Løype! Her kommer Lambrusco!

Det er litt som med rosévinen. Det var umulig å oppdrive en real flaske til langt ute på 90-tallet på Polet. De skrekkelige flashbackene til konfirmasjonsvinen Mateus. Så kvalmende søt. Ofte servert lunken.

Det var etter en Rivieratur i 2000 at Erik og jeg gjennopptok bekjentskapet med rosévinen. Og for en fortreffelig vin det kan være. Hjemme på polet eksisterte det to typer. Begge grusomme. Vi bestilte to kasser hjem fra Frankrike. De smakte ikke like godt da de ankom i september og høstkulda hadde satt seg. Selv med Provence-voksduk og falske sikader på bordet fikk vi liksom ikke helt stemningen som vi fikk på sommeren i Sør-Frankrike. Men det smakte mye bedre enn Mateus. Det kan jeg love deg.
Siden har Norge forelsket seg i den lyserosa vinen og hyllene her på Frogner-polet bugner.

Lambrusco har samme problem. Vi som har nådd middagshøyden i livet husker den som en søt, klissete, boblende vin. Den også gjerne servert lunken. Hvordan får man gjenopprettet et slikt vondt minne? Man må dra til Lambrusco-land!

Erik og jeg besøkte området Emilia-Romagna i julen. Og for noen uker siden var jeg invitert til Lambruscofestival i byen Reggio Emilia. Hvilken bedre mulighet til å smake om klissevinen har forbedret seg.

Men først: Hva er Lambrusco? Lambrusco er en alkoholsvak rødvin med bobler (ned mot 8%). Du får den også som hvitvin og rosévin, men den førstnevnte er nok ikke helt innafor kategorien. For å kalle en Lambrusco for en Lambrusco må den inneholde en eller flere av disse druene: Lambrusco Grasparossa, Lambrusco Maestri, Lambrusco Marani, Lambrusco Montericco, Lambrusco Salamino eller Lambrusco Sorbara. Vinene må inneholde minst 85% lambrusco-drue for å kunne kalles en Lambrusco. De siste prosentene brukes gjerne på en drue ved navn Ancellotta.

Vinene må komme fra en av disse åtte Lambrusco-denominazione di origine controllata- regionene (DOC): Colli di Parma Lambrusco, Lambrusco Grasparossa di Castelvetro, Lambrusco di Sorbara, Lambrusco Salamino di Santa Croce, Reggiano Lambrusco, Colli di Scandiano e Canossa Lambrusco, Modena Lambrusco eller Lambrusco Mantovano.

Lambrusco er vinen som drikkes til maten i Emilia-Romagna. Den er ofte svinebasert og fet. Tenk spekepølser og frityr. Vinen er perfekt for å rense munnhulen og virker oppkvikkende. Boblene skal være små og skummet skal legge seg fort på en god Lambrusco. Den inneholder mye syre og finnes som tørr, semi-tørr og søt. Den søte varianten er den vi kjenner her hjemme og husker med gru. Boblene har et trøkk på 2,5 bar. Til sammenlikning har en Champagne 6 bar. Italia eksporterer svært lite av den tørre Lambruscoen til utlandet. Det aller meste beholder de nemlig selv. Luringene.

Sånn! Nok teori. Hva gjør denne vinen interessant i 2016? For oss som kun fikk søt Lambrusco på polet tidligere, er verden nå helt annerledes.

Jeg er altså i Reggio Emilia, invitert til å være med på Lambrusco-festival. Det innebærer mye vin. Jeg har drukket og smakt meg igjennom mange glass av den rubinrøde skjønnheten av en vin. (vel, noen er mørkerøde også, altså), og jeg er forelsket. Det er altså en så god og frisk vin og jeg håper virkelig noen kommer til å ta inn gode Lambrusco-viner på Polet. Det finnes noen få på bestillingsutvalget, men det er jommen ikke mange. Jeg kommer til å vise etiketter på viner jeg likte svært godt, så kan evt interesserte vinimportører sjekke dem ut. Det finnes i dag 9 Lambruscoviner på polet. Tre av dem er noe å kjøpe, ifølge en av mine nye Lambruscovenner i Reggio Emilia. Selv har jeg bare prøvd Camillo Donati Lambrusco, og den er helt nydelig.

Lag Spritz med Lambrusco. Oppskrift her.

Tilbake til Reggio Emilia og den store Lambrusco-festivalen. Mathilde di Canossa Wine Copetition arrangeres for 7. gang.  Selve seremonien foregår i den fantastiske teaterbygningen, R. Valli Theatre i byen. Her er det gull og marmor. Når man tror man skal slappe av og nyte den deilige, sprudlende vinen, blir man ropt opp på scenen. Jeg blir spurt om hvor populær Lambrusco er i Norge, og må innrømme sannheten.  «Vi liker ikke Lambrusco i Norge. Men dette er nok fordi vi ikke kjenner til de virkelig gode vinene.» Så skal det deles ut diplomer til beste Lambrusco i den og den sjangeren. Og det skal jeg gjøre. Rart opplegg.

Det virker som alle til stede i salen får hver sin diplom, og det er over hundrede mennesker tilstede… Jeg føler meg som en slags «Tause Birgitte» her jeg står og deler ut diplomer. Litt surrealistisk, men gøy på samme tid.

Etter seremonien stormer folk til nabosalen. Det er her det skjer! Man skal smake på alle de premierte vinene. Og selvsagt er det aperitivotimen og et lass med mat. En italiener spiser alltid litt mat sammen med vin. Og det er jo også det Lambrusco-vinene er ment til.

Her kommer et utvalg av mine favoritter fra smakingen. Vinimportører, følg med! For dere andre: Noter navnene til din neste Italia-tur. Bla deg igjennom galleriet for å se bildene større:

Her kan du se litt av den deilige maten de serverte under festivalen. Bla deg igjennom galleriet for å se bildene større:

Jeg anbefaler deg virkelig å prøve Lambrusco. Har du dårlige erfaringer fra 80-tallet, bør du gi den en ny sjanse. Det er den perfekte sommer-rødvinen og jeg tror jammen jeg skal ha den til ribbe en dag. Perfekt match! Garantert!

Til info: Jeg har vært på pressetur i regi av Italian State Tourist Board – ENIT. Alle utgifter i anleding turen er dekket av dem.