Milano er kjent for fine ting som jeg liker, slik som Campari, Prada, Risotto milanese, aperitivo-kultur… og mye, mye mer. Selve byen blir jeg ikke bestevenn med. Jeg har prøvd et par ganger, men får det ikke til. Sentrum er ikke spesielt pen. Den er trang og litt uvennlig. Men reiser du ut i bydelene er saken en annen. Det er spesielt spennende i området rundt gaten Corso Como og Porta Garibaldi. Der ligger den legendariske konsept-butikken 10 Corso Como, som fortiden huser en spennnende utstilling om Punk i UK. Les Eriks blogginnlegg om den utstillingen her.
Arkitekturen rundt dette strøket – Garibaldi stasjon og Isola er futuristisk, miljøorientert og spennende. Du vil med en gang få øye på et par høyhus som er gjengrodd av grønne planter. Disse er typiske landemerker i strøket. Ikke langt fra disse høyhusene ligger restaurant Ratanà. Dette er en miljøbevisst restaurant som kun bruker de ypperste økologiske råvarene. Rettene er tradisjonelle, men laget på en raffinert måte. Vinutvalget er imponerende og du finner noen utfordrende naturviner på kartet.
Da Erik og jeg lette etter et sted som serverer den beste risotto milanese i byen, pekte dette stedet seg ut hos seriøse nettsteder. Dagen før hadde vi fått tidenes kjipeste risotto alla milanese. Dette på et superhyggelig sted med klumsete service og ganske kjip mat. Stedet heter Osteria Brunello, og ligger på andre siden av Porta Garibaldi (landemerke). En risotto helt uten sjel fikk vi. Kremete uten smak av ost og smør eller margbein slik en ordentlig risotto alla milanese skal ha. Safransmaken var også rimelig blass.
Men altså: På andre siden av Porta Garibaldi, og ved de gjengrodde høyhusene finner du Ratanà. Restauranten ligger i et gammelt hus midt ute på et lite jorde. Vel, jorde er vel en overdrivelse, men midt inne i en offentlig park/grønnsakshage. Maten er ganske kostbar til å være italiensk, men det er så verdt det! En skikkelig porsjon risotto alla milanese servert med ossobuco (stort kjøttstykke med margbein) ligger på 30 euro. Men så er det også den beste risotto alla milanese du noen gang har smakt! Risen er perfekt al dente. Safransmaken er delikat. Du smaker ost og smør. Kjøttet faller fra hverandre og sausen fra ossobucoen smelter perfekt ned i risottoen. Det er rett og slett en perfekt rett. Ikke en pen rett, men en veldig god rett. Erik fikk ikke ha den i fred, for å si det sånn. Selv hadde jeg bestilt en fantastisk pastarett. Kremet paprikasaus, sardiner, ristede brødkrummer og timian utgjorde min pastarett som var en skikkelig vinner.
Glemte egentlig å nevne de fantastiske kjøttbollene (Cartoccio dei nostri mondeghili) og grissiniene vi bestilte til forretten.
Det som er litt ekstra gøy oppi denne storyen er at vi minutter før vi ankommer restauranten, har vært på en butikk og kjøpt en kokebok fra Milano. Når jeg nå sitter her hjemme i Oslo og blar i den dukker det opp et par retter som ser kjent ut. Cartoccio dei nostri mondeghili, for eksempel. Er ikke dette de deilige, myke kjøttbollene fra Ratanà? Jo da. Nederst i oppskriften står det jaggu det. Og risotto alla milanese servert med ossobuco? Jo da. Den er også fra Ratanà. Snakk om tilfeldigheter. Det ligger da selvsagt i kortene at disse oppskriftene skal prøves ut og videreformidles på bloggen en dag.
Men tilbake til Ratanà. Her får du se hvordan maten ser ut. Ta endelig en tur til denne fantastiske restauranten hvis du er i Milano. Anbefales på det varmeste.
