1 million gode grunner til å besøke Castilla y León

Castila y León er en av 17 autonome regionene i Spania. Det spanske riksspråket, kastiljansk er hentet fra ordet “Castilla”, som betyr slott. Og er det et sted der det er en god del slott, så er det i denne delen av Spania.
Hvorfor reise til denne regionen? Jo, her får du nok av gode grunner til å sette deg på flyet til Madrid for så å reise videre et par timer med bil eller tog. 
Jeg tenker disse tre stikkordene kan lokke deg: Spa, gastronomi og fine hoteller.

Vinene

Ribera del Duero
Med kalde vintrer og varme somre der ideelle forhold for druedyrking i Castilla y León. Jordsmonnet her består hovedsakelig av kalkstein og leire. Du kjenner sikkert til både Rueda og Ribera del Duero som er vinområder og det er akkurat her i Castilla y León the Magic Happens. Tempranillo, eller tinto fino, også kalt «Spanias svar på cabernet sauvignon» er kongen i Ribera del Duero som ligger i området ved Duero-elvens øvre løp. Distriktet er oppdelt i provinsen Burgos, Valladolid, Soria og Segovia. Dette området er kjent for å produsere noen av Spanias beste rødviner, spesielt laget av druen Tinto Fino, som altså er en lokal variant av Tempranillo.

Eksempler på kjente produsenter fra Ribera del Duero inkluderer Vega Sicilia, Pingus, Emilio Moro og Pesquera. Disse vingårdene har bidratt til å sette Ribera del Duero på verdenskartet som en av Spanias mest prestisjetunge vindistrikter.

Vega Sicilia er blant annet kjent for Unico som er en blend av hovedsakelig tempranillo, cabernet sauvignon, merlot og malbec.

Vinmakeren bak Vega Sicilia var Mariano García, som hadde en avgjørende innflytelse på vinproduksjonen i Vega Sicilia i over 30 år. Han ble ansett som en av Spanias fremste vinmakere og var ansvarlig for å lage noen av de mest ikoniske vinene fra Vega Sicilia, inkludert den legendariske Unico. García ble hedret med pris under årets Gastronomika i San Sebastian i år. Han jobber nå med vinprosjektet Aalto (tilgjengelig på Vinmonopolet)
Men det er altså mange deilige vinprodusenter i dette området og mange er tilgjengelige på Vinmonopolet. 

Albillo
Det er ikke bare tempranillo som brukes i viner i dette området. Albillo er en gammel druesort som hovedsakelig brukes til å lage hvite viner i regionen, selv om den også kan blandes inn i noen røde viner for å gi dem en ekstra dimensjon eller kompleksitet. Albillo-druen bidrar til å produsere friske, aromatiske og mineralske hvite viner i Ribera del Duero, og den er en viktig del av regionens vinproduksjonstradisjon. Vinbønder ble betalt for å slutte å dyrke albillo til fordel for tempranillo, men nå har flere og flere funnet frem dem gode gamle hvitvinsdruen og lager viner av den igjen.

Clarete
Du bør også sjekke ut “Clarete” mens du er i Castilla y León. Det er en rosa vin laget ved å blande hvite og røde druer sammen under gjæringsprosessen. Det er ikke det same som rosévin. Disse vinene har fått et comeback, spesielt i naturvin-miljøene.

I appelasjonen Ribera del Duero (DO), som først ble til i 1982 er det et krav om at minst 75% av druene skal være temperanillo. Viner merket som «Crianza» må lagres i to år med 12 måneder på eikefat. «Reserva»-viner må lagres i minst tre år og med minimum 12 måneder på eikefat. Vinene som er merket «Gran Reserva» må lagres i fem år før de slippes, hvorav minst to av årene er på eikefat.

Vinprodusenter å sjekke ut i Ribera del Duero DO: 

Dominio de Atauta. De jobber etter økologisk og biodynamisk prinsipper på vinmarker som ligger på over 1000 meters høyde (tilgjengelig på vinmonopolet). Vinsmaking koser 32,50 euro per pers og det inkluderer smaking av fire viner og en kjøretur i dalen blant vinrankene.

