker denne laksen til perfeksjon. René Redzepi fra Noma har omtalt denne som Danmarks aller beste røkelaks – og man skal jo høre på fagfolk. God var den. Skikkelig god.
Vi får også prøve den lokale spesialiteten, bakskuld. Det er saltet, tørket og røkt ising (flatfisk). Supergodt! På Kellers serverer de den med rugbrød, sitron og hjemmelaget remulade.
Lars kommer inn med mer mat og vi klarer ikke motstå fristelsen.
Ballotine laget av frittgående, lokale kyllinger, ramsløk og shavet grønn asparges, selleri og hestebønner. Salaten er vendt i mormordressing laget med eddik og fløte. Dette er skikkelig god mat, dere!
Neste godbit er en krebinett laget av lokal gris. Den serveres med brent løk, ramsløk og rabarbra. For en lekker kombinasjon.
Dessert hører med og vi klarer ikke takke nei til sjokoladeterte med syltede epler, svisker lagt ned på lokalt øl og iskrem laget på brunet smør.
Det går busser på Fanø. De har til og med taxi, så det er rimelig lett å komme seg rundt. Dessuten kjører både busser og biler langs stranden. Fakta! Det er fullt mulig å kjøre på stranden fra Fanø Bad til Sønderho i sør, og selvsagt gjør vi jo det! Fartsgrensen er 30 km i timen.
Stranden er hele 700 meter bred ved Fanø bad og den blir smalerer og smalere jo lenger sør du kommer. Se opp for de som kjører Kite-Buggy og Blokart. De har litt mindre kontroll enn du har i bil, vil jeg tro – og de kommer i en satans fart.
Helt i sør svinger vi opp fra stranden og opp på vanlig vei. Vi skal til den superidylliske landsbyen Sønderho, som har blitt kåret til Danmarks smukkeste landsby. Sønderho var en gammel båtbyggerby. Ja faktisk dominerte den som sjøfartsby på den jyske vestkyst på 1700-tallet.
I landsbyen kan du se gamle, nydelige hus fra 1700-tallet. De har egen bolsjebutikk (drops), isbutikk og små koselige serveringssteder. Dette er pur idyll, folkens! En ting du vil se mye av er fine, dekorerte fliser.
Nederlandske fliser ble brukt til veggpynt, men også til å lede varme i husene. Disse flisene ble tatt med hjem av sjømenn på 1900-tallet.
Vi svinger inn på gårdsplassen til Sønderho kro. Kroen er fra 1722 (!) og har vært i konstant bruk siden starten. Nå er det Jakob Sullestad som styrer kroen og står for de kreative rettene du kan spise.
Vi sjekker inn på ”Sophie” – et stort og utrolig trivelig rom med enormt badeværelse. Her skal vi kunne kose oss glugg.
Nede i krostuen er det klart for middag. Det er noe helt spesielt å gå inn den lave døren og inn i et bygg som er mange hundrede år gammelt. Tenk alt som har skjedd innenfor disse dørene! Slagsmål, forelskelser, fyll og mye gøy. Jeg skulle gjerne ha vært flue på veggen på denne kroen i tiden etter åpningen i 1722.
Jakob skjenker rosa champagne i glasset. Det er aldri feil med champagne og takk aldri nei til det hvis du får tilbudet (såfremt du er gravid, kjærer bil eller er avholds). Husk det! Det er i alle fall en leveregel jeg følger.
Champagnen er faktisk fra samme produsent som den vi fikk på Sortebro kro i Odense dagen før. Frisk og nydelig!
Til dette får vi en skål med chips laget av rødbeter, jordskokk og tapioka. Chipsene dypper vi i en deilig brønnkarsemajones. Helt knall!
Første rett er syltet purre med rognkjeks og rognkjekskaviar servert med hjemmelaget ferskost, pulver av brent purre og karse. Det er sesong for rognkjekskaviar og du vil se det på menyen over hele Danmark i perioden januar-mai.
