Sylt – en sinnstilstand

Det er ikke så ofte jeg opplever det, og aldri på jobb, men den tyske øya Sylt slo meg fullstendig i bakken. Om det var roen på hjørneværelset mitt på hotellet Söl’ring Hof eller den friske brisen fra stranden nedenfor som gjorde det, vites ikke. Kanskje var det følelsen av å befinne seg et sted der tid ikke betyr noe. Men jeg tror jeg kan konkludere med at Sylt ikke bare er en destinasjon, men en sinnstilstand. 

Kanskje ikke så rart at øya, som er en del av de nordfrisiske øyer langs Tysklands nordsjøkyst, er ansett for å være et fristed for bohemer og frie sjeler. 

Det er rett og slett balsam for sjelen å sette fotsålene i kritthvit sand og i det friske havet som slår mot stranden. 

Det er hele 40 kilometer med sandstrand på Sylt og det er satt ut i alt 40 000 strandkurver, eller “strandkorb” som de heter på tysk, på øya.  I disse kan man sitte i sin egen liten verden. Foruten å beskytte mot sol og vind, fungerer den også som en liten koje der du kan senke ryggstøtten og den har også innebygde bord og oppbevaring av private ting. 

Nordmenn elsker Danmark. Danmark elsker å ha nordmenn på besøk. Men det er heller ingen god grunn til at nordmenn ikke skulle elske en øy som Sylt. Her er alt vi elsker med Danmark, og litt til. 

Jeg var på Sylt i to dager. Det var langt fra nok, men det ga meg en smakebit. Og en ting er jeg sikker på: Hit vil jeg tilbake. 

Jeg er glad i strand og salt vind i håret. Det er muligens den danske delen av meg som kommer frem akkurat her, men det er noe med å bli skikkelig trøtt av å være ute i frisk, ren luft ved havet. Som kvinne i den delen av livet der man strever med både å sove om natten og til tider får lettere heteslag, er det godt å befinne seg et sted der naturens vifte kjøler deg ned og bysser deg i søvn. 

“Sylt er en snobbete øy”. 
Stemmer denne teorien? Jeg har hørt at Sylt går for å være Nord-Europas svar på The Hamptons. Det er ingen tvil om at andelen godt velhavne tyskere søker til øya for å vise frem sin nye Porsche eller lufte sin yngre kjæreste. Vi har disse plassene i Norge også. Men en ting har jeg lært meg: Det betyr ikke at dette er en snobbete plass. Der det er rike mennesker finnes det også en motvekt. Ikke alle kan bo på de flotteste hotellene eller handle på Hermes. Ja, for på Sylt finner du faktisk en egen Hermes-butikk og selvsagt andre store og kjente designerbrands. 

Det er i Kampen det skjer hvis du er opptatt av den mer eksklusive livsstilen. Alt fra champisspruting på utesteder til White Party på stranden. Kampen har dette, men også en kunstnerkoloni. 

Sylt er heldigvis mer enn Kampen. Øya er faktisk overraskende stor og langstrakt. På det smaleste kan du se vann på begge sider. Slik er hele den sørligste delen av Sylt. Der er det sanddyner på begge sider, og i naturreservatet Rantumbecken kan man finne 1000-vis av sjøfugler og lodne sauer som gresser. Ifølge kjøkkensjef Jan-Philipp Berner på Söl’ring Hof er de for late og feite til at han vil ha dem på menyen. Sauene går fra buffet til buffet uten å måtte løfte klovene spesielt mye. 

Det var en av grunnene til at han mistet sin grønne Michelin-stjerne. Jan-Philipp vil heller velge kvalitet fremfor at alt må komme fra øya. 

Det skal dog sies at det er mye bra som kommer fra Sylt og nærliggende strøk. En av ingrediensene som virkelig får skinne er nyperosen. Vi kjenner alle til duften av nordisk sommer, og især fra Danmark. De deilige rosa bladene som dufter ekstra godt når solen varmer dem. Frukten blir til suppe eller syltetøy, men selve rosebladene som plukkes på forsommeren forvandles til den beste musserende drikken, helt uten alkohol. “Rosensecco” må prøves! Det er sammen med Johannes King, tidligere kjøkkensjef på Söl’ring Hof, men nå kaféeier og driver av merkevaren sin som lager den sammen med Jan-Philipp.

Produktene selges i den populære kaféen i eksklusive Keitum på Sylt. Her står man i kø med et glass vin i lanken og venter på bord. Menyen gleder alle lommebøker, selv om kaviarmenyen nok er for de som har til salt på maten. Apropos salt. Det lages salt på Sylt. 

Det dyrkes til og med østers. I banker ute i Vadehavet finner man de lokale Sylter Royal. Det er firmaet Dittmeyer’s Oyster Company som står for dette prosjektet som også arrangerer østersutflukter. 