Kjør innom Pesquera de Duero som er en liten landsby med masse vinhus der du kan gå fra sted til sted å smake og handle med seg god vin hjem. 

Bodega Matarromera er vinhuset som sørget for vinen til middagen da prins (nå konge) Felipe VI giftet seg med Letizia Ortiz.

Rueda
Mens druene i Ribera del Duero hovedsaklig plukkes for hånd, plukkes 90 % av vindruene med maskiner i Rueda der verdejo er den ledende vindruen. Druene plukkes om natten mens det er kald temperatur. 

Vinprodusenter å sjekke ut i Rueda DO:

Alberto Winery i byen Serrada er en spennende vinprodusent som har laget vin i mer enn 80 år. Det er især den gamle flotte vinkjelleren (som er 1,5 km lang) det lønner seg å få en omvisning i.

Vingårdsbesøk koster 18 euro for voksne og da får man omvisning i kjelleren og smaking av tre viner (hvit, rosé og rød) pluss lokal ost samt lære om de spesielle vinene De Alberto Dorado og Pálido. En mer eksklusiv smaking koster 28 euro per pers. 

De Alberto Dorado er en gyllen vin som er helt spesiell. Den smaker som en sherry med toner av tørket frukt og nøtter, men måten den lages på er helt unik. Denne gamle og eksklusive metode for oksidativ lagring av vin er en tradisjonell metode som ble mye brukt i Rueda tidligere. Vinen lagres i 16-liters demijohn (eller carboy) som er glassbeholdere som settes ut i solen og senere lagres vinen i eiketønner til alkoholinnholdet er minst 15 % og de ferdige vinen er visstnok perfekt til salte ansjoser.

Yllera Bodegas er også en av Ruedas mest kjente vingårder. Også her vil du finne lange ganger under jorden der vin har vært (og er fremdeles) lagret. Prøv gjerne deres musserende vin laget på champagnemetoden, slik cava også lages. For 20 euro per pers kan man besøke vinkjelleren og smake tre viner fra vinhuset. Man kan også spise i Gastrobodega av Martín Berasategui (kjent kokk i Spania med en drøss Michelinstjerner). Her får du lekker smaksmeny som er lett å like for alle uten provoserende smaker. 

Selve “rosinen i pølsen” er Abadia Retuerta Le Domaine PDO. Jeg forteller mer om det senere i saken. De har sin egen appellasjon (Protected Designation of Origin, PDO). 

Sjekk også ut: Provincial Wine Museum of Valladolid ligger inne i Peñafiel-slottet for mer kunnskap om vinproduksjon i Castilla y León.

Private vinkjellere.
“Alle” har vinkjeller under huset. Her var det jevn temperatur og minimalt med fukt hele året, man unngikk vibrasjon som er dårlig for vin og dessuten ble kjellerne brukt for å holde naboer unna og for å bevare mat.

Vin var en del av dietten og en måte å få i seg kalorier på. Dessuten var vannet ikke mulig å drikke. Både barn og voksne drakk vin. Det var ikke uvanlig å servere brød dynket med rødvin og sukker på toppen for å gi barna nok jern. og det helt opp til moderne tid da tv’n gikk fra sort/hvitt til farger.

Når man går i gatene kan man se små hull i veggen nederst på husene og det er gjerne en liten grind foran hullet. Da vet du at huset har egen vinkjeller.

Gastronomi og lokale spesialiteter:

Ah, for en region! Spiser du ikke bra her, så er det din egen skyld. 

I Burgo de Osma (byen Osma. Burgo betyr by og den er kåret til en av Spanias aller vakreste landsbyer) hyller de grisen. Det er litt av et liv i den litte byen. Sentrum av gamlebyen er ganske forlatt av lokalbefolkningen. De har flyttet utenfor bymuren og bor i mer komfortable hus. De gamle husene i sentrum står for det meste tomme og for å live dem opp har man dekorert persienne slik at det ser ut som det fremdeles bor noen der. Ikke alle har flyttet ut, men mange har valgt et liv noen steinkast unna. Men dette betyr ikke at El Burgo de Osma er en død by. Butikkene eksisterer og alle byens slakterbutikker holder koken fra morgen til kveld. Det er et imponerende antall slaktere vi er vitne til det lille bysentrumet og det er spesielt én som peker seg ut for oss. I vinduet står en stor kurv med nyplukket sopp. Det er steinsopp som er kongen i området og det er den de lokale står og sikler etter i vinduet.

