Det er noe grenseløst utspekulert å åpne restaurant vegg i vegg med en av Oslos flotteste interiør-forretninger. Ikke bare er det vegg i vegg, det er kun en skyvedør imellom – og den står på vid gap i butikkens åpningstid. Og tar man da et par glass vin til maten, som er hyggelig å gjøre en lørdags ettermiddag, ja, da kan man fort ryke på noen tusenlapper i shoppingutgifter på toppen av lunsjregningen. Det skjedde meg og Erik for noen uker siden.
Kolonialen på Bislett i Oslo har for oss vært kun et sted vi har hørt om, men aldri besøkt. Vi er så og si aldri på den kanten av byen. Enten er vi på Frogner, der vi bor, eller på Løkka, Vulkan eller i sentrum. Kolonialen ligger også litt i ingenmannsland, mellom Bislett og St. Hanshaugen. Restauranten ligger i en gammel nedlagt kolonial, (derav navnet). Den drives av daglig leder Paulo og kokken Fernando, begge fra Chile. Maten som serveres er sør-amerikansk tapas, papirtynne pizza, herlige sandwicher og empanadas. I helgene serverer de den perfekte hangover-brunsjen: Pancho Villa, en ekte latinamerikansk cowboyfrokost med speilegg og chorizo, sorte bønner, poteter og stekt tomat.
Vi har allerede gjort unna frokosten og er klare for lunsj. Valget faller på empanadas med kjøtt og pizza med chevre, honning og timian. Vi ryker på en deilig flaske spansk sauvignon blanc fra José Pariente, priset til kr 495 (kr 168 på vinmonopolet). maten er fantastisk god, og pizzaen er den størrelsen man alltid ønsker seg: Tynn, perfekt fordelt fyll og stor nok til å bli mett nok, men ikke overmett. Empanadaen servers med rømme og en deilig tomatsalsa. Vi er happy, og blir mer og mer klare for å sjekke ut Eske (interiørbutikken) i nabolokalet. Vi har nemlig sittet å siklet på en kul taklampe under lunsjen. Vi betaler og stikker inn til nabo’n. Ja, da blir det taklampe og det blir nesten et par fløyelssofaer også. Men her tar vi heldigvis til fornuften og tenker at det sikkert er litt lurt å måle godt opp hjemme før vi kjøper et sett sofaer som koster 10 x Ikea.
Neste gang vi skal besøke Kolonialen kommer vi etter interiørbutikkens stengetid, og da skal vi også smake på cocktailene som de har der. Takk og pris for at vi ikke tok det til lunsj. Da hadde vi nok kommet hjem med sofaer, matchende bord, pyntestasj og det som verre er.
