Hotel Grims Grenka i Kvadraturen i Oslo er fremdeles et lekkert Boutique hotell. Problemet er bare at jeg har glemt hele stedet. Det ligger litt utenfor alt egentlig.
Jeg husker restaurant Madu da hotellet åpnet. Det var faktisk et veldig bra asiatisk spisested. Jeg var der et par ganger, så glemte jeg det. Madu har, visstnok i årene etterpå, ikke vært mye til suksess. Flere konsepter er prøvd ut.
Nå har Madu gjenoppstått igjen. Konseptet er langt fra asiatisk, selv om interiøret fremdeles bærer preg av å ha vært en asiatisk restaurant.
Konseptet heter nå Elevated Comfort Food – et budskap som man blir nysgjerrig på.
Denne gang har Grims Grenka fått inn store navn: Argentinske Federico Aldorino (Bon Lio og Bokbacka, Gastrologik i Stockholm) og spanske Vicente Gomez (Cargo på Sørenga og Michelinrestaurantene Het Tuinhuis i Amsterdam, El Racó d´en Cesc i Barcelona, Blanc på Mandarin Hotel i Barcelona og Mesa i Zurich.) står for det kulinariske på Madu.
Råvarene er lokale og norske så langt det lar seg gjøre. Menyen er inndelt i småretter, forretter, hovedretter, klassikere og desserter.
Fordi Madu også er en hotellrestaurant har de klassiske retter som cæsarsalat, salad niçoise, burger og club sandwich på menyen. Men tro ikke at det er helt vanlige versjoner du får. Her har kokkeduoen gjort noen personlige grep som gjør rettene akkurat litt mer spennende enn i hotellrestauranter generelt.
Vi starter med et utvalg snacks. Dette er perfekte deleretter – en måte å spise på som du ser mer og mer i utlandet. Det store langbordet i lokalet innbyr også til at man er flere om rettene.
Første snack er surdeigsbrød bakt med økologisk mel fra Holli Mølle. Det er i seg selv helt fantastisk. Mykt i midten og sprø skorpe hele veien rundt. Men smøret, dere! Ikke bare er det brunet smør. Det er røkt også. All my dreams came true! Disse kunne jeg glatt ha spist en hel kurv av. En god flaske øl og så en drøss med disse?…
Skal man dømme et sted ut fra første snack så må jeg si at Madu ligger jævlig bra an.
Så kommer det inn en liten fjøl med et glass med kyllinglevermousse og trøffel, brunsmørtoast og syltede plommer. Når man åpner lokket på glasset velter det ut en herlig og intens duft av trøffel. Det er aldri feil, for å si det slik.
Moussen er florlett og utrolig delikat. Kokkene på Madu har tatt et standpunkt mot bruk av Foie Gras og dermed pro dyrevelferd. Det varmer mitt hjerte. Jeg har selv sluttet å spise Foie Gras av etiske årsaker. Kyllinglevermousse er fremstilt uten tvangsfôring av dyr og dermed et fantastisk alternativ til gåselever. Selvsagt må kyllingene komme fra produsenter som behandler dyra ordentlig. Og i dette tilfellet gjør de det. Madu får kyllingen sin fra Stange. De bruker også alt på dyret, noe du vil se i andre retter.
Konfiterte vaktelvinger med honning- og pepperglaze er et nytt høydepunkt. Den perfekte munnfull som gir deg lyst til å bestille en ny porsjon. Kjøttet faller fra beina og smaken er så delikat som du får det. Perfekt champagnemat.
Vi går over til forrettene og deler like gjerne de også. Nå er vi så godt i gang og vi kjenner hverandre. Klart vi kan spise fra samme fat.En av de allerede legandariske rettene hos Madu er laksepastramien deres.
Den norske laksen behandles på samme måte som klassisk pastrami, som vi kjenner fra Midtøsten og New York. Pastrami lages vanligvis av oksebryst som legges i lake, krydres og kaldrøkes flere ganger før det så dampes. Laksen smelter simpelthen på tungen. Laksen serveres med sprøtt lakseskinn, rødbeter, rødbetegelé, syltede sennepsfrø og enokisopp.
Neste deleforrett er en porsjon ravioli a la carbonara fylt med kantarell og ricotta. Sprøstekt og røkt panchetta er strødd over retten. Parmesan rives over pastaen og et par drag med pepperkverna gir den nødvendige heten retten trenger.
På toppen ligger en eggeplomme som er konfitert i brunt smør. Dette blandes og nytes.
Vinen står perfekt til retten.
Min favoritt denne kvelden er en røkt tartar servert med hjemmelagde potetchips. Tartaren røykes to ganger med epletre: Først på kjøkkenet før tartaren hakkes manuelt, og så ved servering. Tartaren kommer nemlig inn i krukke med lokk. Når man løfter av lokket strømmer den deilige og milde røyken ut i rommet. Tartarkjøttet ligger i krukken sammen med hakket cornichons, løk, Avruga-kaviar og eggeplomme konfitert i brunet smør. Oh man, de dreper meg av glede med all dette brunede smøret!