Sønnen til slakteren er sopplukker og har lisens til å plukke. Faren skjærer kjøtt. Dielam er spesialiteten i regionen, men også svineprodukter som pattegris og for ikke å glemme stjerna: Torrezno de Soria. Ser du dette merket på veggen på en restaurant, bar eller slakter, så vet du at de har godsakene. Torrezno de Soria er lykken for de som elsker ribbe med sprø svor. Tynnribbe blir nøye utvalgt og lufttørket, så røkt over eik og skåret i strimler for så å friteres så svoren puffer og kjøttet smelter på tungen.

Dette kan man spise fra tidlig morgen (ja, jeg har oppsøkt og spist svor tidlig på morgenen to dager på rad) til sent på kveld. 

Men hva kan man gjøre en fredagskveld i byen? Du kan sitter på Plaza Mayor å drikke et glass lokal vin til 1,60 euro og se livet på plassen. Det kan fort bli to glass også, skal jeg si deg, og jeg snakker av egen erfaring. For dette er skikkelig kos. 

På Plaza Santo Domingo ligger En Alquimia de Arévaka (Cervecería Alquimia) der de lager eget øl og serverer blant annet kroketter og selvsagt Torrezno de Soria. Du får også vin og alkoholfri druejuice her. 

Skal du videre på barrunde er det Bar Lobo i Calle Mayor som er stedet. Der kan du slumpe til å møte slakteren og soppplukkersønnen også. Det gjorde vi.

Restaurante Casa Marcelino har også egen bar, og det er også et sted å slenge innom. Men bestill gjerne bord i restauranten deres og spis en tallerken Cecina (spekeskinke av okse) og selvsagt pattegris eller dielam. Vi spiste pattegris (Cochinillo Asado ) og den ble delt med skje ved bordet med lyden av sprøtt skinn på kjøpet. Pattegriser stekes på et tradisjonelt (og lokalt produsert) leirfat i en vedfyrt ovn til kjøttet er så mørt at det deler seg når man ser på det og skinnet er tynt, gyllent og sprøtt. For en som liker denne typen mat, finnes det ikke noe som er bedre. 

En annen perle av en restaurant er Virrey Palafox på hovedveien ved siden av hotellet vi bodde på, Castilla Termal Burgo de Osma. 

Virrey Palafox er en vakker tradisjonell restaurant der det er godt å være. Du blir tatt hånd om og servert nydelige retter, men det er mye mat! Så er du advart. De har Torrezno de Soria som er de beste vi smakte på turen. Dessuten kan du også nyte sopp, vilt som and og annen fugl, og selvsagt både stekt dielam og pattegris. 

Drømmen min er å delta på festivalen Las Jornadas de la Matanza i El Burgo de Osma der man hyller grisen og på spisestedet Virrey Palafox kan man nyte 22 retter av svin i ukene festivalen pågår hver vinter.

Du kan selvsagt spise på hotellet (som jeg omtaler over), for de har to restauranter, men personlig synes jeg det er hyggeligere å gå ut i byen og se på stemningen. 

El Burgo de Osma har også en flott katedral som er spennende å ta en kikk på. Man kan besøke klokketårnet og få en flott utsikt derfra over hele byen. Men se opp når du er på bakkeplan, for en av klokkene falt ned for noen år siden og deiset rett i asfalten. Ingen ble skadet, utrolig nok. 

Handle
Er du Burgo de Osmo (eller hvilken som helst by i Castilla y León) må du kjøpe med deg spesialiteter hjem. Alt av honningprodukter (også birollen), kjeks og sjokolade med og uten Torrezno de Soria og lokal vin. Nedenfor får du tips til to butikker i Calle Mayor som har godt utvalg av alt. 

