Danmark rundt med tog. Første stopp: Odense

Jeg sluttet å kjøre bil for 21 år siden. Lang historie. Den tar vi en annen gang. Nå kjører jeg kollektivt. Det var akkurat det jeg og mannen min gjorde forrige uke: Vi kjørte tog rundt i Danmark. For en herlig ting å gjøre! Landet er jo ganske lite og det gjør at avstandene er korte. Dessuten kan du drikke øl når du stopper for lunsj. Muligheten er i alle fall tilstede.

Vi har lagt opp turen i fire etapper og disse kan du du lese om her på bloggen. Første etappe går fra Hovedbanegården i København til Odense og Nyborg.

Godt utstyrt med nybakte rabarbrahorn og kaffe fra Lagkagehuset finner vi plassene på toget. Koffertene får vi klemt mellom setene og vi kan lene oss tilbake og nyte turen. Den tar bare halvannen time, så vi når knapt å sette oss så godt til rette.
Vi skal over storebeltsbroen til Fyn, den lille øya mellom Sjælland og Jylland og toget suser forbi vindmøller og grønne enger. Det er vakkert.

Odense er kjent som H.C. Andersens by. Du kan ikke unngå å se spor etter ham når du går rundt i den utrolig koselige byen. Flere hundrede år gamle bindingsverkshus står skakke side om side med moderne hus. Dette er en by med lang historie.

Men jeg er ikke i Odense for å studere verken historie eller arkitektur. Jeg er her for å spise og kose meg.

Når du kommer av toget i Odense kan du oppsøke en av byens Street Food-haller. Storms Pakhus ligger rett ved togstasjonen og det er en gammel fabrikkhall full av 24 spisesteder, barer, barberer og noen butikker. Utvalget av spisesteder er imponerende og variert.

Er du fysen på kinesiske dumplings, indisk street food eller kanskje en god gammeldags flæskestegsandwich? Dette og mye mer kan du få nyte i mathallen. De har til og med egen ginbar og selvsagt øl fra lokale bryggerier.

Lokalet er fantastisk flott og sollys kommer gjennom vinduene i taket. Når det blir litt varmere i været kan man sitte ute.

Erik og jeg deler en burger hos Burger Anarchy. Vi må jo smake, men vil ikke bli mette til lunsjen vi snart skal ha – et annet sted i byen.

Vi går for en Tywin med fynsk oksekjøtt, dressing, bacon- og løkkompott, salat, cheddar og potetchips. Til dette passer det med en fynsk øl. Det er viktig å prøve lokale spesialiteter, er det ikke?

Burgeren er sinnssykt god. Kjøttet er perfekt grillet: Sprø på utsiden og myk og rosa i midten. Den smaker kjøtt. Ekte kjøtt.

Det er synd vi må gå herfra for det er definitivt mange andre retter jeg gjerne skulle ha smakt fra de innbydende serveringsstedene.

Jeg har etter hvert vært i mange street food-haller. Dette er uten tvil den flotteste av dem.

Vi går over broen (og togskinnene) og inn til sentrum. Vi skal spise lunsj, og det gjør vi i en av Odenses eldste bygninger.

Her ligger Oluf bagers gård. Restauranten har vært her i 13 år og det er en populær kveldsrestaurant. Det er heller stille på dagtid når vi er her, men det er ikke så rart. Mange velger å sitte ute når solen titter frem.

Michael Pedersen serverer en flott platte med tre fristende smørrebrød og forteller at de lager smørrebrød av samme råvarer de skal ha til kvelden for å unngå matspill.

Nydelige smørrebrød på planke: Torsketerrine med syltet sopp og soppkrem og sprøtt torskeskinn.
Tartar med konfitert eggeplommekrem og friterte kapers.
Pølsemad med soltørkede tomater, trøffelmajones og  ramsløkspølser. Nam!

Vi drikker lokalt øl og husets egen snaps til.

Les mer: Min guide til Odense

Etter lunsj vil vi ha kaffe. Café biografen ligger på Amfipladsen rett ved Brandts museum. Dit har vi planer om å gå etterpå for de har for tiden en stor Hergé-utstilling der. Men tror du fader ikke at museet har stengt på mandager? Det er jo egentlig veldig vanlig, når vi får tenkt oss om, men vi tenker liksom ikke dager og tid når vi er på tur. Vips gikk det opp for oss at det er mandag. Filler’n! Vi har endelig mulighet til å se utstillingen og dørene er stengt.
Er du i Odense før 2. september, og ikke på en mandag, bør du få den med deg.