Neste rett var nok min favoritt denne kvelden. Blåskjell dampet i Lynghveteøl fra Fanø Brygghus med tørket og frisk dill og tørket blåskjell på toppen. Nydelig knas til retten. Jeg har aldri smakt blåskjell på denne måten før.
Kalvebrissel med puré av asier og revet pepperrot. Asier er et typisk dansk tilbehør. Det er en slags gresskar som er vanlig å sylte og servere til kjøtt. Jeg har vokst opp med det og synes det maker helt fantastisk. Pepperroten gir en deilig kick til den litt søt-syrlige puréen. Kalvebrisselen er nydelig tilberedt og smelter på tungen.
De er kjent for sine lam på Fanø. Det er Gotlandslam som avles frem og på Sønderho kro serverer de braisert lam med tørket rødbeter, løk, ramsløkspuré og frisk ramsløk.
Som du sikkert har fått med deg: Ja, det er ramsløkssesong også, og det er synlig i nesten alle måltider vi har fått hele uken.
Jakob har plukket mye av servisene han bruker fra loppemarkeder og bruktbutikker. De passer så godt i stilen til kroen.
Fanø er selve matfatet for mange kjente kokker i Danmark. Noma, Amass og Relæ henter og plukker råvarer fra øya.
Desserten er helt vill! Isen laget på brunet smør bør selges i kilospann. Den er så god. Den serveres med rabarbrakompott og råsyltede rabarbra. Frisk og deilig dessert laget med sesongens herlige råvarer.
Menyen og vinmatchen er fantastisk. Det er ganske surrealistisk å sitte i en krostue fra 1722 og spise moderne retter. Når det sagt er det retter laget med sesongens råvarer som også for det meste er lokale. Det er bare teknikkene og smakskombinasjonene som er nye.
Jakob har fødd oss godt. Her må det en ”lille en” til for å fordøye maten. Rett rundt kroen bor Lars Schou. Han lager Fanø Skibsrom i ekte jamaicansk stil. Vi smaker ”Havmanden” og ”Havfruen”.
Jeg er stor fan av jamaicansk rom og min favorittrom heter Duppy Share. Denne var jammen meg ikke så ulik. Litt tyngre på vaniljen, men ellers ganske lik, altså. Verdt å prøve hvis du tar turen til Fanø.
Det er klart man skal drikke rom når man er på et sted med langs sjøfartshistorie. Fanø er jo litt sånn Danmarks svar på Karibia med lange, hvite strender og en historie full av skipsforlis, smugling og hjemmebrenning.
Vi er helt alene igjen i krostuen når måltidet er over. Det er komplett stillhet. Vi tusler rundt hjørnet og opp til rommet vårt i kroens tilbygg. Her skal vi få sove godt!
Og riktig nok. Kun lyden av regn vekker oss morgenen etter. Det er tid for frokost. Regnet avtar og blå himmel kommer atter en gang frem fra bak skyene.
Det mangler ikke på noe på frokostbordet. Her finnes eggekake med bacon, nybakte brød, Fanøskinke og den berømte røkelaksen.
Det er oster og annet deilig pålegg. Og selvsagt nybrygget kaffe.
Vi må dessverre forlate Sønderho kro og Fanø.
For meg har Fanø vært en kjempeoppdagelse og øya seiler opp som et av de flotteste stedene jeg har vært. Det er noe med øyer. Jeg liker atmosfæren der. Folkene, naturen, havet.
Regnet avtar i tide til avgang mot Nordby og fergen over til fastlandet. Vi skal videre med tog til ny destinasjon. Mer om det om noen dager.
Følg med, følg med!
Sære ting som skjer på Fanø:
• Årlig strikkefestival i september i regi av strikkedronningen Christel Seyfarth. Dette er visstnok verdens største strikkefestival. Jøss, finnes det flere?
• Fanø internasjonale dragefestival. Ikke så rart med tanke på de flotte, lange strendene og all vinden. Festivalen finner sted i juni hvert år.
• Fanø har Danmark aller eldste golfbane.
• I Vadehavet kan man plukke østers og rav.
Til info: Vi har vært på individuell pressereise med Visit Denmark.
