Mastreif – Oslos største matfestival er rett rundt hjørnet. Et samlingspunkt for lokalmatentusiaster, produsenter og nysgjerrige oslofolk som kan fylle posene med det beste av det beste fra Norge. Høsten er den aller beste sesongen for norske råvarer og på Youngstorget blir det torghandel den 19. og 20. september. Da kan du oppleve nærmere 100 lokalmatprodusenter fra hele Norge.
En fersk befolkningsundersøkelse fra SIFO viser at halvparten av nordmenn mener det bevilges for lite penger til landbruket, og at matproduksjon må vurderes som en strategisk ressurs – på linje med nasjonalt forsvar.
72 prosent er meget eller ganske bekymret for landets evne til å produsere nok mat i fremtiden.
85 prosent mener bonden er avgjørende for matberedskapen.
Problemet er bare at folk flest sier at de ikke nødvendigvis er klare for å betale for norskprodusert mat. 59 prosent svarte at de foretrekker norskprodusert mat selv om den er dyrere, men det er veldig få som er villige til å betale mye mer for norske matvarer. Her gjør man unntak for sesongvarer som jordbær og lammekjøtt.
Måltidsturisme
– Det er et stort uutnyttet potensial for landsbygda som turistmål, sier SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge i anledning en ny undersøkelse om mat- og måltidsturisme blant nordmenn, gjort i forskningsprosjektet FoodLessons.
– Smaken av stedet kan overføres til reiselivsnæringen gjennom regionale produkter og matretter, og videre til suvenirer, museumsaktiviteter, mat- og drikkeruter, aktiviteter og arrangementer, sier Bugge.
Jeg har spurt fire eksperter de samme spørsmålene
Spørsmål 1 : Hvorfor og hvordan bør vi satse på lokalprodusert mat med fokus på bedre helse, selvberging, fremtiden og rekruttering av yngre produsenter?
Kan noe gjøres med prisen?
Spørsmål 2: Hvordan kan Norge bli bedre på å selge seg som kulinarisk destinasjon, både for utenlandske og norske turister?
Anne Mette Johnsen, Stiftelsen norsk mat
Spørsmål 1 : Hvorfor og hvordan bør vi satse på lokalprodusert mat med fokus på bedre helse, selvberging, fremtiden og rekruttering av yngre produsenter?
Kan noe gjøres med prisen?
– Dette er jo sjela i matkulturen vår, det er mat og drikke som forteller historier, tar vare på vår nasjonale kulturarv, utfordrer oss til å lære noe nytt, og gir oss opplevelser vi husker, sier Anne Mette Johnsen fra Stiftelsen norsk mat.
– Pris trekkes ofte fram som en utfordring, men betalingsviljen er mer nyansert. Våre tall fra oktober i fjor viser at 80 prosent ønsker å prøve lokalmat, og 63 prosent velger norsk når de kan. Mange setter smak, kvalitet, opprinnelse og historie høyere enn pris. Det ser vi også i salget: Lokalmat og drikke økte både i volum og verdi i fjor – til tross for dyrtid og prisfokus.
For små produsenter er pris et krevende tema. De legger ned mye tid og arbeid, men har ikke samme mulighet til å presse kostnader som de store aktørene. Derfor er det viktig å styrke rammevilkår og markedstilgang, slik at betalingsvilligheten for kvalitet faktisk møter de produktene som har høy kvalitet.
Jeg mener lokalmat og drikke har tre nøkkelfaktorer for å lykkes:
1.Merkeordningene – Spesialitet og Beskyttede Betegnelser gjør det lett å velge og gir forbrukeren trygghet.
2. Tilgjengelighet – dagligvare og reiseliv må gi lokalmat plass både i hyllene og på menyen.
3. Matfestivalene – viser bredden, skaper stolthet og gjør lokalmat til en opplevelse som kanskje gjør at folk plukker med seg den osten neste gang de er i butikken.
