– Jeg savner en edruelig diskusjon om alkohol

Så var vi her igjen. Det skal strammes ytterligere inn på alkoholloven. Det er neimen ikke lett for de som skal drive serveringssteder. Ikke kan man la tomme vinflasker står fremme som pynt i en vinbar. Ikke kan man bruke en gammel vinflaske som lysestake i ekte Lady og Landstyrkeren-stil. Ikke kan man pynte lokalet med en plakat eller tegning som viser noe øl-, sprit eller vinrelaterte. Ikke en gang en fin tegnet poster fra en siderfestival som har vært for lenge siden og fra et annet land på et fremmed språk kan henge på veggen. Man kan jo bli fristet til å sette seg i tidsmaskinen og reise tilbake i tid for å drikke seg drita på det den tegnede figuren har i hånden – en flaske som kanskje kan inneholde noe med alkohol i . “Månedens vin” kan man ikke skrive på krittavlen. Man kan altså ikke gjøre noe som kan oppfattes som fristende for de som besøker en bar, et sted folk oppsøker for å ta et glass helt av fri vilje. I et land der det er lov å drikke alkohol for alle over en viss alder. Vi kan bli påvirket til å drikke mer enn vi har godt av. Vi kan bli fristet. Vi har med andre ord ingen fri vilje. 

Loven er til for å beskytte “de sårbare” og steder som driver med reklame vil straffes med prikker. Ved lovbrudd tildeles det én prikk. Får man tolv prikker i løpet av to år, kan skjenkebevillingen inndras i en uke.
Den 17. september innførte regjeringen Overtredelsesgebyr (OTG). Det vi si at heretter er det ikke bare strenge brev fra Helsedirektoratet. Nå får produsenter og andre også bøter – når Direktoratet har funnet ut hvordan de skal beregne bøtene etc. Det var selvsagt ikke på plass 17.09. 

Da jeg skrev en sak på bloggen for 4 år siden om dette temaet eksploderte det i media. Man skulle tro dette førte til at man kanskje så hvor idiotisk deler av regelverket er, men nei. Det går motsatt vei. Nå skal det strammes inn igjen. 

Les saken her

En vinbareier kan ikke stå med et glass i hånden og posere i sosiale medier. Det kan være alkoholfri drikke i glasset, men det spiller ingen rolle. Ifølge lovens lange arm er det automatisk vin i dette glasset fordi avsenderen er en vinbar. 

Et skummende glass med alkoholfri Clausthaler som suser gjennom byens gater klistret på en gedigen tankbil er innafor. Ingen som tenker på kald pils da. Det finnes ingen logikk i dette.

På forsiden av dagens aviser rulles terningene på utvalgte viner. Tabloidpressens titler som “Månedens wow-vin: For en lykke!” er innafor loven. Det samme er “seks knallkjøp – flaut lav pris”

Det nytter nesten ikke å diskutere alkoholloven saklig når noe så salgsfremmende som tabloid-titlene smeller i øynene dine mens de som lever av sine vinbarer ikke får lov til å fortelle hva de selger. Oppsøker man en vinbar er man oppriktig opptatt av vin. Skal man bli drita er dette ikke stedet å gjøre det såfremt man ønsker å bli skikkelig full på dyrest måte. 

Jeg savner en edruelig diskusjon om alkohol. Det snakkes mest om negative sider av alkohol og lite om alkoholens positive sider. “Det er gift for kroppen”. Alkohol fører bare ulykker med seg. Det er klart mye sant i slike utsagn. Mange sliter med alkoholproblemer. Mange sliter med overspising og narkomisbruk. Mange kan rett og slett ikke beherske seg. Og mange har sykdommer som gjør dem avhengig. Alkohol er gift for kroppen (det er også sukker) og alkohol kan føre til mye negativt. Men det er lovlig å konsumerer og selge alkohol. Til voksne. Som kan tenke selv. 

Jeg vet en del om alkoholens negative kraft. Jeg vokste opp med en alkoholisert far, tante og farfar. Jeg hadde også en ekskjæreste som drakk seg ihjel, dog lenge etter at jeg var ute av bildet. De hang ikke over bardisken på byen. De satt hjemme med flaska. 