Sopp er greia i Soria og utvalget av tørket sopp og andre sopprodukter er imponerende. Det er svært god kvalitet på det meste, og det er bare å fylle opp kofferten. Det er også et godt utvalg av spekepølser og andeprodukter som er verdt å sjekke ut. Blodpølse (Morcilla) er også et lokalt produkt som lages med og uten ris, men alltid med blod, urter, flesk og løk.

Butikker i El Burgo de Osma med godt utvalg av lokale råvarer:
La Alacena de El Burgo de Osma
Angelines Productos Típicos

Pinjekjerner fra Pedrajas de San Esteban anses som de aller beste og hele 70 % av pinjekjernene kommer herfra. Disse er lange og tynne, mens de små runde kommer fra Kina. Det er milevis forskjell i kvalitet på disse pinjekjernene, og det viser også prisen. Pinjekjerner er mye brukt i kaker og desserter i Castilla y León. Nå har man også begynt å plante pistasjetrær i regionen. 

Lokale oster og gjetere på engen

På en eng i Serrada står 82-årige José Maria Cubero med sin stokk og følger med på saueflokken som gjeterhunden holder kontroll over. Sønnen Benito er fjerde generasjon som har dette krevende yrket som en dag vil forsvinne, skal vi tro José Maria rett. Det er ikke penger i det lenger.

De får så og si ingenting for ulla og lite for melken som går til ost.
Sauene beiter ute fem timer hver dag. De hadde ikke klart seg uten hunden som på eget initiativ og ved kommando løper i ring rundt sauene og sørger for at de holder seg der de skal være. På marken er det urter som gir smak til melken. Hver sesong har sine urter og man kan smake forskjell ut fra det, forteller José Maria.

Oster verdt å se etter:
Campoveja fra Serrada er laget av melken fra sauene til José Maria og sønnen Benito Cubero.
Beato de Tábara: rå geitemelksost lagret mellom 60-100 dager fra San Martin de Tábara.
Veigadarte fra Ambasmestas. Pasteurisert geitost som vanligvis lagres i en måned før bruk.
Queso Los Beyos fra Picos de Europa-fjellene lages av kumelk, geit eller sau. Osten er semihard eller hard og lagres i 20 til 60 dager.
Monte Enebro lages i Monte Enebro av pasteurisert geitemelk. Den lagres i 6 til 8 dager. 
Queso de Burgos lages av upasteurisert ku- og sauemelk. Det er en ferskost som gjerne nytes med nøtter og honning. 
Queso de Valdeón produseres i Picos de Europa-fjellene og er en blåmuggost laget av enten 100 % kumelk eller e blanding av ku-, sau- og geit. Den pakkes i kastanje- eller lønneblader og lagres i 45-60 dager.

Skogens gleder i Castilla y León. 

Det er et mekka for sopp og trøfler. 

Restaurant La Lobita i landsbyen Navaleno i regionen Soria (Castilla y León) ligger et par timers kjøring fra Madrid.

Restauranten som har fem bord startet som bar og nå er det Elena Lucas som er kjøkkensjef. Hun er tredje generasjon som driver stedet sammen med ektemann og sommelier Diego Muñoz. Det morsomme er at La Lobita mottok sin Michelin-stjerne for 10 år siden, da det fremdeles var en bar. La Lobita åpnet i sin nye form for 8 år siden. Minimalistisk, japansk/nordisk og med sterk inspirasjon fra naturen rundt. 

Hva kan du vente deg?

Snacksene i smaksmenyen serveres i baren og de er moderne tolkninger av spanske klassiske tapasretter og lokale spesialiteter. I den lille spisesalen sitter man med utsikt til skogen og det er derfra mange av ingrediensene kommer fra. Vi snakkes selvsagt om sopp. Hele året har de mulighet til å sanke sopp i en eller annen form. Det gjenspeiler seg på menyen der Elena serverer de lekreste retter i perfekte porsjoner på det vakreste serviset som er laget helt spesielt for restauranten.

Diego servere viner fra Soria, alt fra musserende til Clarete (en blanding av hvite og røde druer – en spesialitet fra Castilla y León), hvite og røde viner. Perfekt paret til de lekre rettene signert Elena.

Dette måltidet rørte meg. Det er et av de aller beste måltidene jeg har spist i år.

