Bli med til Gotlands mest sjarmerende «landsby»

Nord på Gotland ligger en egen øy som heter Fårö. Du kjører over på syv minutter med en gratis ferge som går frem og tilbake fra selve Gotland.
Fårö er vindmølleøya, hippieøya, minner-meg-om-Island-øya, sandstrandøya og litt til, som at Sveriges mest kjente filmskaper Ingmar Bergman bodde der mesteparten av sitt liv, spilte inn flere filmer der og er gravlagt der sammen med sin femte og siste kone, Ingrid.

En av de store serverdighetene på øya er Kutens bensin. Ved første øyekast kan det se ut som en skraphaug, men kommer du på innsiden og ser deg rundt vil du oppdage en minilandsby med rare konsepter som Slow Train B&B (oppkalt etter en Bob Dylan-plate), Crêperie Tati (åpenbart en hyllest til den franske filmskaperen Jacques Tati), bok- og platebutikken Laterna Magica (referanser til verdens aller første multimediateater), Bistro Albatross (kan det være en referanse til Fleetwood Macs berømte sang?) og Elsie’s Café. Alt dette finner du på Kutens Bensin, i tillegg til den berømte bilkirkegården som blant annet inneholder en av de to sykebilene som først var på stedet da James Dean døde i den tragiske bilulykken 30. september 1955.

Thomas Lindholm er ildsjelen bak denne minilandsbyen på Fårö. Han kaller seg selv Thomas von Kuten etter at motorsykkelklubben Sofia Hogs fra Stockholm adlet ham til dette på hans 60-årsdag i 2008.

Thomas driver dette forunderlige stedet sammen sin datter, Valériane Placier. – Uten henne hadde det ikke gått, sier han. «Man Smart, Woman Smarter», som Harry Belafonte synger.

Det hele startet med Thomas’ oppvekst i de jämtlandske skoger der han bodde sammen med sin mor. Faren kjente han aldri.
– Det å være enslig mor den gangen ble ikke sett på som annet at man var White Trash, sier Thomas.
– Jeg fikk ikke sitte på med skolebussen og måtte gå til skolen. Da så jeg baklysene på bilene i mørket. Det likte jeg, forteller han.

Baren inne i det lille konsertlokalet er dekorert med gamle baklykter fra biler. Det er hans minne om en barndom som var litt annerledes enn andre svenske barn. – Jeg så dette på vei til skolen. Hva så de andre? Ikke det samme som meg.

Thomas har blitt kalt White Trash flere ganger og han fnyser av det. Da han på 80-tallet, etter å ha bodd i California i lengre tid returnerte til Sverige, tok han med seg en del av klenodiene han hadde samlet på sin vei og solgte dem. Han kastet mynt om hvor han skulle bosette seg og valget havnet på Gotland. Han gikk i banken og lånte penger. Siden har han vært på Fårö.

Han startet illegal musikklubb og ble på et tidspunkt fengslet. Men politiet slapp ham løs. Han gjorde jo ikke en flue fortred. Ikke var det vold eller dop på stedet hans, kun bra musikk og blide mennesker. Politiet brød seg ikke lenger med hva han drev med. Han hadde ikke skjenkebevilgning fordi ingen ville gi ham det.
På et senere tidspunkt ble han oppfordret til å søke om det, og fikk det.

Mange store og halvstore navn har opptrådd på scenen i den lille låvebygningen. Blant annet har legenden Wanda Jackson spilt her, Bill Haleys gamle backingband The Comets har stått på den lille scenen, folk som Mason Ruffner og Billy Lee Riley, og til og med Carola! Artistene vil komme hit. De vil spille på Kutens Bensin, og mange av dem nekter å motta betaling også. De elsker stedet. Og det gjør jeg også. Det er en atmosfære her som jeg aldri har opplevd andre steder. Vel, det finnes en plass som kan minne om det og der har jeg vært: Luckenbach Texas.

Thomas er en kjærlig og mild type. Han skryter sin datter i skyene og snakker varmt om sin kjære mamma som han har oppkalt Elsie’s Café etter. Han kan ikke få sagt nok godt om sine sesongarbeidere som kommer fra Frankrike. – Man må jo ha ekte franskmenn på kjøkkenet når man skal lage franske crêpes og galettes, sier han.

Og det er ekte franske, tynne og sprø galettes laget av bokhvete Thomas serverer på Crêperie Tati. Vi får smake en «Elvis deLuxe» med emmentaler-ost, stekt egg, nypoteter, skinke, salat og en perfekt skive grillet chevre på toppen. Galetten er rett og slett fantastisk god.

Det er også den tynne crêpes’n som kommer inn på bordet. Den serveres med luksuriøs safranis (Gotland er kjent for å bruke mye safran i matlagingen pga av tiden som handelssted), krem, mandler og syltetøy. Crêpes’n bærer det flotte navnet «En sommernatts smil», og det kan jeg godt forholde meg til. Man smiler etter å ha spist en slik dessert.

Crêperiet startet han for 15 år siden, og Guide Michelin ga ham en hederlig omtale i sin tid. De skrev at «det var den mest soulfylte crêperies» de noen gang hadde sett.

Til og med New York Times har hatt Kutens bensin på listen over 25 steder i verden som man må besøke.

Thomas er «konge» i den lille landsbyen Kutens bensin. Her fins det altså både B&B, bokhandel og café, samt den utmerkede bistroen Albatross – også den styrt av franskmenn. – De elsker å jobbe her og kommer tilbake hvert år, da gjerne med en bror, søster eller fetter som også vil jobbe her.

Maten på Albatross er godt utført fransksinspirert husmannskost. Vi smakte en utsøkt rett med perfekt tilberedt torsk med beurre blanc, potetmos med chorizo og  ovnsbakte grønnsaker.
Andre rett var gotlandsk lam i filodeig, piperade og potetkake. Også denne helt fabelaktig.

Thomas har nye planer: Han vil bygge et James Dean-museum med plass til stjernens klær, motorsykler, kamera, penner, bøker. Ting som har vært James Deans eiendom eller ting han har vært i kontakt med.

Vi tar farvel med Thomas von Kuten ved Sveriges første oljepumpe. Ja, det er blitt boret etter olje på Gotland, og det ble funnet olje. Det var bare ikke nok av den.
Thomas kysser oss galant på hvert kinn på fransk manér og vinker oss farvel. For en fyr. For et godt og snilt menneske.

Til info: Jeg har vært på Gotland med Visit Sweden.