Vi rører ingrediensene sammen i krukken og scooper deilig tartar på de sprø potetchipsene. Ok, jeg hater å bruke dette orden, men nå må det frem: Det er som et helt symfoniorkester i munnen. En svak eim av behagelig røkt og den nydelige smaken av kremet eggeplomme. Akkurat passe syrlighet fra cornichons og den dekadente detaljen med kaviaren. Dette er en av de aller beste tartarene jeg noen gang har spist. Den er i alle fall den aller beste tartaren jeg har smakt i Oslo.
Vi går over til et par klassikere som på ingen måte er klassisk presentert. Cæsarsalaten inneholder supermørt kyllinglårkjøtt fra Stange. Det har fått 14 timers varmebehandling, så frykten for seigt kyllingkjøtt kan du legge igjen utenfor døra. Du får også sprøstekt kyllingsskinn i stedet for bacon. Oh lykke! Selvsagt inneholder salaten romanosalat, parmesan og røkte brødkrutonger.
Salad Niçoise gourmand serveres med sukkererter og fersk tunfisk stekt på taktaki-vis. Den kommer med potetskiver, ferske oliven, men også tørkede oliven, som gir en helt annen smak og følelse i munnen. Retten serveres med et perfekt posjert egg tilberedt ved 62 grader. En slik temperatur gir fast eggehvite og flytende plomme. Dette er en spennende nytenkning av en gammel klassiker.
Vi har kommet til kveldens desidert største overraskelse. Dette er retten der de som synes vanlig Fish and Chips er kjedelig vil bli positivt overrasket. Men er du en ekte Fish and Chips-entusiast vil du kanskje banke opp kokken. Du vil definitivt oppleve alle smakene som en klassisk Fish and Chips har, men presentasjonen er flere mil unna originalen. Dette er første gang jeg anbefaler en restaurant å ha bilder i menyen sin. Den er rett å slett umulig å forklare.
Dette er altså en rett med piggvar som er perfekt tilberedt. På toppen ligger brødkrummer. Chipsene er laget av sellerirot og rullet i panko. De er så sprøstekt. På toppen har de drysset eddik- og sitronpulver for å få den autentiske smaken av Fish and Chips. I stedet for remulade har de laget en salmorejo. Dette er egentlig en suppe laget av tomat, brød og olje. Denne salsaen minner mer om en romanesco-salsa lager på paprika og nøtter. God er den, dog litt fremmed i settingen. En hjemmelaget remulade ville kanskje vært bedre.
Siste hovedrett er et perfekt langstekt lammebryst med rotfrukter, løk og jordskokk servert tre måter: chips, puré og ovnsstekt.
Retten serveres også med sotet grønnkål og bakt svartrot (en av mine favorittgrønnsaker)
Vi får en deilig og klissete saus laget på beina fra lammet, som kom fra Hallingskarvet. Denne retten smaker intens av lam. Jeg elsker den.
Vi må prøve dessertene selv om vi er stappmette. To deledesserter klarer vi. Vi glemmer alle diskusjonene om for eller imot dessert når ostekaken kommer inn. Den er bare helt sjelden perfekt og en av favorittrettene denne kvelden hos en av gjestene.
Det er en ostekake laget på norsk geitost, rugbrødiskrem, kakesmuler, jordbærgelé, osteskum og marengs. Jeg mener, det måtte en argentiner og spanjol til for å lage noe som er så godt med norsk brunost. Madre mia!
Denne retten handler alt om tekstur og temperatur og vi er ville etter å kapre siste skje. Denne falt i smak hos alle, til og med oss som ikke er like begeistret for desserter.
Siste dessert er Madus tolkning av Tart Tatin med en eple- og balsamikoreduksjon, iskrem laget på muscovado-sukker og sveitsisk marengs. Også denne er en utsøkt dessert som er vakkert presentert. Tatin’n er perfekt bitter og iskremen er ikke alt for søt. Smart bruk av muscovado. Nydelig balansert.
Madu overrasker veldig i positiv forstand. Men de har et problem: De ligger inne i et hotell, litt i utkanten av der folk flest leter etter et sted å spise.
Jeg håper folk vil teste ut konseptet «Elevated Comfort Food». Et tips er å få kokken til å sette opp en meny slik at dere kan dele noen retter. Jeg er rett og slett litt i sjokk over hvor god maten er og synes det er fryktelig synd hvis et slikt sted ikke har livets rett.
Men de må gjøre noe med interiøret. Du får asiatiske vibber når du kommer inn i lokalet, og dette er ikke en asiatisk restaurant. Jeg vet at de har planer om å forandre interiøret, og det høres ut som en lur plan.
Til info: Jeg ble invitert på middag og har ikke betalt for måltidet selv. Vanligvis skriver jeg ikke saker fra slike anledninger og hadde også gjort oppmerksom på dette før middagen. Men fordi jeg ble så positivt overrasket over maten og tenker at «verden» trenger å få vite om denne lille perlen av en restaurant, så har jeg skrevet om den allikevel. Håper dere finner min beskrivelse av retter og restaurant troverdig selv om måltidet er dekket av tredjepart.
Jeg og min venninne var der og spiste fredag 8.12. Fantastisk hyggelig personale, spennende meny. Vi valgte «kake» m smør og chips først. Piggvar til hovedrett. Da var vi mette! Veldig smakfullt, lekkert og annerledes. Fint at du anbefalte stedet. Det er nok bortgjemt ja!