Solen stråler i Bologna og vinterkulden blir hakket mer trivelig med litt dagslys. Vi er oppe og hopper ganske tidlig og spiser en klassisk italiensk frokost bestående av cappuccino og søtt bakverk. Det kryr av slike steder rundt frokosttid og det er bare å velge den som ser hyggeligst ut.
Vi har bestemt oss for å få inn litt kultur i programmet. Ikke bare drikke vin og spise god mat…
Tegneserieskaperen Hugo Pratt hylles i egen utstilling her i Bologna
Les Eriks sak om Corto Maltese.
Det er 50 år siden figuren Corto Maltese dukket opp for første gang. Erik er stor fan av serien og dette er stort for ham. Vi så en tilsvarende utstilling for noen år siden i Paris.
Vi får også spilt på mortadella-maskinen (Bologna er kjent for mortadella-pølsen) og vinner en skive mortadella (dvs. Det er en blokk til å skrive på) Etter utstilling må man ha vin. Den utmerkede vinbaren inne i det lille matmarkedet Mercato di mezzo har lambrusco på glass, og det blir en klassisk og en rosévariant som vi drakk i Reggio Emilia i sommer. Veldig god!
Lunsj nå. Vi har gått forbi en restaurant som har sett svært hyggelig ut flere ganger da vi var her i fjor. Hver gang vi har spurt om ledig bord har vi blitt avslått. Det har aldri vært mulig. Denne gangen har vi bord. Vi stakk nesen innom før utstillingen og booket. Hurra!
Dette er en mann- og konerestaurant som er klassisk. Trattoria da ciampi e ciccio har rødrutetede duker og er koselig og lun. De har tortellini in brodo på menyen, og da bestiller man det. Det er noe av det beste jeg kan få på en kald vinterdag. Små håndlagde tortellinier fylt med kjøtt og mortadella som ligger i en deilig kraft. Et dryss parmesan på toppen og du kan nyte skje etter skje til det er tomt og du egentlig vil ha mer.
Vi har også bestilt hovedrett, noe som egentlig var litt i overkant. Det er mye mat. Jeg spiser en nydelig coteletta alla bolognese med parmaskinke og parmesan. Erik har en tagliata (grillet kjøtt i skiver). Lambrusco til dette måltidet.
Etter lunsj må vi gå litt i byen og myse på folk og butikker. Bologna er virkelig en staslig by hva angår eksklusive butikker og gamle bygninger. Det blir window-shopping hos Prada og faktisk handling i en kjøkkenbutikk.
Så er det tilbake til vinbaren i matsenteret og prøve min favoritt innenfor oransjeviner: Ageno fra La Stoppa.
De har også en annen vin fra samme vingård som vi må prøve. Den er ufattelig god, og vi kjøper med flasker til å hygge oss med i Firenze og Oslo.
Popcorn har en helt spesiell plass i mitt hjerte, og når Bologna har sin egen popcornbutikk og som attpå til har popcorn med trøffelsmak, ja da blir jeg som et barn. Jeg må ha popcorn! For en smak og for en idé! Det må prøves hjemme. Endelig kan trøffeloljen komme til sin rett. Det er et produkt som må brukes med varsomhet og passer definitivt ikke til alt.
Spritz o’clock? Ja, det er aperitivotimen i Bologna og da kan man lesse på tallerken etter tallerken med gratis mat mot at man kjøper et glass med noe å drikke. Vi velger selvsagt spritz og de kommer i syltetøysglass på Bar Cocoá i Via Altabella. Vi holder litt igjen på maten, for vi skal jo spise middag, men et par små bruschetta med deilig tomat er det plass til.
Ut på gaten utforsker vi mer og snubler over en egen naturvinbar. Det er jo selve drømmen for meg! Og de har DET utvalget! Vi prøver et lite glass slovensk oransjevin og en lambrusco.
Oransjevinen fra Cotar er ufiltrert, aromatisk og helt vidunderlig! Her skulle vi gjerne blitt hele kvelden, for de skinkeplattingene deres ser vilt gode ut! Kanskje i morgen?
Les mer: Dette er oransjevin.
Vi har los på iskrem. Ikke en tur til Italia uten iskrem. Vi har tidligere på dagen lett etter Italias 2. Beste iskremsted, Galliera 49, men de har vinterstengt og åpner ikke igjen før mars. Da vi var i Reggio Emilia i sommer, spiste vi på Italias beste iskremsted. Det var en opplevelse av de sjeldne, og denne listen over Italias aller beste iskremsteder er verdt å følge slavisk. Ok, men stedet er stengt og vi må rykke nes til 10.plassen av de 100 aller beste iskremstedene i Italia.
Cremeria Santo Stefano har tidenes hasselnøttis med nøtter fra Piemonte. Erik spiser hvit kaffeis som også er en drøm av en søtsak. Smart å spise is før middag? Vi bare måtte! Vi har ikke mange dagene her i byen, og alt må klemmes inn.
Vi har altså reservert bord på Drogheria della Rosa, restauranten vi ikke fikk spist på da vi var her i fjor. Den ser så hyggelig ut og de hadde ikke bord til oss på nyttårsaften, så vi måtte tilbake og spise her. Stedet er klassisk og maten er sånn grei. Vi får en liten aperitivo på huset mens vi bestemmer oss for menyen som leses opp av en Lady Gaga-look alike.
Vi går for en deilig platting med skinker og pølser samt pasta bolognese til Erik og perlehøne med honning og chili for meg.
Det smaker helt greit og vi har det veldig hyggelig, men en stor kullinarisk opplevelse må det vil sies at det ikke var.
MEN de har tidenes semifreddo med appelsin som passer perfekt til et lite glass marsala.
Jeg får rose i hånden når vi går, noe som er det mest harry jeg kan tenke meg, så den tar jeg med rundt hjørnet og setter pent i gitteret på en undertøysforretning. Der står den fint.
Vi har lovet Daniele fra Nu Lounge Bar å stikke innom, og selv om vi er rimelig trøtte blir det tid til et par nydelige tiki-cocktails før vi går hjem. Det stedet må besøkes hvis du drar til Bologna. Det er kanskje de aller beste cocktailsene jeg noen gang har fått.
Oppsummert har jo dette vært en vært innholdsrik dag. Jaggu bra vi har flere dager i Italia!