Jeg trodde at jeg selv var disponert for å bli alkoholiker for alle rundt meg snakket om at det var en arvelig sykdom. Jeg var livredd. Derfor drakk jeg ikke en lang periode i ungdomsårene. Og da jeg begynte å nyte alkohol igjen, torde jeg ikke å ta et glass alene. Jeg var redd for den “arvelige sykdommen”. Enten er man disponert eller så er man ikke. Men man skal selvsagt passe på. Det gjelder alt som er en belastning for kroppen. 

Som skribent med hovedfokus på reise, mat og drikke blir jeg servert mye godt i glasset til de mange måltidene jeg spiser i løpet av en måned. Jeg kunne ha drukket opp alt, men det gjør jeg ikke. Det handler om mange ting: Min egen helse og at jeg er på jobb og jeg skal skrive seriøse vurderinger av det jeg har smakt. Men av og til får jeg pekefingeren fra noen av mine lesere. De tror automatisk at jeg er alkoholiker for det er jo alkohol i glassene på matbildene mine. Folk må tro det de vil og folk må få “passe på” andre så mye de vil. Det er sikkert godt ment, men det er også litt det vi opplever her i landet. Pekefingeren og at noen skal passe på at du holder deg innenfor det som er A4.

Rennesteinsfylla er ikke det samme som å ta seg et glass på byen. Det stilles alt for ofte likhetstegn mellom alkohol og fyll. Det må vi jobbe med. For alkohol kan være kultur. Se på akevitten, den norske sideren der kvaliteten begynner å bli veldig bra, samt kvaliteten på håndverksølet som produseres landet rundt. Dette skal vi være stolte av! Vi vinner priser for beste brennevin i utlandet, men produsentene kan ikke skryte av det. Det er ikke lov.

Jeg har selv gitt ut et produkt på Vinmonopolet som jeg ikke har lov til å fortelle folk om at eksisterer. Men det er en helt annen diskusjon. Kanskje får jeg ikke engang lov til å si dette jeg nettopp skrev? Jeg aner ikke. Kanskje er det reklame?

Å omtale alkohol som kultur kan man bare glemme. Å pare riktig drikk til riktig mat er en kunst. Går man på restaurant og bestiller drikkemeny kan man faktisk oppleve en helhet som man ikke nødvendigvis vil oppleve uten drikken. Dog skal det sies at drikkemenyen ikke nødvendigvis trenger å inneholde alkohol. Det finnes etterhvert gode alternativer for de som velger alkoholfritt. Bestiller du en alkoholfri meny serveres drikken ofte i samme type glass som drikkemenyen med alkohol. Det fordi et glass også kan gjøre hele forskjellen når man nyter god drikke. 

Jeg kom nettopp tilbake fra Dubai der jeg har spist og drukket veldig bra. Både alkoholfritt og med alkohol. Der serveres alt uten alkohol (også fordi Dubai er muslimsk og de har ikke lov å nyte alkohol) i vinglass eller stetteglass. Fordi det gir en bedre drikkeopplevelse enn kjøkkenglassene på hylla.

Men alkohol er skummelt til tider. Det er enkelte ting jeg er livredd for: Det er ruspåvirkede sjåfører i trafikken og stupfulle folk når jeg triller kofferten til flytoget på nattetid i helgene på vei til jobb i utlandet. Fulle folk er uberegnelige. Ja, for det er ufattelig mye fyll ute i gatene på nattestid. Men de har nok ikke vært på restaurant og spist smaksmeny med vinparing. Det kan jeg fortelle deg. De har heller ikke vært på vinbar og tatt et par glass. De har heller ikke vært på en av byens mange kvalitetsbarer. Folk som driver slike steder passer også på om du har drukket for mye. Du blir nektet servering hvis du er for beruset. Slik er det jo på alle serveringssteder. Problemet er nok heller hjemmefylla og det som skjer før og etter at folk drar på byen.

Nå har bransjen med Gvino Vinbar i Kristiansand som initiativtaker startet et opprop for å få endret alkoholreklameloven. Eieren av vinbaren, Natia Kurua poserte med et vinglass utenfor baren sin i sosiale medier. Da fikk hun refs og prikk i registeret. Glasset kunne inneholdt hva som helst, men det ble automatisk konkludert med at glasset inneholdt vin. Og hva om det gjorde det? Blir man da automatisk fristet til å drikke seg dritings? Slipper man alt man har i hendene og springer til vinbaren? Er det dette som skjer? 

