Du er sikkert lei av å lese så mye stoff fra Barcelona, men nå er det nå slik at dette er byen jeg er mest ute i. Jeg går ikke mye ut i Oslo. Det er når jeg er på ferie at jeg går ut og spiser og drikker.
Jeg pleier å være flink til å finne steder som er bra og litt utenfor turistløypa. Jeg trodde jeg var i stand til å spotte et turisthøl. Ikke denne gangen.
Jeg gikk rett på en smell. En seriøs smell. Var maten vond? Nei. Var vinutvalget trist? Var ikke det heller.
Man liker å tro at man kjenner en by og matkulturen godt. Jeg har spist mine porsjoner med deilige pan con tomate og fideu. Jeg kjenner til mange katalanske retter. Ja, såpass kan jeg skryte på meg. Og da er det litt ekstra kleint når overstadige sveitsere med påtrengende amerikansk uttale sier til deg: «Oh you gotta try the bread. It’s sooo good! You know they put tomato on it! It’s so typical Barcelona.». Ja, jeg vet det. Jeg liker tomatbrød (pan con tomate) og bestiller det alltid fordi jeg liker det godt.
Er jeg sær når folk fra nabobordet skal blande seg inn i hva jeg skal spise på en overturistifisert restaurant som er skrytt opp i skyene?
La oss starte med begynnelsen.
Jeg pleier å forberede meg før hver tur ved å gå inn på sider jeg stoler på. Her ser jeg etter gode tips. Mont Bar pekte seg ut som et avslappet, men nyskapende sted med god mat og god drikke. Aldri vært der før, så jeg var nysgjerrig på stedet. «Så jo bra ut dette». Jeg booket bord. Erik og jeg hadde allerede vært på mange av være favoritter og noen nye steder de forrige dagene, blant annet den fantastiske nye restauranten Dos Pebrots.
Les mer: Mitt måltid på Dos Pebrots
Siste kveld i byen og vi var klare for Mont Bar. Flere alarmklokker burde ha ringt for lenge siden. Stedet ligger rett i turisttråkket i Eixample. Men jeg har vært på flere steder som har vært bra og som ligger nær en hovedgate.
Vi går inn i lokalet og ser rundt oss. Det er stappfullt. Det er for så vidt koselig, men det er åpenbart at det kun sitter turister her for det er høylytte diskusjoner på svensk og engelsk. Vi kunne ha snudd og sagt noe som om at jeg hadde fått akutt magesyke eller noe sånt. Men vi er for høflige. Vi føres bort til bordet og sitter klemt mellom Sveits og Sverige. Shit! Shit! Shit! Hva faen har vi gjort!?
Kelneren kommer med menyen og jeg klarer ikke fokusere fordi nabobordet roper «Try the tomato bread! It’s so delicious!» mens en annen sier «The ham! Pick the ham!»
Dette blir for mye for meg og jeg må ha vin. «Vinkelneren» har ikke peiling på en dritt og henter feil flaske til oss. Tålmodigheten er ved å ta slutt. Heldigvis har jeg hele vinutvalget i hylla over hodet mitt og jeg kan peke på en ny flaske. Utvalget av natur- og bioviner er nemlig imponerende. Jeg plukker en klassiker som også Non Dos har i sitt sortement.
Erik er like forvirret og jeg sier: «La oss ta et par retter og komme oss til helvete ut herfra». Han er enig. Vi bestiller tomatbrød («told you it’s great yes?»), muslinger og reker (som viser seg å koste over 10 euro stykket). Muslingene er helt greie. Litt underkokte og slimete, men greie.
Rekene er veldig gode, men vi spiser opp dette veldig fort og vi har all vin igjen fordi «vinkelneren» har surra med bestillingen igjen. Hva nå da? Vi kan ikke avbestille vinen for den er trukket opp. Bestille mer mat da?
Begge to er så forvirret av dette kaoset og maset fra nabobordet og tenker at vi bare må bestille mer mat. Vi gidder ikke be om menyen igjen. Vi går for skinke. «Good choice» hører vi fra nabobordet. Nå er jeg rimelig lei han suffløren på siden altså. Han har vært to ganger i Barcelona og er lommekjent. Skinken er god, den. Det er jo en fuckings pata negra, så hva forventer du?
På det andre nabobordet har det vært sceneskifte. Inn kommer en liten asiatisk mann som er pent kledd i dress og slips. Han utsetter bestillingen. Han venter på noen. Han venter og han venter. Damen kommer nok ikke. Han famler med telefonen og bestiller til slutt litt mat og vin. Det er forferdelig trist å se hvor såret denne mannen er.
Vi har fått gaflet i oss mat og drukket nok av vinen til at man kan bestille regning. Den kommer på 117 euro. Det er 20 euro under det vi betalte for 9 retter, 1 flaske vin, to glass rødvin, kaffe og dessertvin på Dos Pebrots dagen før…
Jeg kan ikke si at jeg aldri skal gå på en slik smell igjen, men jeg skal kanskje bli flinkere til å rygge ut døra når jeg aner ugler i mosen. La det bli et nyttårsforsett.
Men over til noe positivt. Vi var på mange fabelaktige steder denne gangen også. Noen gamle, noen nye. Her får du en liten rapport:
Bar Brutal er stedet vi kommer tilbake til gang etter gang. Ja, faktisk var vi her tre ganger på tre dager. Det er det perfekte sted for et glass god naturvin eller en matbit eller begge deler. Maten er sånn grei. De vil så mye, men får det ikke helt til. Vinen derimot. For et utvalg! Du kan også kjøpe med vin hjem.
Neste sted er Xampanyet i Carrer de Montcada (midt i turistråkket i El Born). Her er det turister så det holder, men det er ok så lenge stedet er autentisk og det er det. Her får du husets egen Xampanyet – som er husets egen musserende. Mat har de også og de serverer klassisk vermutmat som sardiner, hermetisert fisk, skalldyr og annet boksemat.
Stedet er umulig å besøke sent på kvelden for da er det for mye folk, så stikk innom for et glass før du skal spise.
Vårt gamle favoritt for skalldyr og fisk, El Racó de mariner flyttet fra havnen i Barceloneta (bak sperringen inne på havnevesenets område) til utkantstrøk for noen måneder siden. Nå holder de til ved Port Forum. Du kan ta trikk eller metro ut dit og så gå et stykke.
Maten er like god og lokalet er mer funksjonelt enn på det gamle stedet. Vi spiste reker, skjell og en deilig arroz negre. Selvsagt med en vermut først og en deilig flaske hvitvin til maten.
Pastrami Bar er hipster heaven i El Born. Det knøttlille lokalet serverer fantastiske røkte og spekede produkter laget av Rooftop Smokehuse. Her får du blant annet pastramiplattinger, grillet brød, hjemmelaget surkål og røkt smør. De har øl og naturvin, men kun en rød og en hvit.
Når du sitter der vil du se at folk kommer og forsvinner inn i veggen. Skal alle på do? Nei da. Bak kjøleskapsdøren ligger Barcelonas kanskje aller kulest bar. Paradiso er ehhh et paradis for cocktailselskere.
Og vi har da vært på flere barer. Negroni Bar i Raval er mørk, dyster og helt perfekt for en perfekt negroni.
