Neste uke skjer det masse interessant for den som er opptatt av god mat. Mandag 16. juni avslører den nordiske Michelinguiden årets utgave og på torsdag den 19. juni kåres de 50 beste restaurantene i verden. Jeg vil være tilstede i Torino for å være med på gallaen til sistnevnte arrangement.
Når det gjelder Michelin holder jeg en knapp på at Panu får en stjerne. Det samme med Ræst på Færøyene og at À L’aise i Oslo får stjerne nummer to.
Men mitt fokus i denne saken er The World’s 50 Best Restaurants.
Jeg er spent på hva som har skjedd siden i fjor da utdelingen fant sted i Las Vegas. Da ble Disfrutar i Barcelona velfortjent kåret til verdens beste restaurant. Slik listen så ut da er stillingen som følger:
2. plass Asador Etxebarri ( beliggende mellom San Sebastian og Bilbao)
3. plass Table by Bruno Verjus (Paris)
4. plass DiverXo (Madrid)
5. plass Maido (Lima, Peru)
6. plass Atomix (New York)
7. plass Quintonil (Mexico City)
8. plass Alchemist (København)
9. plass Gaggan (Bangkok)
10. plass Don Julio (Buenos Aires)
Det skjer mye på et år og det er ingen automatikk i at nummer to på listen når førsteplassen. Det kommer helt an på hvordan man har stemt. 1080 personer fra hele verden stemmer på denne listen som består av 34 % kokker og restaurantfolk, 33 % matskribenter og 33 % gastronauter (folk som reiser for mat). Man har delt inn i 27 forskjellige regioner og det er kun 40 som kan stemmer per region. Hver person med stemmerett kan velge ti restauranter de har spist på de siste 18 månedene. Restaurantene skal også rangeres fra 1-10, der 1 er den beste.
For de som reiser ekstremt mye og spiser på mange restauranter per år, er det ikke like lett å bare velge ti steder å sette på listen. Nivået der ute i verden er skyhøyt.
Det skal bli spennende å se hvem som i år blir kåret til verdens beste restaurant. Fjorårets liste vitner om en variasjon som er ganske spektakulær. Asador Etxebarri, Table by Bruno Verjus og DiverXo kan ikke bli mer annerledes. Victor Arguinzoniz (Asador Etxebarri) er sjenert og åpenbart ukomfortabel med å være i fokus, mens Bruno Verjus eier gulvet. Dabiz Muñoz (DiverXo) klarer helt fint å være i en posisjon som krever oppmerksomhet. Og som restauranter er de også totalt annerledes.
På Asador Etxebarri handler alt om kontrollert bruk av flammer og røyk på en fine dining-måte som bare må oppleves.
Hos Table by Bruno Verjus er det råvarene som er fokuset i den lille Paris-restauranten. Selv har Bruno tatt steget mer og mer ut av kjøkkenet og konsentrerer seg mer om å prate med gjestene og maten er så fersk som den kan bli. Hans filosofi er å lage det aller meste á la minute.
På DiverXo handler det om kreativitet, innovasjon og et spekter av smaker som vil få deg til å tenke på fine dining på en helt ny måte. Dabiz er rett og slett et geni.
Spania har vært i fokus mange ganger hva angår The 50 Best. Sist år tok Disfrutar i Barcelona førsteplassen. Det samme har El Celler de Can Roca og elBulli gjort flere ganger. Nå er reglene slik at en restaurant kun kan havne på førsteplass en gang, så de som vinner havner automatisk på en “Best of the Best”-liste.
Jeg har spist på 7 av de ni som står igjen fra fjorårets topp 10-liste. Av de 50 som er topp 50 har jeg spist på 21.
Men når det kommer til topp 10 fra i fjor, så er det som nevnt ingen automatikk i at noen av disse vinner hele kalaset. I fjor var vi vitner til at Gaggan spratt fra 17. plass til nummer 9. Og han gikk hen å vant førsteplassen på Asias 50 Best. Bruno Verjus gikk fra 10. til tredjeplassen og den alle trodde skulle komme mye høyere, nemlig Alchemist gikk fra 5. plass i 2023 til en overraskende 8. plass sist år.
I år tror jeg det snur. Jeg tror at Alchemist vil suse opp i teten igjen. Mange journalister og kokker har vært der det siste året. De er knallfokusert på matkvaliteten. Jeg har vært der to ganger det siste halvåret og jeg er dypt imponert. Det er ikke bare gimmick, men ekte matlaging og rettene er små, men mange. Det motsatte får du på DiverXo der det ikke er noen snacks, men retter som gjerne består av flere deler. Begge restauranter er favoritter hos meg. Det samme er Asador Etxebarri. Men jeg tviler litt på om kokken selv ønsker den oppmerksomheten det medfører å være verdens beste.
Og hva vil verden ha? Nok en restaurant i Spania eller København, eller ser man mot Paris og Frankrike. Det er klart det er politikk i disse avgjørelsene også, og av den grunn vil nok mange se Bruno toppe listen.
Den indiske restauranten Trèsind Studio i Dubai fikk nettopp sin tredje Michelinstjerner og det blir spennende å se hvor den lander i år. Sist år kom den på 13. plass. Mange kokker og matskribenter besøkte dette stedet i høst under Best Chef Awards og at stedet er unikt kan ingen krangle på. Jeg var også dypt imponert over maten og kvaliteten.
En annen Dubai-basert restaurant som vi må regne med å se komme susende inn på listen er FZN. Björn Frantzéns nye restaurant fikk tre Michelinstjerner nylig etter å ha vært åpen et halvt år. Det er en bragd uten like. Det er ikke unaturlig hvis den suser godt inn på topp ti i år.
Personlig synes jeg Dabiz Muñoz (DiverXo) gjør en fantastisk jobb. Han er ekstremt flink til å utvikle seg hele tide. Han pusher grenser og han gir gjestene en opplevelse som man knapt ser maken til noen sted. Alchemist er en annen favoritt. Der blir du også utfordret, men mest av alt blir du forbløffet over “hele pakka”. De 50 inntrykkene du skal igjennom på en lang kveld er ikke bare ren føde, men mat for hjernen, hjertet og alle sansene.
Jeg blir overrasket hvis Quintonil eller Maido når helt opp. Gode steder og deilig mat, men i dette heatet faller de litt. Jeg tror også personlig at Gaggan ikke kommer så mye høyere enn det han er nå. En wild horse kan være Atomix eller grillrestauranten Don Julio fra Argentina. Men nå er det kun de 9 fra topp ti-listen fra 2024 jeg tenker på. Mange ligger og lurker på de andre 40 plassene og overraskelser vil garantert finne sted. Følg med!