At Helsedirektoratet leter med lys og lykte etter noen som bryter loven minner om tilstander jeg ikke ønsker å sammenligne med. Byen (nå snakker jeg om Oslo) renner over av steder som samler tomme vinflasker til pynt og som har tavle med oversikt over “dagens rødvin” osv. Men er det bare noen få som sjekkes? Er det en del steder som slipper unna med vilje? Snakker vi forskjellsbehandling?

Og hvorfor er det lov med fulle vinflasker, men ikke tomme? Er ikke en full vinflaske mer fristende enn en tom? Igjen: Hvor er logikken?

Helsedirektoratet er på jakt etter de som viser en eller annen form for alkoholreklame i sosiale medier og på sine egen serveringssteder. Tar du et bilde av en vinflaske eller vinglass og legger ut i SoMe og vinbaren eller produsenten tagges kan vinbaren eller produsenten faktisk bli straffet. 

Vil du bidra til å sette fokus på den underlige alkohollovgivningen vi har i Norge, kan du lese dette oppropet og signere. Link til signering ligger nedenfor teksten.

“Vi, representanter for hele drikkevarebransjen i Norge – fra restauranter, vinbarer, barer og importører til produsenter og distributører – ønsker å belyse de store utfordringene vi møter på grunn av dagens utdaterte regelverk for alkoholreklame. Alkoholreklameloven, som stammer helt tilbake til 1975, er laget i en tid da hverken internett eller sosiale medier eksisterte. At loven ikke har blitt oppdatert siden den gang, gjør at den i dag oppleves som urettferdig og lite tilpasset virkeligheten vi lever i.

Dette foreldede regelverket påvirker hele bransjen og gjør det vanskeligere for oss alle å drive på en måte som er relevant og synlig for publikum. Vi står allerede overfor tøffe tider med høye kostnader og sterk konkurranse, og de strenge og utdaterte reklamebegrensningene gjør det enda mer utfordrende for oss å overleve og vokse. Reglene skaper unødvendige hindre i en tid der små bedrifter er avhengige av digital markedsføring for å nå ut til kundene sine.

Helsedirektoratet mener at reglene er tydelige og likt håndhevet, men virkeligheten viser noe annet. Ofte slipper større aktører unna med handlinger som mindre bedrifter straffes for, til tross for at definisjonen av “reklame” er utdatert og lite fleksibel. Er det rimelig at vi risikerer straff for å dele bilder fra arrangementer der vin eller øl naturlig inngår i opplevelsen, eller for å vise frem et vinglass i hånden til en eier eller ansatt under et intervju? Dette speiler ikke den digitale hverdagen vi befinner oss i.

Det vi ber om er ikke en fjerning av alkoholreklameloven, men en oppdatering som tar hensyn til dagens samfunn. Sosiale medier og digitale kanaler er uunnværlige verktøy for små bedrifter i dag, og de strenge reklamebegrensningene hindrer oss i å vise frem produktene og tjenestene våre på en naturlig måte. Vi trenger klare, moderne retningslinjer som definerer hva som utgjør reklame, slik at vi kan operere innenfor trygge rammer uten å måtte gå på kompromiss med synligheten vår.

I tillegg må regelverket tilpasses en stadig mer flerkulturell bransje. Vi ser for eksempel at utenlandske sommelierer og ansatte må ta skjenkebevillingstesten på norsk. I en globalisert verden burde dette være mulig på flere språk for å sikre rettferdig tilgang til yrket.

Alkoholloven må gjenspeile det norske samfunnet slik det er i dag. Vi kan ikke fortsette med et regelverk fra 1975 som begrenser bransjens muligheter og kreativitet i en digital tidsalder. Det er på tide med en modernisering som sikrer rettferdige vilkår for alle aktører, både store og små. Vi ber derfor om din støtte til å oppdatere alkoholloven for en mer inkluderende og rettferdig fremtid for hele drikkevarebransjen.”

Opprop til signering: www.change.org/p/endre-alkoholloven