Østersene smaker deilige. Det må jeg glatt innrømme. Så er det jo noe med å stå ute i havet og se inn mot sanddynene den ene veien og ut mot åpent hav den andre veien og slurpe i seg salte østers mens man nipper til et glass bobler. Det smaker jo ekstra godt da. 

Man kan ha et herlig luksusliv på Sylt, men man kan også ta den helt ned. Som nevnt tidligere: Der det er rikdom er det også enklere livsstil. Folk som kommer til øya leier enklere leiligheter, bor på turistklassehoteller og campingplasser. Noen bor på 5-stjerners overnattingssteder, slik jeg gjorde, men neste gang bor jeg kanskje et mye enklere sted. Det kommer helt an på situasjonen. 

På Sylt finnes også feriekolonier for de som ikke har så god råd, slik vi også har i Oslo. Alle skal få mulighet til å kunne ha ferie, især barna.

På min tur på øya stoppet vi innom Campingplatz Südhörn der det ligger en absolutt skjønn perle. Tofree er både butikk og serveringssted. I stativer på veggene henger hermetikkbokser med trendy portugisisk fisk og skalldyr. Menyen avslører gode viner og champagne samt småretter. Ikke noe man vanligvis vil tenke man vil finne på en campingplass. Dette er typiske steder jeg digger å komme over.

Hafenkiosk 24 i Rantum havn er også et slikt “nedpå” sted som frister meg. Der vil man ta en øl når man trenger en pause fra sykkelsetet. Et sted der fisken på menyen kommer rett fra fiskebåtene eller fra røykeriet like ved. Destilleriet ved siden av lager akevitt, whisky og gin og i lagerbygget på samme område finnes det et kaffebrenneri. 

Et av øyas desidert mest kjente steder er Sansibar. Vi snakker ikke om øya på Z, men strandbaren som ligger midt på det aller smaleste partiet sør på Sylt. Dette er stedet “alle” besøker, skal man tro de lokale. Jeg er ikke en del av “alle” i dette tilfellet. Men hadde jeg hatt mer tid skal du ikke se bort fra at jeg hadde oppsøkt det populære stedet for å suge inn strandbris og et par cocktails. Når det er sagt er jeg skeptisk til steder der menyen inneholder rundt 100 retter. Men stedet er legendarisk, så man burde nok titte innom om ikke annet.

Det mangler ikke på gode matbutikker på Sylt, så bor man et sted der man ordner seg selv, så er det mange alternativer. En av Tysklands aller beste delikatessebutikken ligger visstnok her. Feinkost Meyer har også et imponerende utvalg gode viner. Utvalget av butikker er uansett stort og variert og i alle prisklasser.

Jeg bodde som kjent meget luksuriøst på Sylt. Hotellet Söl’ring Hof i Rantum er et femstjerners hotell som har to Michelin-nøkler (en utmerkelse for hoteller) og fine dining-restauranten har to Michelinstjerner. Bentley’n står parkert utenfor og den brukes f.eks når gjester skal hentes på flyplassen på øya. 

Jeg er ikke den som er mest komfortabel rundt rike mennesker, men jeg følte så absolutt ikke at gjestene på dette hotellet gjorde noe ut av seg. De ønsket nok å nyte hotellet, atmosfæren og omgivelsene slik som meg. Det er kun 15 rom på hotellet. Det er dog 66 ansatte som sørger for at du har det du trenger, når du trenger det. Tonen er avslappet, men korrekt. Jeg følte på ingen tidspunkt at jeg manglet noe. Tvert i mot. 

Moin!
Det er slik man sier «god morgen» eller «hei» på Sylt. Ikke så ulikt vår «morn».
Jeg vil trekke frem frokosten som serveres på hotellet. Der man vanligvis vil finne en overdådig buffet, er ting annerledes her. Du får et lite utvalg av lekkert bakverk, frukt, jus og varm drikke og resten kan man velge når trallen kommer rundt som inneholder fristelser som krabbe (som ikke er krabbe, men små lokale reker), matjessild, pålegg og oster. Å ikke ha buffet bidrar til mindre matsvinn, for vi vet alle hvor mye matsvinn det blir av buffeter. I stedet for å forsyne seg så alt for mye med ting som ender opp med å ligge igjen på tallerken, får man her et utvalg av akkurat det man har lyst til å spise. Og ingrediensene på trallen varierer fra dag til dag. For meg var dette den perfekte starten på dagen. Og det trenger heller ikke være starten på dagen, for gjestene kan faktisk spise frokost akkurat når det passer dem i løpet av dagen. Folk i morgenkåpe kommer inn i resepsjonen etter å tatt et morgenbad. Andre er på vei ut for å sykle. Noen laster opp Ferrarien sin med bagasje og må dessverre reise hjem. Dette er badehotell slik vi kjenner dem fra Danmark, dog i den mer eksklusive enden. 