Hva gjør man så? Jo, man drikker øl.
Mikkeller har ølbar og butikk i sentrum. Vi går for surøl. Litt som funky oransjevin, for de som er kjent med det.

Odense har også en annen Street Food-hall. Arkaden Food Market åpnet i desember 2017 og ligger i sentrum og er hakket mindre spennende enn Storms pakhus. Men du kan få variert, og helt sikkert, god mat her.

I etasjen over ligger den kjente og prisbelønnede restauranten The Balcony.

Vi surrer rundt i gatene. Det er sol, men sur vind, så vi går inn her og der for å få varmen.
Winther’s er stedet for god kaffe og te. I fjor gjenåpnet butikken som har ligget der siden 1912. Butikken ligger på hjørnet av Vestergade og Kongensgade og mye av originalinventaret er fremdeles i bruk.

Jeg anbefaler en tur innom for å ta en kaffekopp eller kjøpe med deg te, kaffe eller sjokolade. De har til og med et spøkelse som bor i et av skapene, skal man tro de som jobber der. Tre snekkere har prøvd å fikse døra som spretter opp av egen vilje, helt uten hell. Betjeningen i butikken hilser god morgen hver dag til spøkelset i skapet, og så er alt fint.

Vi handler sort te med blodappelsin med oss hjem og går ned til elven.

Vi skal følge denne idylliske stien langs elven helt frem til Den fynske landsby og spisestedet Sortebro kro. Det er satans langt, viser det seg. Tissetrengte og med gnagende sko kommer vi frem til den nydelige kroen et kvarter før annonsert ankomst. Hvor ble tiden av? Vi som skulle ta en ølstopp på veien i sola… Det var lengre enn vi trodde og dessuten går aldri en sti langs en elv i rett linje. Ja, vi snakker godt over en halv mil, dere! Minst!

Etter å ha krysset enger, gått i skogen, passert en million joggere og en flokk minispeidere er vi fremme ved den fynske landsby.

Vi kommer inn i det gamle bygget som har stått der siden 1805. Restaurantdelen ligger i det gamle kufjøset, kjøkkenet i grisebingen. Den eldste delen av huset, den gamle krostuen, fungerer som café og kaffestue.

Det dufter fantastisk i huset – litt som på mormors gamle kjøkken i Ølstykke.

Vel fremme får vi tilbud om et glass champagne fra R. Pouillon. Det jubles i kor fra Erik og meg. Klart vi vil ha et glass kalde bobler! Beina verker og strupen er tørr som sandpapir. Byfolk på tur…

Til å være en mandag må jeg si at Sortebro kro er et svært populært sted. Det blir nesten fullt av gjester i løpet av kvelden.

Vi får et par deilige småretter til champagnen: Sprø løkterte med tomat og parmesan og torskekroketter med soppulver, tomatmajones og karse. For en fin start.

Det er sesong for rognkjekskaviar og da finner man det rett og slett på veldig mange restauranter i Danmark, også på Sortebro kro. Deres versjon er med creme fraiche tilsatt sort, fermentert hvitløk og syltet løk. Rene, gode smaker.

Erik og jeg velger aftenmeny som består av tre retter og en ganerenser. Vi skal spise godt hele uken og vil derfor ikke bestille større meny. Vi bestiller også tilhørende vinmeny. Den viser seg å være sekser på terningen og en fantastisk match til de deilige rettene.

Første rett er helstekt sjøtunge med morkel (herregud, jeg elsker morkel!), glaserte judasøre, ramsløk og en saus laget på gammel knas (en fantastisk ost fra Arla Unika) og fermentert soppglace.

Jeg må stoppe opp litt ved denne retten. Jeg vil tilbake til min avdøde mormor som bodde i Ølstykke. Hun var fantastisk til å lage mat og hun er årsaken til at jeg kan lage mat. Min mormor lagde hverdagsmat. Hun likte ikke hvitløk og alt annet enn salt, pepper og karri var fremmed. Lukten som traff meg hver gang jeg åpnet døren til huset deres på gården kan jeg fremdeles huske. Den er lagret godt i både hjerte og hjerne. Det var lukten av god, hjemmelaget mat, friske råvarer og litt sigar.

Nesten hver helg (i skoleåret 1990-91) reiste jeg fra København til Ølstykke med tog for å være sammen mine besteforeldre og for å lære å lage mat. Dette var det året jeg studerte i København. Det var det året jeg lærte å lage mat.

Sausen som vi får til sjøtungen minner meg nemlig om mormors matlaging og især mormors kyllingsteg og hennes deilige fasangryte. I fasangryten havnet det alltid en god ostebit i sausen, akkurat som i denne velsmakende fiskeretten.