Hvorfor? For det første er de smakfulle. Men det er ikke alt. Det er den ydmyke måten Elena tilbereder skogens råvarer på. Det er respekten hun har for tradisjon, men også evnen hun har til å servere noe jeg aldri før har smakt. Jeg forlot begeistret, opplyst og beruset av vennlighet, deilig vin og mat laget med kjærlighet.

Det er en første gang for alt, og når det annonseres at neste rett er Amanita caesarea, aka keiserfluesopp, legger vi all vår tillit til kokkens kunnskap om spiselige sopper og korser oss før vi setter tennene i den lekre, oransje soppen som servers med sesongens siste squashblomst fylt med okseragu. Retten servers med kremet saus av comté og små terninger av røkt ål. Det smaker vidunderlig.  – Dette er kongen av sopp, forteller Diego Muñoz før han viser oss et prakteksemplar av steinsopp som er neste rett på menyen.

Muñoz har jobbet med Feli Sánchez og Javi López fra trøffelgården Encitruf ikke langt unna for å utvikle en trøffelbrandy som inneholder 12 prosent trøffel. Alma de Pura Trufa heter produktet som er laget av Melanosporum-trøfler og Brandy de Jerez Solera Gran Reserva.

Feli og Javi er en av 200 trøffelprodusenter i området. 

Det er fullt mulig for besøkende å booke trøffeljakt hos Encitruf og da kan du gå på tur med trøffelhunden Chiki eller (hvis du er ekstra heldig og skogen ikke er full av eikenøtter) grisen Bulla som er Spanias eneste sertifiserte trøffelgris og som har egen instragramkonto.

Les mer i min artikkel fra matogdrikke.no

Økoturisme 
Etter all den god maten er det på sin plass å strekke litt på beina. Og for de som er opptatt av fugletitting langs elven Dueros bredder, er det byen Castronuño man bør sette kursen mot. Jose Antonio Medina jobber for BUTEO som driver med økoturisme. Sjekk ut mer på buteo.es hvis det høres interessant ut med arrangerte turer i skog og mark med en profesjonell guide. 

Cañón del Río Lobos er en nasjonalpark der man kan gå turer i det som omtales som Spanias vakreste landskap. Her kan man se ørn, gribber og andre store fugler samt hjortedyr og vakre plantevekster. Vi var der i øsende regnvær og jeg vil anbefale å velge en dag med bedre vær.

Spahoteller

Vi må innom hotellene i regionen og en ting man bør gjøre er å bo på et av spahotellene som finnes her. Jeg bodde på to forskjellige steder som drives av hotellkjeden Castilla Termal. I El Burgo de Osma bodde jeg på deres firestjerners hotell Castilla Termal Burgo de Osma som tidligere var et universitet. Hotellet har to restauranter og et fantastiske spa med vann fra Santa Catalina-kilden. Sjelden får jeg mulighet til å prøve spaavdelingen når jeg er på pressetur for programmet er ofte så tettpakket, men i dette tilfellet var det satt av tid til spa hver eneste dag. For en luksus! Det store innendørs bassenget er inndelt i forskjellige stasjoner med stråler som treffer forskjellige steder på kroppen. Og hvis man bestiller San Baudelio experience får man et lokale for seg selv med kalde og varme bad, badstue, hammam og avslapning med te i stillerom etterpå. Utebassenget er kun åpent i sommerhalvåret. Men er ikke Spania «Syden» da? Da jeg var der i oktober måtte vi skrape is av frontruta på bilen. Bare nevner det.

Reiser man til dette hotellet vil jeg anbefale deg å booke masse spabehandlinger, men ta måltidene utenfor hotellet for rett over gaten ligger gamlebyen i El Burgo de Osma, og den er verdt et besøk på kveldstid. Se under “gastronomi” lenger oppe i teksten.

Hotellfrokosten er verdt å nevne, dog. Masse lokale spesialiteter og et godt utvalg av alt.

