Firenze: Vi våkner etter en sen natt i vinens, grappaens, ølens og aperitivoens tegn. Koffertene er fremdeles missing in action, men vi har fått melding om at sjåføren har plukket dem opp på flyplassen i Bologna. Men når kommer han?
Kjeks, ost og kaffe og en spasertur ut er akkurat det vi trenger. Et besøk i botanisk have der vi ser på krydder og sitrusplanter, samt et imponerende utvalg kaktus og palmer. Vi ender på Gran caffe de San Marco her vi har vært mange ganger tidligere. Kaffe og brioche samt en cornetto med jordbærfyll blir frokost nummer to. Anbefaler å kjøpe med cantucci herfra. Småkaker med deilig smak av mandler og appelsin.
Nå har klokken bikket 12 og vi har ”lov” til å ta et glass. Procacci er stedet for trøfler. Vi har selvsagt vært på dette hullet i veggen tidligere for det er et av stedene man må innom hvis man er glad i god mat og drikke. Små panini med trøffelkrem til ca 2,5 euro stykket, samt er herlig utvalg av vin på glass. Arild går for prosecco så tidlig på dagen, mens Erik og jeg går for et godt glass Chianti Classico. Det er fristende å bestille mer trøffelsnadder, men vi skal spise lunsj og må sparer oss. Hvor langt tør vi å gå fra huset i tilfelle sjåføren kommer med koffertene våre? Vi tør ikke gå så langt, men på den annen side ble vi lovet at han skulle ringe for å bestemme tidspunkt for levering. Vi har ikke hørt et ord. Så ringer telefonen: ” Dere har fem minutter på å komme til leiligheten før jeg snur og kjører tilbake til Bologna”. Såpass, ja. Heldigvis er vi like ved og møter mannen som har våre eiendeler. Det er deilig å få tilbake tingene sine og endelig få på seg vanter.
Det er kaldt i Italia, selv om det er i ”syden”. Men vi må ha lunsj.
Arild mener vi kan sitte ute i solen og spise, for det er jo så varmt. Akkurat. Vi går til Santo Spirito-plassen og finner tilbake til pastarestauranten som ligger i andre enden av plassen enn kirken. Det er ikke sol der, men vi setter oss ute. Her skal man jaggu sitte ute, ja. Det er kaldt, men Arild har sagt at vi må nyte solen når vi kan. Hadde bare solen vært på denne siden av plassen så… Stedet har deilig pastaretter, så det er det man skal bestille. Pastaen er hjemmelaget også.
Først litt gode skinker og pølser, så vongole til Arild (spiser han noe annet enn det?), kjempetortellinier til meg fylt med ricotta og spinat i en valnøttsaus. Erik har silkemyke gniocchi med ragu. Herlig mat. Kaffe og grappa på Volume – hipsterbar på Santo Spirito-plassen og så drar vi over broen i tåkehavet på pilgrimsferd til Caffe Giacosa.
Dette stedet er også kjent som Cavalli café, hvor vi har møtt selveste Cavalli ved et par anledninger. Caféen er mest kjent som fødestedet til cocktailen Negroni. Den ble til på dette stedet i 1919-1920, hva nå det betyr? Ble den til akkurat ved midnatt på nyttårsaften dette året eller er det bare fordi de ikke helt vet når? Les om Negroni og få oppskriften her. Det er en sinnssykt god negroni de lager på Caffe Giacosa. Det er den gamle oppskriften og den lages med gin, bitter campari, carpano Antica formula – den eldste vermuten som man kjenner til. Og så må vi smake på Spritzen deres, noe vi har gjort en million ganger før. Men jeg prøver meg på en Spritz Royal laget på bringebær-vodka. Den er sterk som et helvete og jeg setter igjen det meste. Det er greit å ta en pause fra alkoholen nå.
Vi rusler rundt i den julepyntede byen og tar en is på en av byens herlige issteder. Det blir en tiramisu-is på deling og det smaker overraskende godt tross den bitende kulden.
På kvelden blir vi enige om å ta en lett middag, og da er jo steinovnsbakt pizza tingen. I nabolaget finner vi Pizzeria da Nasone der det er italienere som hygger seg. Pizzaene er supre. Kanskje litt mye ost på dem, men vi er happy. Kokken har sin egen pizza (Imagination of the pizza maker, som det står). Vi spør hva den består av. Serveringsdamen rister på hodet og signaliserer at det er det egentlig ingen som vet. Vi kikker på pizzakokken der han står med stor mage og Masterchef-forkle på seg. Ser han glad ut? Er han sur? Det vil jo tross alt spille inn på hvordan pizzaen blir. Vi gå for andre pizzaer på menyen. Vi tar ikke sjansen på at kokken har en god dag. Tilbake i leiligheten og endelig med sine egne ting fra kofferten tar vi en rimelig tidlig kveld.
