Denne uken har jeg fått et skikkelig sjokk. Min kjæreste fra studenttiden gjennom to år, døde i en alder av 45 år. Han døde av alkoholisme. Jeg kan ikke fatte det. En suksessfull mann midt i livet dør fordi han drikker seg i hjel.
Dette er ekstra sterkt for meg da jeg selv vokste opp i et alkoholisert hjem. Et ekte vestkanthjem med fasaden i orden, men en oppvekst i brutte løfter, knuste drømmer, skam og svik. Slik er det å bo sammen med noen som er syk. Ja, for det er en sykdom. Men for oss som blir berørt virker det uforståelig at man ikke bare kan bli frisk. Slutte å drikke. Kaste flaska. Se hva man har som kan være kjært. Ta vare på det før det glipper ut av hendene dine.
Jeg fatter det fremdeles ikke. Men det jeg vet at det er smertefullt og sårt for alle oss som opplever å ha noen i livet sitt som er rusavhengig.
Dette skal ikke være en moralpreken, men en vennskapelig oppfordring til å drikke på en ansvarlig måte.
Jeg drikker flere ganger i uka, men jeg drikker sjelden mye. Det er ikke interessant lenger. Jeg velger min drikke med omhu og velger kvalitet fremfor kvantitet. Klart også jeg tar meg en fest iblant. Skulle bare mangle.
Som blogger som skriver om mat, vin, øl og cocktails er det viktig for meg å få frem at alkohol skal nytes med måte. Jeg elsker å lage en spennende cocktail, drikke et glass skikkelig god vin eller prøve en ny type øl. Men jeg oppfordrer ikke til å bøtte nedpå med verken det ene eller andre. Du vil aldri finne oppfordring til fyll på min blogg. Men definitivt oppfordringer til kos og hygge, kule cocktails og vintips. Problemet er bare at mange blander hygge og kos med mengder alkohol.
Den siste uken har jeg smakt så mye som 200 viner. Det er nyhetsslipp førstkommende fredag på vinmonopolet og jeg har vært rundt på vinsmakinger hos importørene. Men dette er jobb og ikke fest. Jeg spytter ut vinen etter å smakt den. Ellers hadde det ikke gått.
På min blogg ser du nok at det dokumenters mange hyggelig stunder og arrangementer. Jeg blir invitert på mye spennende der det ofte er vin, cocktails og god mat. Det er superhyggelig og jeg gleder meg over å få være med på slike arrangementer. Men det er da ekstra viktig å ta tilbake hverdagen etter en slik happening. Litt juicing, vann og sunn mat for å gi kroppen litt TLC.
Ved å få være med på så mye spennende har jeg også vært heldig å få smake på mange gode drikker. Det har gjort at jeg har blitt mer kvalitetsbevisst. Jeg styrer unna de billigste, søte vinene på papp. Jeg kjøper ikke billig masseprodusert brennevin lenger. Jeg velger kvalitet. Og jeg drikker lite av det. Jeg velger dyrere viner, gjerne naturviner eller biodynamiske viner, men det er ikke noe must. Det viktigste er at det er noe godt jeg drikker. Og ved å drikke kvalitet holder et glass lenge. Det blir et rituale. Kjøle vinen ned til perfekt temperatur. Lufte den i god tid. Bruke riktige glass. Vin har blitt kultur for meg. Kall det snobberi. Jeg er ikke enig.
Men hvordan drikker du? Er du bevisst ditt eget alkoholforbruk?
Har du hvit måned som mange har? Hvorfor? For så å glede seg til man kan drikke mengder igjen i februar? Snakk om sjokk for kroppen. Er det da ikke bedre å skjære ned litt på drikkingen? Drikke mer kvalitet. Drikke sjeldnere. Kose seg med et glass, ikke bælme nedpå tre?
Bib (Bag in box) er skummelt. Det er bare å innrømme det. Det er så lett å ta det ekstra glasset uten at man egentlig har fått med seg hvor mye man har drukket. Dette er akseptert, for alle gjør det. Men tenk deg om neste gang du kjøper en bib. Kanskje er det lurt å helle opp en i en karaffel for å holde styr på hvor mye du egentlig har drukket? Dette er bare et tips.
Jeg av alle skal ikke rette noen pekefinger til folk som vil ta seg et glass midt i uka. Jeg vil vel heller støtte en slik handling enn å samle opp alt til helga. God mat og drikke hører sammen i min bok.
Den norske helgefylla er uheldigvis ikke så norsk lenger. Nyttårsaften i Firenze vitnet om at fylla definitivt er tilstede i gatene i Sør-Europa også. Jeg så til og med en gutt stå oppreist mot en vegg, tissende mens han sov…. Ja, men dette er ungdommen og nyttårsaften. Denne dagen er det en av i året. Det er verre med de over 100 andre helgedagene i året.
Jeg gir meg der, fremdeles i sjokk over at en mann jeg en gang kjente godt drakk seg i hjel i en alder av 45 år og etterlater seg to barn på 5 og 1 1/2 år.