Jeg har aldri fått så kraftig saus til fisk før, men det fungerer utmerket og dette skal jeg definitivt ta med meg som inspirasjon.

Restaurantør John Kofoed Pedersen går fra bord til bord og sjekker at alt står bra til. Han har tidligere jobbet på Bagatelle i Oslo og Dr. Holms på Geilo.

Neste rett er ganerenseren, en nydelig kirsebærsorbet med szechuanpepper, yuzu og ymer (dansk syrnet meieriprodukt).

Hovedretten ankommer og det er bryst og lår av due servert med rødbeter, gratinert ramsløkssmør, løk, bær, sopp, poteter og rødvinsaus.

Duelårene er konfiterte og faller fra beinet med en gang de når munnen. Brystet er perfekt rosa. Det er en vakker og nydelig sammensatt rett.

Vi takker nei til ost som ekstrarett. Skulle gjerne, men har ikke plass. Vi får ikke bare en dessert. Vi får to. Heldigvis er de små og ikke for søte. De er faktisk sabla gode.

Den første er en skål med syltede nyper, mandelknas, olivenskum, appelsinskalstøv og en sorbet laget på olivenolje. Olivenolje i dessert! I like. Jeg har selv en god oppskrift på vaniljeis med flaksalt og olivenolje som jeg jaggu skal ta frem igjen. Vi får en fantastisk dansk eplevin til retten. Den er laget på ice wine-metoden og de smaker nesten som bakte epler. Fantastisk!

Siste dessert inneholder selvsagt rabarbra. Det er jo sesong og alle (og da mener jeg alle) serverer det. Denne inneholder posjerte rabarbra, sauemelksparfait, hvit sjokoladekrem tilsatt tonkabønner og rød skogssyre.

Vi er mette. Lokalet tømmes for folk og de forsvinner ut en lav dør som fører inn til den gamle krostuen.

Jeg er 1.61 høy og til og med jeg må bøye hodet når det er vår tur til å nyte kaffe og herlige petit four. For en deilig kveld. Nå kunne jeg ha lagt meg ned på briksen ved vinduet og sovet godt.

Det er nå det blir litt komplisert. Vi har booket oss inn på Engehavegaardens B&B . Det ligger ikke akkurat i nærheten. Vi burde ha tatt inn på et hotell i sentrum av Odense, men nei da. Vi skulle være eventyrlystne. Derfor bor vi altså på et sted som ligger ca 30 minutter med taxi fra Sortebro kro og en mil unna Nyborg stasjon.

Her har vi tabbet oss litt ut, men alt er glemt når taxien svinger inn på tunet på Engehavegaardens B&B. Det er ekte landsbyidyll i fransk shabby chic-stil.

Det er Saryn Muldrow og Johnny Hammeken (begge europamestre i bodybuilding!) som driver det ombygde overnattingstedet med fire værelser som ligger mellom Kerteminde og Nyborg.

Vi har verdens søtest rom og vi sover som små barn.

På Engehavegaardens B&B lager Saryn den beste frokosten du kan tenke deg. Vi kommer til et ferdig dekket bord til avtalt tid og finner alt vi måtte ønske pluss mye mer på bordet. Her er det flere typer juice i søte små flasker.

Det er frokostblanding i små krukker, hjemmelaget smooties og nybakte bakevarer.

Bløtkokte egg ligger på høy i en egen liten eggekrukke, det er hjemmelaget pålegg og oster nydelig pyntet med erteblomster. Jeg har aldri i mitt liv sett så flott frokostbord.

Det er superbillig å bo her og frokosten er inkludert. Det er kort vei til stranden og stedet har svømmebasseng. Du kan til og med trene yoga her. Jeg heller mer mot å sitte i det flotte orangeriet og drikke vin, men der har du meg.

Saryn lager også egne gourmetmiddager på bestilling for de som ikke vil reise inn til Nyborg eller Kertemind for å spise.

Ok. Ikke det mest praktiske stedet for overnatting når man har Odense som utgangspunkt og man reiser med tog, men jøsses så hyggelig. Skal jeg foreslå en bedre løsning så er det smart å bo i Odense når man skal ”gjøre” Odense og så reise til Nyborg med tog dagen etter og bo på Engehavegaardens B&B. Nyborg er en spennende by, så ikke vær redd for å kjede deg.

Flere hotell på Fyn: Hesselet hotell i Nyborg og Stella Maris i Svendborg

Vi er klarer for ny etappe med tog, og det kan du lese om her om kun få dager. Heng med!

Her kan du lese om etappe to på togturen rundt i Danmark.

Til info: Vi har vært på individuell pressereise med Visit Denmark.