Hvert rom har sin egen “strandkorb” på stranden nedenfor hotellet. Den er merket med samme navn som rommet. Herfra stenger man verden ute og kan nyte late timer med blikket rettet mot bølger og blått hav. Og når det begynner å knirke litt i magen kan man sette seg på terrassene og kikke ut over det samme blå havet, men denne gang med kakegaffel i den ene hånden og et glass bobler i det andre.

Kakene på Söl’ring Hof må oppleves. Pâtissière Luise Grottenthaler tryller frem den ene spektakulære kaken etter den andre. Får du mulighet til å prøve den sensasjonelle Salzwälder Kirschtorte (ikke den mer kjente Schwarzwälder Kirschtorte) der sjokolade og kirsebær møter salte vekster fra våtområdene ved hotellet, så takk for guds skyld ja takk. Kjøkkensjef Jan-Philipp Berne sanker disse salte vekstene hver dag.

Kokken bruker ikke krydder (foruten salt og hvit pepper), men prøver å finne smaker i naturen på Sylt som kan erstatte de importerte, eksotiske smakene. Et gress som han plukker fra våtmarkene smaker f.eks koriander, et annet smaker agurk og østers. Jan-Philipp har greie på de ulike urtene og når de må plukkes. Også i hagen til Johannes King sanker han urter, blomster og frukt. Også her har han en dyp forståelse av hva som kan spises på de ulike delene av planten og hvordan de kan brukes.

Det er slik menyen i Michelinrestauranten hans er. Menyen skifter regelmessig ut fra hva som er i sesong. Det beste av det beste når det kommer til skalldyr og fisk fra våre breddegrader serveres på den vakreste og mest smakfulle måten. Vi får høstens grønnsaker, oksekjøtt og due. Det mangler ikke på noe, ikke når det kommer til den fabelaktige drikkemenyen servert av husets kyndige sommelierer heller. Og så er vi tilbake på de vakre og velsmakende dessertene før kvelden avsluttes med petit four og kaffe i salongen. Jeg tar trappen opp til værelset mitt og lar hodet treffe puten på under fem minutter. 

På denne typen luksushotell med tilsvarende flott restaurant vil det alltid være gjester med spesielle behov. En gjest vil ha en 6-rettters meny kun bestående av øyas kjente blåskjell. Ja, da skal gjesten få det. En annen vil bare ha piggvar i varianter. Det fikses også. Til og med en tekopp for en gjest som klokken halv fem på morgenen ønsker å få servert det, gjør at kokken setter seg i bilen, drar til hotellet og fikser det. På et femstjerners hotell har gjesten alltid rett. 

Man må ikke spise i hovedrestauranten, det finnes også en mer casual bistro i første etasje. Der serveres det à la carte. Og tro meg når jeg sier at det enklere ofte er det beste. Å få servert en utbenet og fylt havabbor med risotto og fennikelsalat og tre sauser til er så godt som det høres ut og litt til. Det er mat som rett og slett får meg til å gråte av glede. Denne retten er visstnok også mulig å lære seg å lage når kokken arrangerer matkurs for gjester på hotellet (og folk utenfra). 

Sylt er paradis for de som elsker å kite eller surfe. Og glem ikke golfbanene. På den store, men allikevel ganske lille øya er det hele fire 18-hulls golfbaner. En er privat og eies av Miele-familen. Ja, de som driver med blant annet vaskemaskiner, vet du.

Hvordan komme seg til Sylt?
Det er mulig å kjøre hele veien fra Norge, men det finnes andre alternativer. Det går fly fra flere tyske byer til Sylt. Mellomlanding i Frankfurt er en mulighet hvis man velger å fly til øya.

Man kan fly til Billund i Danmark eller Hamburg og så kjøre derfra. Det går ferge fra danske Rømø til List på Sylt. Man kan også ta fergen til Kiel. Den mest populære måten å komme seg til Sylt er med tog over Hindenburgdamm og som bilist tar du bilen med på toget. Et langt lasteplan fører bilistene over dammen og turen tar ca 40 min. Det er to selskaper som driver denne transporten og det er viktig å booke plass, især når det er sommersesong. 

Hvor ligger Sylt?
Sylt er en tysk øy som ligger i Nordsjøen, utenfor vestkysten av Schleswig-Holstein, og er en del av de nordfrisiske øyer. Øya er Tysklands nordligste og mest populære feriedestinasjon, kjent for sine sandstrender, kursteder som Westerland, og er forbundet med fastlandet via en 11 kilometer lang demning.