– På årets Trøndersk Matfestival så vi betalingsviljen i praksis. Toddum Gård solgte for 240.000 kroner på tre dager, og mange av de 200 utstillerne meldte om rekordsalg. Det viser at når folk møter produsentene og får en opplevelse med på kjøpet, så er pris ikke den avgjørende faktoren, avslutter Johnsen.
Spørsmål 2: Hvordan kan Norge bli bedre på å selge seg som kulinarisk destinasjon, både for utenlandske og norske turister?
– Her har vi et stort uutnyttet potensial, sier Johnsen.
– Jeg vil trekke fram Beskyttede Betegnelser, Norges svar på de europeiske PGI-merkene. Turister betaler gjerne ekstra for å drikke champagne i Champagne – vi må få til det samme for sider i Hardanger, sodd i Trøndelag og rakfisk i Valdres. Lokalmat er ikke bare mat, det er kultur, identitet og opplevelse. Og utenlandske turister kjenner denne typen merkeordning, og vil betale for den.
Kort sagt: «Mat er en del av reisemålet. Når folk besøker Norge, skal de ikke bare se fjorder og fjell – de skal smake stedet også.»
Matstreif i Oslo er et godt eksempel på hvordan vi kan løfte fram mangfoldet. Vi håper årets festival viser mat- og drikkeinteresserte Osloborgere hvor mye spennende som finnes – og gjør Oslo til en spydspiss og et utstillingsvindu for hele av landet.
Bernt Bucher-Johannessen, Daglig leder i HANEN
Hvorfor og hvordan bør vi satse på lokalprodusert mat med fokus på bedre helse, selvberging, fremtiden og rekruttering av yngre produsenter?
Kan noe gjøres med prisen?
– Vi bør satse på økt lokalprodusert mat og drikke fordi det både øker mangfoldet av produkter vi kan ha glede av, bedre mulighet for generasjonsskifte og matberedskapen over hele landet, sier Bucher-Johannessen.
Hvordan kan Norge bli bedre på å selge seg som kulinarisk destinasjon, både for utenlandske og norske turister?
– Vi som jobber med å løfte fram lokale kulinariske opplevelser rundt i Norge, som f.eks sider og ost må bli enda flinkere til å samarbeidet og vi må ha et enda sterkere fokus på å virkelig selge opplevelsene. Her er samarbeidet med rett type turoperatører viktig.
Les mer: Derfor bryr jeg meg om lokalprodusert mat
Randi Ledaal Gjertsen, daglig leder, Bondens Marked
Hvorfor og hvordan bør vi satse på lokalprodusert mat med fokus på bedre helse, selvberging, fremtiden og rekruttering av yngre produsenter?
Kan noe gjøres med prisen?
– Siden Bondens marked startet i 2003 har vi sett at en økende andel av befolkningen er opptatt av hvor maten kommer fra og hvordan den er produsert. På våre markeder opplever bøndene at kundene anerkjenner kunnskapen som bonden har, både når det gjelder det dyrking av grønnsaker, det å ta seg av dyra og videreforedling av råvarene til holdbare produkter. I en mer usikker verden er det viktig å kunne produsere mest mulig av maten til egen befolkning, og da er vi som bor i byene helt avhengige av at noen har kunnskap om matproduksjon. Da må det også være mulig å leve av det, forteller Gjertsen.
– På markedene kan kundene si at de ønsker seg pølser av lammekjøtt eller geitemelk, og oppleve at bonden har med seg det som et nytt prøveprodukt på neste marked. Det gir større matmangfold og mulighetene er større hos små aktører som ikke trenger å passe inn i volumdrevne systemer.
Randi Ledaal Gjertsen fortsetter:
– Det å spise rene råvarer er bra for helsa, mens andre kunder er mer opptatt av å kjøpe mat som er produsert på en måte som ikke ødelegger jordkloden. I FNs debatt om matsystemer blir korte verdikjeder trukket fram og Bondens marked vises til som en av løsningen for å skape en mer bærekraftig matproduksjon.