Jeg bodde også på Castilla Termal Monasterio de Valbuena med sine fem stjerner og beliggende mellom vinmarkene ved Dueroelven. Dette gamle munkeklosteret er et vidunderlig sted å tilbringe noen dager på. Saint Bernard-kilden sørger for fantastiske spaopplevelser i utendørs- og innendørsbassengene samt i det luksuriøse Capilla de San Pedro som tilbyr litt av den samme opplevelsen som på det forrige spahotellet jeg nevnte. Det er en sann luksusopplevelse for kropp og sjel. 

Castilla Termal Monasterio de Valbuena har egen kjøkkenhage og sorte høner som gir dem egg. Restauranten på hotellet er et godt valg for en middag og frokosten er det bare å glede seg til. Totalopplevelsen er definitivt femstjerners. Bli ikke overrasket om gårdsplassen er full av eksklusive biler. Det er et slikt sted. 

Vet du hva en Posada Real er? Dette er et overnattingstilbud som man finner utelukkende i Castilla y Léon og de ligger i historiske bygninger. Hospederia Jaramillo i Peñaranda de Duero er et slikt overnattingsalternativ. Byen Peñaranda er forresten det steder man finner Spanias aller første apotek. 

Hospederia Jaramillo ligger i byens gamle synagoge. Her kan du besøke en gammel klassisk vinkjeller som beskrevet over samt spise tradisjonelle retter som ovnsbakt kje og sopa de ajo (men i dette tilfeller uten hvitløk…). Det må også nevnes at Mamen Velez og familien produserer egen vin under navnet Castillo de Peñaranda og ikke bare det: Vindruene deres selges til Vega Sicilia som du nå har lært er det beste innenfor vin som kommer fra Ribiera del Duero. 

Det er et hotell jeg må fortelle om, men det er nok de færreste av oss som har råd til å bo her. Abadía Retuerta har 27 rom og 3 suiter. De er premiert med tre nøkler av Michelinguiden og de har en restaurant (Refectorio) med en Michelin-stjerne og en grønn stjerne. Planlegger man å gifte seg her må man være klar over at man må leie absolutt hele hotellet, så det er bare å begynne å spare eller planlegge et større brekk.

Abadía Retuerta er et luksushotell i et gammelt munkekloster, men også vingård, som faktisk har sin egen appellasjon (et lovbeskyttet geografisk avgrenset opprinnelsesområde), Abadía Retuerta PDO. Vingården er kåret til en av verdens beste ved flere anledninger. Vinmaker Ángel Anocibar og hans team ligger nå på 27. plass på listen.

Vinkjelleren på hotellet er av den unike sorten og huser ca 8000 flasker og årganger av blant annet Pingus og Vega Sicilia som kan få en vinsamler til begynne å gråte.

På hotellets vegger henger tepper fra Solkongen tid og moderne kunst er plassert på overraskende steder.

Michelinrestauranten er ikke åpen når vi er innom, men den koselige og avslappede bistroen Vinoteca har dekket opp med deleretter og de er en opplevelse. Sørg for å få med deg den berømte tartaren deres som tilberedes ved bordet. Her fikk vi prøve Abadia Retuerta Selección Especial som faktisk er tilgjengelig på Vinmonopolet til 489,90 kr. 

Hvis du tar turen innom Abadía Retuerta vil jeg også anbefale deg å bestille vinsmaking på vingården et lite stykke unna hotellet. 

Luftballong

Sist, men ikke minst. Hva er det man virkelig bør få med seg når man er i denne vakre delen av Spania? Jo, ballongferd over vinmarkene. 

Saft suse, så kult det er å sveve over vinmarkene i Ribera del Duero-området i regionen Castilla y León. Slik startet jeg dagen rett ved hotellet. I en kurv. Med gode kolleger. Over 600 meter over bakken. Fra kurven kunne vi se elven Duero slange seg gjennom landskapet. Vi så den berømte vingården Vega Sicilia og Pingus-vinmaker Peter Sisseck sitt hus, samt vårt vidunderlige spahotell Castilla Termal Monasterio de Valbuena fra høyden.

Da vår ballong-kaptein, Roberto landet på bakken ble det servert både lokal vin og deilige sandwicher med hjemmelaget tortilla. For et deilig minne. Sjekk ut @vallaglobo for priser.

Til info: Jeg har vært på pressetur med Spanias Turistkontor og Visit Castilla y León