Hu hei, nå går det strake veien mot jul. Jeg har begynt med julematen for lenge siden. Grunnen til det er at jeg er mye ute å reiser for tiden og da må jeg kose meg med disse rettene når jeg faktisk er hjemme.
I helga hadde vi lutefisk. For en måned siden var jeg så heldig å bli kåret til «årets lutefiskelsker» under åpningen av årets lutefisksesong på Gamle Raadhus. Det er en fantastisk hyggelig pris å få, og det forplikter jo. For da må man jo vise at man elsker lutefisk, og det gjør jeg virkelig. Jeg har ikke tradisjon med å spise det hjemmefra. Men da jeg flyttet til Oslo på tidlig 90-tallet laget jeg det i mikroovnen, som var det eneste jeg hadde av kokemuligheter foruten to kokeplater på min knøttlille hybel i Vika. Det funket, det, men jeg må nok si at lutefisken jeg lager nå er bedre. Hver jul har jeg forresten min årlige lutefiskkveld med trøndervenninnnen mine. Det er så koselig.
Men tilbake til lutefisken jeg lagde her hjemme. Jeg liker å spise moste grønne selskapserter til fisken. Jeg koker dem i lettsaltet vann og moser dem med en smørklatt, seterrømme og litt salt. Fordi jeg er så glad i hvit saus til lutefisken holder jeg derfor ertene slik, sånn at jeg kan ha et kremet element, som er sausen.
Men jeg lager ikke vanlig hvit saus. Jeg tilsetter en shitload med sennep. Jeg elsker sennep på lutefisken, og synes det er godt å få det inn i selve sausen. Jeg bruker disjonsennep (eller engelsk sennep) og søt, grov sennep. ca 50/50 og veldig mye av den.
Først lager jeg en jevning av 2 ss smør og 2 ss hvetemel som jeg pisker sammen slik at melsmaken stekes bort. Så sper jeg med melk. Jeg krydrer med litt malt muskat og salt. Og så peprer jeg ganske bra. Sennep piskes inn (litt av gangen) og så smaker jeg til og tilsetter mer sennep etter smak. Til slutt presser jeg litt sitronsaft i sausen. Sausen har ganske tykk konsistens. Den sitter på skjeen, for å si det slik. Men lag den konsistensen du er fornøyd med. Du kan tynne ut med vann eller fiskekraft.
Jeg brukte vossabacon til retten, for jeg elsker den ekstremt røkte smaken.
Ja, det er altså slik vi spiser årets lutefisk. Gå for det du pleier, eller prøv denne sausen til. Kanskje du også får dilla på den?
Hallo, kjære Helle!
Dette var inspirerende lutefisklesning. Og et vakkert barndomsminne fikk nytt liv.
Mine foreldre tok lutefiskmåltidene på største alvor, og det var ingen selvfølge i kjernen av «ribbeland», på Ilseng. Både mamma og pappa kom fra gård /småbruk. Og julaften var det strenge regler – ribbemiddag for ca 20, store og små, hos bestefar og bestemor på Kongstad i Løten. Fra eget grisefjøs, slaktet av proff slakter under låvebrua og kjølt i gårdens kaldtlager, vegg i vegg med rommet der melkespannene sto.
Men hjemme hos oss, på Lagmannsbakken på Ilseng, hadde foreldrene mine lutefiskmiddag, gjerne et par lørdager på rad, med naboer/venner og pappas kolleger fra Trandum (Forsvaret).
Lutefiskmiddagene var de eneste i året da de to jobbet i team. Pappa kjøpte med lutefisk fra Hamar og sto for utvanning, for lut var farlige greier, mandig nok oppgave for Osvald. Og han hadde med Coleman’s Mustard fra Oslo. Pulver. Fire bokser.
Jeg er ikke sikker, for vi var ikke på kjøkkenet under matlagingen, men lekte eller ble lest for på barneværelset av Margrethe og Ninni, barnepiker/nabojenter. Jeg mener å huske at sennepspulveret ble strødd over lutefisken på tallerkenen. Baconterninger (fra Kongstad), grønne erter, og valgfritt – hvit saus eller baconfett – over fisken.
Ringerikspoteter eller mandelpoteter fra Kongstad, og i tillegg noe ganske sært, sirup eller revet geitost på!
Løitens Linie og juleøl fra Hamar. En slik middag kunne være i flere timer, og det var minimalt med rester, selv om komfyren var på størrelse med en liten hybel på Løkka, og hadde to separate stekeovner.
Folk spiste ikke. De ÅT! Fantastiske barndomsminner gjenopplivet, så tusen takk, Helle!
Jeg var ikke overbegeistret for lutefisk som barn, men i november 2003 ble jeg invitert på lutefisklag av Arne Hjeltnes og Ingrid Espelid Hovig, i Hong Kong (jeg var der med Stones) og da fikk jeg en flott leksjon i hvordan god lutefisk kan bli helt strålende. Og synet av kineserne. som smilende og entusiastisk, forsynte seg to og tre ganger, fikk meg nysgjerrig. Hva var det med smaken de likte så godt.
» Aaa, Smaker som 100 år gamle egg!» sa de og sendte varme blikk mot Ingrid. Lutefisk var perfekt Kina-mat!
Men det er din oppskrift på lutefisk med sennepssaus jeg skal jeg hive meg over og be de nærmeste på en middag selv veggiser er kan elske. Så baconterninger blir det ikke🤭.
Er det Fjelberg fisk og vilt som er stedet for lutefisk også?
Så fin beskrivelse, Siw! Takk! Lutefisk bør kjøpes hos fiskehandler, så Fjelberg eller Nilsen på Majorstuen er nok trygge valg. Lykke til og kos deg maks!