Vi vil aldri kunne konkurrere med volumproduksjon, men kundene våre bidrar direkte til å holdene gårdene i drift.
Hvordan kan Norge bli bedre på å selge seg som kulinarisk destinasjon, både for utenlandske og norske turister?
Det er viktig å legge til rette for de turistene som er interessert i dette, det er lite interessant å få horder av turister til landet som knapt bidrar til lokal verdiskaping. Mye kan gjøres med tanke på koordinering av tilbud, deling av informasjon og samarbeid mellom små aktører som tilbyr ulike elementer som kan passe sammen. I noen regioner ser man resultater av arbeid som er gjort, men det er fortsatt mye å gå på, avslutter Randi Ledaal Gjertsen.
Les mer: Disse kommer på Matstreif
Landbruks og matminister, Nils Kristen Sandtrøen
Hvorfor og hvordan bør vi satse på lokalprodusert mat med fokus på bedre helse, selvberging, fremtiden og rekruttering av yngre produsenter?
Kan noe gjøres med prisen?
– Regjeringens satsing på matberedskap, økt selvforsyning og rekruttering til landbruket gir trygghet for framtida. Regjeringen har økt støtten til bønder med 75 prosent siden vi overtok i 2021. Det er bare Forsvaret som har hatt en større prosentvisvekst enn landbruket over statsbudsjettet siden 2021, forteller Nils Kristen Sandtrøen.
– Gjennomsnittsalderen for norske bønder er gått ned med nesten to år de siste to årene, og det har blitt over 1200 flere bønder under 40 år denne perioden. Vi trenger dyktige matprodusenter for framtida og disse tallene gir grunn til framtidstro.
Lokalmat og -drikke er en viktig del av matproduksjonen i Norge. Disse bedriftene bidrar med arbeidsplasser i distriktene og sørger samtidig for matmangfold og at lokale mat- og håndverkertradisjoner holdes i hevd.
Regjeringen har satt et nytt og ambisiøst mål for omsetningen av lokalprodusert mat og drikke på 25 milliarder innen 2035. I fjor var det 12,3 milliarder.
Landbruks og matministeren fortsetter:
– Etterspørselen etter både norskprodusert mat og lokalmat og -drikke er økende. Det er en positiv utvikling som viser at flere forbrukere får øynene opp for gode, norske kvalitetsprodukter.
Hvordan kan Norge bli bedre på å selge seg som kulinarisk destinasjon, både for utenlandske og norske turister?
– Norge har markert seg som en matnasjon, både hjemme og utenlands. Vi vil bidra til at Norge fortsatt skal utvikle seg som et land folk vil besøke og oppleve, blant annet på grunn av matkvaliteten, forteller Sandtrøen.
– Det er mange som bidrar for å vise frem hva Norge har å by på. Vi har alt fra gode restauranter, dyktige og kreative kokker, og lokalmat og -drikke av høy kvalitet som er verdsatt av matinteresserte turister. Vi har matfestivaler rundt om i landet, aktiv bruk av Beskyttede betegnelser, og store reiselivsaktører som løfter frem norsk mat som et del av sitt tilbud.
Et eksempel på arbeid som gjøres for å selge Norge som matdestinasjon er promotering av bygde- og landbruksbaserte reiseliv, og norsk mat og matkultur i utlandet gjennom Visit Norway, avslutter Landbruks og matminister Nils Kristen Sandtrøen.
Landbruks og matminister, Nils Kristen Sandtrøen kommer også på Matstreif fredag 19.september.
Mer om programmet på Mastreif her
Oppskrift: Lag Mini-taco med laks og “kålslå” med råvarer fra Matstreif.
Vi ses på matstreif!
Til info: De siste ukene har jeg satt fokus på lokalmat og matfestivalen Mastreif i samarbeid med arrangøren.
